|
| |
KUNST FOR LIVET
- av Pepe Dámaso |
|
Pepe Damaso
 |
For Pepe Dámaso er kunstens tilgjengelighet uhyre viktig Som en moderne samtidskunstner er man samfunnsorientert, og derfor blir kunsten ofte et kritisk uttrykk, en provokasjonon av det sskjer rundt oss, sa Pepe Dámaso da Dag&Natt gjorde et intervju med ham for et par år siden.
- Diskusjonen tar overhånd, politikerne får sitt. Gran Canaria har vokst uten tom anke på ivaretagelse av natur, kultur, opprinnelse og historie. Pepe er ikke nådig, og insisterer på å få det på trykk. Som kunstner har han valgt å bli ”profet i eget land”, han har valgt å la Gran Canaria, men også de andre kanariske øyene få en sentral plass i hans skapelse. Han føler en så stor kjærlighet til sin opprinnelighet ”su tierra” og skuffelsen over dem som ikke har maktet å formidle det samme gir ham stor frustrasjon. Betong og mur har i så mange tilfeller fått vike plassen for det som er vakkert for øyet, det som skaper livskvalitet såvel for den fastboende som for den besøkende på øyene.
Symbolet for 50 år jubilieumet
Nå har Pepe Dámaso igjen latt seg inspirere, men også lokke av politikerne til å formgi et varemerke som skal symbolisere at det nå har gått 50 år siden turismen kom til Gran Canaria. Pepe, med en stor omsorg for å ivareta lokal kultur har ønsket å gi dette symbolet gratis til markeringen av jubileumet som skal markeres under hele 2012.
Pepe har selv mange minner fra tiden da sørsiden av øya kun var en gyllen kyststripe, med en krøttersti av vei som førte ned til fyrtårnet i Maspalomas. Underveis var det kun noen tomatplantasjer å skue. Ingen kunne dengang i sin villeste fantasi tro at 50 år etter skulle dette bli tilholdsted for masseturismen i Europa.
Ivrig spør han om hva jeg synes om symbolet for turismens jubileum. Han gestiklulerer og forklarer ivrig sin fantasifulle komposisjon av duer (palomas) som Maspalomas kysten (Costa Maspalomas). Jeg kan ikke la være å assosiere hans kunstsymbol med et blyinnfattet bilde, et kirkelig smykke, nesten noe hellig.
Det er spennende, spennende roper han og viser fram en modell av prosjektet. Kanskje vi kunne lage det i farget glass, hvilken strålende idè sier han generøst og stråler av iver.
Pepe Dámaso elsker Norge
Pepe
Dámaso har alltid latt seg inspirere av Edvard Munchs kjente maleri ”Skrik”. Ivrig viser han oss skisser han tegnet allerde på 60-tallet. Likevel var det en søndagstur i parken, med hunden ”Gofio” som skulle gjøre at han en dag fikk en utstilling i Oslo med nettopp en serie malerier tyderlig |
|
|
| |
inspirert av Munchs ”skrik”. Det var et tilfeldig møte med den norske konsulen i Las Palmas Gry Rustad, og hennes gode venn Per Haug som driver Galleri ARCO i Oslo som satt Pepe Dámaso på ideen. Dámaso er kjent for sin produktivitet selv med en mengde jern i ilden, og før samme år var omme hadde utstillingen i Oslo funnet sted.
Helt fantastisk, sier Pepe Dámaso og høyer og senker stemmenivå i takt med at han fakter og gestikulerer. Reisen til Oslo var simpelten helt fantastisk. Jeg elsker nordmenn, skriv for all del det sier han nå i oppreist stilling og med en vokabulær styrke som får oss til å hopp i stolen. Også så fantastisk vertskap !!
I neste øyeblikk prater vi om den norske akvavitten. Han simpelthen elsker norsk akvavitt. Slik er Pepe Dámaso, et fyrverkeri av en personlighet, energisk, øyne som vitner om tilstedeværelse selv om fortellingene hopper som små lopper i historien. Dessuten er han så fasinerende generøs i sin personlige, såvel som sin kunstneriske uttrykk. Han har en tiltrekkningskraft som kun et spontant menneske kan ha. Uttrykket, følelsene kommer hulter til bulter, likevel så naturlig – akkurat som livet selv. Det kommer mye latter og glede under møte med Pepe, men det kommer også tårer, tårer for alt livet gav men tok tilbake. Det oppstår en takknemlighet for at det finnes mennesker, utvalgte mennesker som har fått en gudegave i å billedlig kunne uttrykke livet. Pepe Dámaso velger å kalle sin kunstform – kunst for livet !!! |
| |
| |
|
|
|
|
| |
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
