MØTE MED MONA JOHANSSON

 

 

Av Bente Storsveen Åkervall

 

Mona Johansson kom hit til Gran Canaria første gang vinteren 1972 på ferie sammen med sin familie. Og som mange andre ble de betatt av den solrike øya . De fortsatte å legge sine ferier hit ned og ble etterhvert også integrert i det spanske miljøet der de fikk flere venner blant den spanske bosettingen.

Mona var 21 år gammel, da hun i desember 1979 bestemte seg for å flytte hit ned for en lengre periode, etter påtrykk fra en spansk venn av familien. Hun hadde da allerede vært et halvt år både i England og Frankrike, og forberedte seg med et 3 måneders intensivkurs i spansk. Likevel visste hun ikke mer om Gran Canaria enn det hun tidligere hadde opplevd som turist.

Dagen etter ankomsten ble hun presentert for den spanske vennens barndomsvenn fra Madrid. Det ble kjærlighet ved første blikk og etter 12 års samboerskap fikk de sønnen Raúl (16) sammen. Dessverre gikk Luis bort etter lang tids sykdom da sønnen kun var 5 år gammel.

Etter et års tjeneste som sektretær på hotell Don Gregory i San Agustin var Mona Johansson allerede klar for nye utfordringer. Hun bærer fortsatt tydelige tegn på en innebygd rastløshet, nysgjerrighet , pågangsmot og masse arbeidsglede. Gjennom en kollega fikk hun høre om en sektretærjobb i et revisjonsfirma og søkte tjenesten umiddelbart. Det er på samme revisjonsfirma vi finner henne i dag, 28 år senere men som revisor, skatterådgiver og partner i selskapet.

 



 
 

Du ser unektelig spansk ut Mona, har du latinsk blod i årene ?

Nei, overhodet ikke. Jeg er født i Karlskrona, men oppvokst i sør-Sverige, nærmere bestemt Engelholm. Derimot har det vært en stor fordel for meg å ha et ”spansk utseende”. Underveis i min karriere har det ikke alltid vært enklet å være kvinne og i tillegg utlenning, men takket være mitt utseende har jeg på en måte druknet i mengden, og dørene har latt seg åpne. Samt at jeg på et halvt år lærte meg flytende spansk, som selvfølgelig også var en forutsettning for å lykkes.

Men for å jobbe for et revisjonsfirma må man vel ha en relatert utdannesle ?

Til å begynne med fikk jeg jobben som sektretær, ikke minst på grunn av mine språkkunnskaper. Men jeg har alltid vært veldig lærehungrig og begynte å nøste inn kunnskap som jeg bygde på med kursvirksomhet. Etterhvert tok jeg også min utdannselse her via korrespondanse ved Madrids universitet i 1982. Dermed gikk jeg fra å være sekretær til å bli revisor og skatterådgiver, og i 1988 ble jeg deleier i firmaet. På den måten har det bare blitt mer og mer arbeid. Vi er i dag totalt 4 deleiere, to som jobber på våre kontorer på Tenerife, samt meg og en deleier til her på Gran Canaria. Totalt er vi 16 personer ansatt her på kontoret, mens på Tenerife er de 28 ansatte fordelt på 2 kontorer.

 

 

 

Og jobb finns det til alle ?

Da jeg begynte å jobbe her hadde vi 12 bokføringsklienter, (foretak) samt 60 andre som vi kaller ”varios”, altså ikke faste firmaklienter. I dag i 2007, har vi 1500 firmaer som vi passer bokføringen for, skriver skatteblanketter etc., og ca. 4000 andre klienter.

Opplever du at vi er inne i en lavkonjuktur på Gran Canaria, det noen vil benevne som en turistkrise?


Jeg merker det jo via mine klienter. Når det er dårlige tider får vi vanligvis bare mer å gjøre, så for oss er det omvendt. Vårt jobb er jo å hjelpe folk, hjelpe dem til å betale sine skatteavgifter og å gjøre rett for seg på en så ”billig” måte som overhodet mulig. Samtidig skal vi forsøke å hjelpe slik at deres forretning fortsatt kan drives videre. På den måten må jeg sette meg inn i folks problemer, som i tilfeller der de tror at hus og hjem står i fare for å rives med i en eventuell konkurs. Da må vi evt. føre over huset på barna, sette opp ekteskapsforåd etc. Så er det vanskelige tider har vi mye, mye mer å gjøre, nettopp fordi vi må forsøke å finne løsninger i mye større utstrekning. Mange råder vi også til finne en ny vinkling på sin forretning, nye målgrupper , nye partnere eller helt enkelt forsøker å finne kreative løsninger tilpasset den enkeltes forutsetninger.

