Leopoldo Emperador
-En kanarisk kunstner som har satt varige spor i Norge gjennom sin tolkning av Peer Gynt
Av Bente Storsveen Åkervall
[email protected]
Leopold Emperador Han hadde lest deler av Peer Gynt, men kunne ikke hele historien.

Han hadde gjennom sin far fått et forhold til Edvard Griegs musikk. Likevel vekket det hans kunstneriske konkurranseinstinkt da han kom over en liten notis i den spanske avisen El Pais i 2005. Det norske eiendoms- og investeringskonsernet Selvaag utlyste en internasjonal skulptur konkurranse til det som er Norges eneste utendørssamling med skulpturer viet et skuespill av Henrik Ibsen. Bidragene var ment å komme fra internasjonalt anerkjente kunstnere.

Leopoldo Emperador som aldri hadde vært i Norge, gikk straks i gang med sitt kreative arbeid. Han valgte seg scenen med Anitra i tankene, høvdingens datter som Peer Gynt forsøker å forføre da han blir forretningsmann i lyssky forretninger på Marokkokysten, og vandrer gjennom ørkenen, møter Memnonstøtten og Sfinxen, blir beduinhøvding og profet, og forsøker å forføre beduindatteren Anitra, da han ender som gjest på galehuset i Kairo hvor han blir hyllet som keiser.

Leopoldo Emperador hadde en gang latt seg fasinere av boken “The Perfumed Garden” av Shejk Nefzaoui, et arabisk , erotisk litterært verk. Han erindrer seg sterkt en vakker scene fra boken der det foregår en pikant konversasjon mellom et
par beskrevet i samme omgivelser som da Peer Gynt forfører Anitra. Illustrasjoner fra Nefzaouis bok gir han inspirasjon til å skape Anitras dans.

Den middelaldrende Peer Gynt har levd et liv i rikdom og nytelse, uten å ville forplikte seg til annet enn det som tjener ham selv best. Uhemmet erotikk og materiell velstand har vært hans hovedinteresser. I stykkets fjerde akt står han økonomisk og menneskelig omtrent på bar bakke. Men når han møter Anitra, danser hun slik at Peers erotiske lyster også denne gang får ham til å glemme alt annet.
Leopoldo Emperador har nå sett kvinnens erotiske dans på netthinnen. Han går straks i gang med en utforming av sitt bidrag. Han er fornøyd med resultatet, men blir likevel meget overrasket da han etter kort tid får til svar at han i første omgang er utvalgt til å sende en skulptur til Norge og delta i konkurransen. I tillegg til det positive svaret blir forundringen over den norske korrektheten like stor. I tillegg ble han gitt 2.500 euro til utførelse av en “modell” som blir sendt til Oslo.

Formålet med konkurransen er å få frem de beste utkastene til figurative skulpturer – egnet til utplassering i boligområder – basert på scener fra Peer Gynt.

Gleden er stor da han får beskjed om at han er en av de utvalgte. At nettopp den kanariske kunstneren, som for de aller fleste nordmenn er totalt ukjent har vunnet fram med sin tolkning av Anitras dans. Nå skal den mer enn 3 meter høye skulpturen lages på riktig, støpes i bronse og plasseres sammen med andre skulpturer i et norsk parkområde.

Løren- der skulpturer illustrerer et skuespill

Selvaag Gruppen har lange tradisjoner med bruk av skulpturer til å forskjønne omgivelsene. Deres kunst- og skulpturinteresse har tatt mange retninger, blant annet gjennom etableringen av Peer Gynt-parken på Løren utenfor Oslo, der selskapet også står for boligutbyggingen i området. Her finnes det i dag 20 spennende og flotte skulpturer om illustrerer diktet “Peer Gynt” av Henrik Ibsen.

Leopoldo Emperador ble meget imponert etter sitt møte med Ole Gunnar Selvaag, som med sitt sterke kunst engasjement ønsker å glede både beboere, besøkende og ikke minst kunstnere. Ole Gunnar Selvaag er en av eierne i Selvaag Gruppen og

initiativtagerne av konkurransen, i tillegg sitter han med i juryen. Han forteller Leopoldo Emperador om familieselskapet som ønsker å gi tilbake til samfunnet i form av kunst, noe av det samfunnet har gitt dem gjennom muligheten til å tjene penger.

Filosofien, kulturen og landet fasinerer Leopoldo. Han har hele sitt liv forsøkt å overleve på kunsten. Denne intuisjonen, den indre skapergleden som må få utfoldelse.


Jeg kunne ikke blitt noe annet sier Leopoldo, da vi treffer ham i hans kreative verksted lengst ut i havneområdet i Las Palmas. Jeg begynte på arkitektstudier, men sluttet etter et år og gikk over til “Bella Arte”. Det var tøffe tider den gangen, francismen hadde tatt strupetak på innflytelse og kreativitet. Dessuten levde vi avsides rent geografisk sett. Vi ble en revolusjonær klan med unge kunstnersjeler og sterkt engasjement. I dag kan jeg med erfaring si at en kunstner begynner å få et eget språk etter 40 års alderen, mens det nesten alltid er de unge som får mye oppmerksomhet. Med andre ord er det alltid noe å kjempe for.

Leopoldo som politisk er meget kritisk, har tidligere avstått fra de fleste kunstkonkurranser begrunnet et mistenkt politisk manipulasjon i bakgrunnen. Han har hatt et behov for å markere sin uenighet og uavhengighet. At han kunne nå helt fram i en konkurranse i et annet land der han var total ukjent som kunstner har gitt han øket styrke om selvtillit som artist. Hensikten med konkurransen oppfattet han som distingvert og nobel. Og det imponerte han enda mer.

Leopoldo Emperador beskrives som en kunstner med en teknisk og eksperimentell unikhet. Han har en lang historie innen visuell kunst, grafikk, skulptur, offentlige utsmykning og monumenter. Siden hans første separatutstilling i 1976 på Casa de Colón i Las Palmas (Columbus museet) har han hatt en rekke individuelle- og gruppeutstillingen. Han har fått flere prestisjetunge utmerkelser og hans skulpturer er en del av det offentlige rom på mange steder. Han er også i dag tatt opp som medlem i det kongelige kanariske kunstakademiet.

Peer Gynt med musikk av Edvard Grieg. Peer Gynt er det mest kjente norske teaterstykket gjennom tidene, og blir fremdeles spilt over hele verden, både i klassisk nasjonalromantiske og i kunstnerisk eksperimentelle oppsetninger. Dikteposet er språklig mesterlig, inneholder komplisert psykologi og rik symbolikk, men har likevel en lett tilgjengelig ytre handling. I det « er et dramatisk dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1867 og uroppført som skuespill på Christiania Theater i Christiania 24. februar 1876 filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske».[1] Både fortellingen, som delvis foregår i et norsk bondemiljø på 1800-tallet, og beskrivelsen av hovedpersonen, storløgneren Peer Gynt, har vært med på å forme bildet av tradisjonell norsk kultur og nordmenns oppfatning av seg selv og det typisk norske, enten det er sneversyn eller utferdstrang.

Peer Gynt-parken Peer Gynt-parken er en skulpturpark på Løren i Oslo, anlagt for å hedre Henrik Ibsen. Peer Gynt-parken er en monumental presentasjon et en av Henrik Ibsens mest kjente skuespill, Peer Gynt, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse.