Ferden går langs den sydøstlige delen, forbi alle tomatplantasjene, flyplassen og opp til øyas nest største by, Telde. Der besøker vi den gamle bydelen, San Juan med døperen Johannes kirke, og sine flotte hus fra kolonitiden.
Bydelen har nettopp fått en ansiktsløftning, og kan stolt vise fram sin flotte Plaza og kirkens nyrestaurerte klokketårn. Kirken er faktisk en av de eldste kirker på øya og ble bygget så tidlig som i 1483....eller det var da de begynte....de holder jo forsåvidt på enda... Ting tar tid, heter det jo, og betydningen av det er ganske tydelig her... Langs de brostenbelagte gatene finnes små barer og tavernar som byr på billige drikkevarer... Det bør vel nevnes at språkkunnskapene glimrer med sitt fravær her i området.
Vi forlater storbyen Telde og beveger oss inn på smale, svingete veier men naturskjønne omgivelser. Igjennom idylliske La Gotera-dalen, der flere av husene er grotter hugget ut i fjellveggen, og opp til et sted jeg er sikker på at få kjenner til: ATALAYA. Navnet betyr utsiktspunkt og det er lett å forstå når vi ser landsbyens beliggenhet. Den klamrer seg fast til en liten fjellknaus, og nesten henger utover La Gotera-dalen.
Her finnes et helt unikt keramikkverksted hvor det fremstilles kanariske bruksgjenstander på gammelt vis.
Teknikken er den samme som man har benyttet siden urbefolkningens tid, og her er det kun hender, stener og pinner som arbeidsredskap. Dette er souvernirer med sjel!! Ikke noe “Made in China” her!!
Bare 10 minutters kjøring fra Atalaya finner vi Pico de Bandama, og La Caldera de Bandama, Vulkanen og øyas mest kjente og berømte krater, Bandamakratret. Nede i kratret bodde det en mann helt fram til for et par år siden, og vi kan fortsatt se huset og åkrene hans. Fra toppen av vulkanen er utsikten enorm; hele den nordøstlige delen av øya kan man se herifra. Det finnes faktisk ikke et annet sted på Gran Canaria som har en så fantastisk utsikt, og det til tross for den forsåvidt beskjedne høyden : 569 m.o.h.
Her er det nesten utsiktsgaranti!!! Uansett værforhold!
Vi sirkulerer rundt vulkanen og ned til vindistriktene, for “Kjære Kanarielsker”: selvfølgelig drikker du spansk vin både her og hjemme, men visste du at vinproduksjon var den viktigste inntektskilde for mange kanariske familier i nesten 300 år? Og visste du at det fortsatt produseres vin her på øya? Og at produksjonen er i ferd med å øke for hvert år som går?
Om du ikke var klar over dette, så er ikke det så merkelig, for det er ikke lett å få fatt på
kanariske viner. De fleste restauranter og supermarked velger heller å satse sikkert på mer velkjente spanske merker.
I Santa Brigida derimot, er det kanarisk vin som gjelder. Her er en over 80 år gammel bar, hvor de eldgamle brødrene Juan og Manolo (som sikkert er 250 år tilsammen) serverer lokal vin og tapas..(geitost og spekepølse.. nam,nam) Dette er en opplevelse! Noe mer typisk kanarisk skal du lete lenge etter!
Folk elsker dette stedet, og folk elsker Manolo, som ser ut som en kanarisk utgave av Woody Allen, der han distre står i baren og prøver å henge med i alle bestillingene. God drikke er garanti for stemning, og det merkes godt etter besøket hos Juan og Manolo.
Glade og fornøyde fortsetter vi opp til San Mateo, området der vi finner de landlige hotellene på øya. Her kommer kanskje fremtidens turister kommer til å tilbringe deler av sin ferie ettersom alternative ferieformer nå er i skuddet. I dette området finnes et knippe gamle herregårder og herskapshus som idag er omgjort til hotell.
Vi har ikke tenkt og overnatte denne gangen, så vi drar til buffet-restauranten i byen for å innta et etegilde uten like. Her har de en usedvanlig god, fresh og delikat buffet, med kanariske retter, spanske retter, internasjonale retter, kjøtt, fisk, kylling, pasta, paella, noen ganger kanin eller geit(!..) I det hele tatt, en flott restaurant helt oppe i fjellheimen...1000 m.o.h.
Etter Lunsj tar vi fatt på hjemturen. Den går over det fruktbare området Tenteniguada og Valsequillo, som idag er mest kjent for sine mandeltrær. Og apropos mandeltrær, så minner jeg om mandelblomstringen som finner sted i januar og februar.
Det er en unik opplevelse! Gran Canaria er på denne tiden en blomsterprakt ikledd hvite og rosa blomster, og på denne reisen så ser vi fjellvegger dekt med farveklatter! Det bare MÅ oppleves!!
Ferden går så ned til kysten, og motorveien sørover. Utflukten er på en ca. 15 mil, og vi er tilbake rundt kl. 16.00.
Så vil du oppleve mitt Gran Canaria, en del av øya som ganske sikkert er ukjent for mange, med ekte kanarisk landsbyliv og genuine steder og få vite masse om det som foregår bak fasaden, så er du hjertlig velkommen til å følge med på denne reisen.
Solfyldte hilsner fra
Line Skauge Utfluktsguide. |