Men absolutt merker jeg at tidene har forandret seg. Vi har i dag en del fortvilte klienter som i ordets rette forstand gråter og ber oss hjelpe dem med løsninger , andre bokføringssystem, forandre ansettelseskontrakter , i det hele tatt dra ned på konstnadene etc. for overhodet å kunne overleve. Mange har også måttet legge ned sin business helt, og det er fremfor alt tyskere og i bar- og restaurantbransjen om man snakker i generelle termer. Et stort problem som tar død på mange småforretninger er uten tvil de store hotellene som har alt inkludert. De som klarer seg er de som har en egen nisje i markedet, et spesielt produkt og ikke minst et spesielt klientell. Dessuten er det veldig avhenging av i hvilket område du har din forretning eller restaurant. Meloneras området er et av de stedene som de færreste har problemer, på tross at lokalleiene er skyhøye. I Playa del Ingles stenger hver og hverannen i de tidligere så populære kjøpesenterne som f.eks. Cita som for 20 år siden kanskje var det mest prestisjefylte handlestedet i turistsonen. Et annet eksempel er shoppingsenteret i San Agustin som jobber veldig bra på vinterhalvåret, mens det på sommeren står helt øde. Så det er som sagt veldig avhengig av hvor du har din forretning eller restaurant.

Har du generelt mest utendlandske klienter ?

Jo, ca. 75 % er utlendinger. Bortsett fra skandinaverne har jeg fremfor alt alltid hatt mest tyske klienter.

Er det en tilfeldighet, eller velger de bevisst deg fordi du er utlending ?

De fleste sier at de velger meg fordi jeg er svensk og kvinne. Ofte får jeg høre at vi kvinner jobber bedre og er mer troverdige. Mange tyskere har også uttalt at de stoler på svensker generelt. Vi svensker lurer jo ingen, vi er oppvokst med at ting skal går riktig for seg. Dessuten har det selvfølgelig med språket å gjøre, jeg snakker jo flytende tysk hvilket er ytterligere en årsak til at mine klienter føler seg tryggere og mer tatt hånd om. Og fornøyde klienter genererer alltid nye klienter, og har man fått bra renomé i et gitt miljø, så rekrutteres nye klienter derfra hurtig.

Du har tilbrakt hele ditt voksne liv på Gran Canaria. Mange som kommer hit som unge finner seg kanskje ikke helt til rette før det har gått mange år. Men du klarte bare i løpet av et par år å være fullkommelig etablert. Snakket spansk, hadde spansk sambo, og var på full fart opp karrierestigen i et totalt spanskt miljø. Hvordan ser du tilbake på denne tiden ?

Det har vært et utrolig spennende liv. Et på mange måter et selvstendig og tøfft liv. Som nevnt var det utfordrene nok i seg selv, bare å være kvinne og dessuten utlending. Jeg fikk jobbe dobbelt så mange timer og prestere mye bedre resultater enn mine mannlige kollegaer for å nyte samme respekt. Dessuten kom utfordringen med språk, kultur og midt oppe i det hele ganske omfattende studier, alt dette i tillegg til selve jobben naturligvis. Det handler om mange år med 15 timers arbeidsdager. Og så har jeg jo vært alenemamma under store deler av min sønns liv i tillegg.

Men jobben har alltid vært like utfordrende og det synes jeg fortsatt i dag. Hadde det ikke vært for min idrettsinteresse og min avhengighet til tennis hadde jeg aldri kommet ut av kontoret til tider. Du vet at alle som kommer til meg har sin egen historie sammensatt av ulike konstellasjoner og partnerskap. Særbo, sambo, dine barn og andres barn, ulike partnerskap og forretningsrelasjoner. Ingen historie er den andre lik. Jeg dumper daglig ut i nye utfordringer og ikke minst gjør det jobben alltid like interessant. Her handler det aldri om rutine. Dessuten kommer mange for at de har et problem som de fortvilet vil ha hjelp med. Og kan jeg da ved å stille en ”diagnose” og systematisere alle de løse tråder min klient har slik at han får oversikt og føler seg lettet, ja da er det en tilfredstillese så godt som noe for meg også.

For meg er det dessuten viktig at de som kommer hit for å jobbe og drive en forretning, skal kunne konsentrere seg som det de skal gjøre. De skal ikke behøve bekymre seg om papirarbeide og nye lovgivninger til høyre og venstre. Slike trivialiteter er det vi som er eksperter på, som skal ta oss av.

Hvordan er ditt første møte med en klient ?

Om du kommer til meg fordi du skal åpne en ny business, så bruker jeg sammenligne det med det som foregår i en katolsk kirke. Du skal bikte deg for meg, og jeg skal ta imot deg med respekt og taushetsplikt. For hvis du ikke er åpen og ærlig med din hensikt og dine tilganger og relasjoner, da kan jeg ikke hjelpe deg 100%. Ut fra hva du forteller kan jeg råde deg til det som vil være med fordelaktig for deg og det foretak du skal drive i forhold til skape et selskap, i forhold til import, skatt, arv etc.

Føler du at folk har ærlig hensikter når de kommer til deg ?

Nå med så mange års erfaring kan jeg nok til 95% fortelle om personen foran meg er ærlig eller ikke. Og jeg er jo overhodet ikke tvunget til å jobbe for noen, så skulle jeg med den menneske kunnskap jeg har i dag , føle at noen bare vil bruke meg til å skjule en illegal virksomhet, da skulle jeg nok ganske raskt og spontant avvise vedkommende.

