Pilegrimsvandring på Gran Canaria

   
 
 
Av Bente Storsveen Åkervall
 
 
 
Camino de La Plata. Pilgrimsvandring Gran Canaria
 
     
 
 

Veien mot tilgivelsen

 
 

Fra Maspalomas og til Santiago de Gáldar, gjennom skogsslynger, stier, grusveier, “caminos realer”, samt en og annen etappe på asfalterte bilveier, gjennomstreifer vi en vandringsrute som så og si er ukjent for de fleste. Men denne ruten har likevel en stor religiøs betydelse. Det handler om “El Camino de Santiago”, pilgrimsveien på Gran Canaria. Å vandre her gir deg mulighet til syndeforlatelse på samme måte som den kjente pilgrims-vandringen i Galicien, nordvest på det spanske fastlandet.

I år 1965 gav Pave Johannes XXII pavelig dispensjasjon til feiringen av apostelen Jacob i La Parroquia (sognekirken) Santiago de Gáldar, på Gran Canaria,  med de samme privilegier som jubileumsåret i Santiago de Compostela.

Denne første annerkjennelsen år 1965, ble deretter renovert i neste Jacobs Hellige minnesår, som finner sted hver gang Apostelen Santiagos dag faller på en søndag. Dette fortsatte frem til 1992 da Pave Johannes Paulus II, bestemte at denne tradisjonen skulle vedvare for alltid (in perpetuum).

Denne religøse dispensasjonen, som for de fleste kanariere i dag er totalt ukjent, gir La Parroquia (sognekirken) Santiago Apostol i Gáldar privilegiumet å gi syndeforlatelse i plenum (kjent blant de pilgrimmer som vandrer i Galicia) til alle de som kommer den kanariske pilgrimsveien til dette hellige sentrumet.

 
 
       

Denne annerkjennelsen er det som har fått Turistmyndighetene på Gran Canaria til å redde den gamle vandringsledene til Santiago (Camino de Santiago), og binde dem sammen til en rute på 60 kilometer som strekker seg mellom Maspalomas og Gáldar. For øyeblikket er ruten gjenstand for forbedringer i form av ulike utbedringer og signalisering, noe som burde være helt ferdig innen neste sommer.

Vandringsleia er fantastisk vakker,og overfylt av endemisk flora. Vandringsveien er inndelt i tre etapper med ulikte vanskerlighetsnivåer. Å gjennomføre hver enkelt av dem, eller kun en utvalgt, er tilstrekkelig for å kvalifisere seg til Compostelaen, et diplom som bekrefter at du har gjennomført pilgrimsvandringen. Likevel anbefales det å ha gått hele vandringsledet for å på den måten å lære grundig å kjenne selve hjertet av øya, og ikke minst for å oppnå en åndelig renselse og komme nærmere det gudommelige.

De kanariske turistmyndighetenes ide er at den som er interessert i å gå pilgrimsleia på Gran Canaria ikke bare skal forberede seg åndelig, men også  i forkant  planlegge nøye selve ruten, og også booke overnatting i private, rustike herberger og pensjonater i fjellet før man legger ut på vandringen. Dette kan man bl.a.  gjøre gjennom å konsultere web siden: www.grancanariafincas.com som innehar en lang liste over overnattings-alternativer langs ruten.

For å erfare en pilgrimsvandring gjennom “Camino de Santiago de Gran Canaria”, har Dag & Natt gjennomført en etappe på 6 kilometer, som strekker seg mellom Cruz de Tejeda og los Pinos de Gáldar. Og konklusjonen kan bare sammenfattes i ett ord; fantastisk!!!

Kastanjene, kanarisk salvie, urter, pinjetrær, breiner og gyvel fulgte oss langs vandringsveien, sammen med gamle vulcaner og århundrer av erosjon.En natur og en utsikt du ikke hadde en aning om at eksisterte på ferieøya Gran Canaria.

La caldera de Tejeda, Bentayga fjellet, og den mektige Roce Nublo med sin voktende ordensbror, tegnet etterhvert landskapet og var helt ulikt starten på vandringen. Langs den etappen av pilgrimsleia vi valgte å gå,ble i også fotfulgt av Tenerifes Teide (Spanias høyeste fjell) som viste seg fra sin beste og mest synlige side, mens vi på den annen kant kunne skimte Agaete og Las Palmas.