Er det stor forskjell på revisorer, i forhold til fleksibilitet ovenfor klienten ?

Loven kan selvfølgerlig tolkes på ulike måter. Og om din revisor har tolket loven 100% rett, det vet man ikke før man har en skatteinspeksjon. Vår innstilling er i alle fall å være strenge og harde ovenfor våre klienter slik at vi utøver det ansvar vi er pålagt, og anser at det alltid kommer klienten til gode. Men det er klart man kan ta en diskusjon med klienten om hva som kan bokføres og ikke, det skjer til stadighet.

Tør man nevne begrepet svarte penger ?

Svarte penger finns overalt og kommer alltid å finnes i alle land. Derimot har det blitt mye mindre etter at pesetasen forsvant og euron lansertes.

På Kanarieøyene snakker vi om RIC-penger. Er det til fordel eller ulempe anser du ?


RIC er altså en lovlig mulighet til å benytte en stor del av gevinsten i et firma til å gjøre nye investeringer , vanligvis innen de nærmeste 4 årene. Dette høres i utgangspuktet veldig forlokkende ut fordi man får legge til side opp til 80% av gevinsten til investeringer uten å betale skatt for pengene. Dette var jo helt fantastisk når det ble innført i 1994. Men som alltid når kanarisk skatteforvaltning gir noe, så må man se bak kulissene. De som var raskt ute gjorde fremfor alt store skattefrie investeringer i nybygging av hoteller etc. Man skal også vite at RIC var noe som også ble autorisert av EU-parlamentet. Dette ble utvilsomt en stor fordel for de som kastet seg på dette når det var helt nytt. RIC investeringene hadde en tidsbegrensning som ved hver forlengelse har blitt pålagt stadig strengere restriksjoner, og i dag er det et ganske begrenset fenomen med mange rammebetingelser.

For turistsamfunnet her nede ble resultatet til å begynne med at man bygde en masse nye hoteller for RIC penger og dermed fraflyttet tidligere turistsoner og overlot gamle hotellanlegg til sin egen skjebne. Det har resultert i at visse områder i turistsonen har blitt utdødende mens man istedet har bygd opp helt nye områder. Det er først de senere årene at man har kommet på at man også skal få bruke RIC-penger til å renovere, fornye og modernisere gamle hotellkomplekser og forretningsbygg. Dette har i mange tilfeller kommet for sent, da eierne av små og gamle hotellkompleks i dag ikke har gått med overskudd på flere år, og heller ikke har noe driftsoverskudd de kan investere i RIC. Ulempen med RIC har derfor vært det at man ble ”tvungen” til å investere i nytt istedet for å ivareta det turistsamfunn som allerede bestod.

Hva har du for råd å gi skandinaver ?

Jeg vil vel fremfor alt si til alle dem som tenker på å etablere seg på kanarieøyene eller i Spania generelt, at før de gjør noenting bør de ta kontakt med et profesjonelt menneske. Selv om de etterhvert velger å ta hand om en del papirarbeide selv, så er det utvilsomt mye tid og penger å spare på å orientere seg først hos et firma som oss, eller lignende. Problemet som vi ofte ser, er at folk som kommer til oss, kanskje allerede har bedrevet en virksomhet her nede i 2-3 år, og surret seg inn i et lite kaos av lover og regler der de har blitt bøtlagte, fordi de ikke har hatt de nødvendige kunnskapene. Mye unødvendig rot som kunne vært unngått om man hadde skaffet seg informasjon først. I tillegg til vanlige rutinekunnskaper sitter jo de profesjonelle og oppdateres til enhver tid på nye lover og regler som for menigmann nesten er umulig å ha oversikt over. Bare det å være resident i Spania innebærer en mengde forpliktelser som mange ikke er klar over. Hit kommer det folk som har hatt ”resicencia” i 2-3 år bare for at man skal få billigere vann, uten å tenke på andre konsekvenser av sin oppholdstillatselse. Ofte sitter man med masse konsekvenser av at man har gjort noe naboen har sagt man skal gjøre. Men hver enkelts situasjon er unik, og det som er rett for naboen behøver overhodet ikke være rett for deg, ut fra den situasjonen du sitter i. Det blir som å gå til doktoren, man må få en ”diagnose”, og ut fra den kan behandlingen først anbefales.

Ellers vil Mona Johansson bare si en ting til dem som har bestemt seg for å flytte til Gran Canaria, for en kortere eller lengre tid; GRATULERER !!! – Dette er det beste stedet på jord! I stedet for å gå hjemme i snødrev, slaps og mørke, så kan man altså bytte ut alt sammen med et herlig klima, lys og varme. Samt spanjoler som har den fantastiske egenskapen med å være behjelpelige, uten å forvente noen ting tilbake, sier Mona og slenger tennisracketen over skuldrene før hun forlater sitt skrivebord fullt med nye utfordringer!

 

 

 
 
.....MER ARTIKLER.....