 


ETAPPER


1.Den første etappen av pilgrimsleia er mellom Maspalomas-Ayagaures-Tunte, der man finner Songnekirken San Bartolome (parroquia del Aostol San Bartolome). Denne etappen er på 27,70 kilometer og innebærer rundt 8 timers vandring. Denne første etappen regnes som den mest slitsomme av de totalt 3 etappene, både på grunn av lengden og stigningen opp til Degolloada de la Manzanilla (1.161 m.o.h.). Underveis på denne etappen går man blant annet gjennom naturreservatet Pilancones og La Caldera de Tirajana.

2. Den neste etappen tar deg fra Tunte via Degollanda de la Cruz Grande til Llanos de Garanon og videre till Cruz de Tejeda. Denne etappen regnes for å ha en middels vanskerlighetsgrad. Distansen er på 15,17 kilometer og vil ta ca. 6 timer. Denne ruten tar deg gjennom sølvveien (camino de la Plata) og opp til Cruez de Tejeda der du finner Paradoren som er et ypperlig hvilested og kulturelt samlingspunkt.

3. Den siste av de tre etappene går fra Cruz de Tejeda, via Pinos de Galdar til Santiago de los Caballeros. En distanse på totalt 30,4 kilometer,men med en relativt lav vanskerlighetsgrad. Denne distansen renger man med å tilbakelegge på 7 timer. Her passerer du blant annet Montana de los Moriscos og Monanon Negro. En fantastisk flora og lukt langs vandringsveien gjør den spesielt attraktiv.

 
       
 
 

Så langt i år har 26 000 pilegrimer besøkt Sognekirken Santiago de Gáldar etter å ha vandret pilgrimsleia/leden over Gran Canaria

For håp, helse, arbeid og fred!
La Parroquia de Santiago Apóstel i Gáldar ble grunnlagt 1486. Hver lørdag under 2010 kl. 12.00 holder de pilgrimsgudstjeneste. Vanlig gudstjeneste holdes alle dager (untatt tirsdager) kl. 19.00 Søndager og Helligdager holdes gudstjeneste (misa) kl. 09.00 - kl.11.00 - kl.19.00
Kyrkan i Galdar Gran Canaria
 
 
PILEGRIM Pilegrim

Fenomenet er kjent fra flere religioner, og er innen enkelte, som islam og bahai, i utgangs-punktet regnet som en plikt for troende. Målet for en pilgrimsferd kan være et hellig sted, som for eksempel Jerusalem eller Roma for kristne, eller Mekka for muslimer.

Det kan godt være en spesiell begivenhet, som en helligkåring eller en spesiell religiøs festival. Tradisjonelt har det vært vanlig å se på veien til målet som en helt sentral del av pilgrimsferden.

Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå målet.

Langs stier og veifarer, gjennom ulent terreng og høyt til fjells tok folk seg frem til kirker med relikvier etter helgener. Nidaros med Olavsskrinet var det fremste av de norske pilgrimsstedene, og det mest besøkte i Norge. Nordmenn dro også på pilegrimsvandring til andre land i Europa.

Pilegrimsvandringene varte helt frem til reformasjonen i 1537, da katolismen ble avskaffet i Norge.

I dag kan man ikke alltid si nøyaktig hvor middelalderens pilegrimer vandret. Veiene de fulgte var datidens ferdselsveien.

Pilegrimene holdt gjerne sammen i reisefølger. En dagsmarsj kunne strekke seg til tre mil for den som orket å gå så langt. Langs veiene fantes vertshus og herberger. De eldste overnattingsstedene var enkle og selvbetjente. Tradisjonen forteller om andaktskors, pilegrimskapeller og hellige kilder langs veien.

 
     
 

Hellig år feires hver gang den 25. juli, dagen til apostelen og pilegrimenes skytshelgen

Santiago faller på en søndag. I et hellig år kan du som pilgrim motta sydeforlatelse - jubileo- som tilgivelse for dine synder, uansett om din anger er ekte eller ikke. Benytt sjansen i år, for neste hellige år finner ikke sted før i 2021.

   
 
 
.....MER ARTIKLER....