På besøk hos Cáritas - den katolske kirkens bistandsorganisasjon Av Bente Storsveen Åkervall [email protected] Caritas Europa er et nettverk av Caritasorganisasjoner i Europa. Nettverket består av 49 medlemsland. Caritas Europa er også en av syv regioner i den verdensomfattende Caritas Internationalis. Caritas Europa har aktiviteter relatert til fattigdom, sosial eksklusjon og ulikhet, migrasjon og asyl i Europa. Internasjonalt jobber Caritas Europa med humanitærhjelp og internasjonalt utviklingshjelp i hele verden. Caritas Internationalis (CI) er en konføderasjon av 165 katolske hjelpeorganisasjoner, som opererer i over 200 land og territorier verden over. Caritas-nettverket er dermed et av de største humanitære nettverk i verden.  CI ble opprettet i 1924 og har hovedkontor i Roma. Vi slår av en prat med Rosa Masek som er øverste ansvarlig for Caritas på sørsiden av Gran Canaria, og som har invitert oss med henne på jobb. Vi møter henne i lokalene til CAIPSHO, som er en del av Caritas, men den eneste i sitt slag på sørkysten av øya. Chaipos er et dagsenter for husløse (gente sin hogar), hvor de kan komme daglig å få frokost samt en varm lunsjservering. Her finnes ogås profesjonelle som følger opp den enkelte i et forsøk på å få de tilbake i arbeid og rehabilitering slik at de igjen kan ha råd til å skaffe seg tak over hodet. Her finnes også muligheter for å dusje og vaske klær for de som må sove under åpen himmel. Dette dagsenteret ligger i San Fernando, på ovensiden av Playa del Ingles, men skal dekke inn behovet fra San Agustin til Mogan. I tillegg til senteret for husløse, driver også Caritas en innsamlings- og utdelingsenhet i hver eneste katolsk kirke (Parrocia) i området. Her samler man inn brukte klær og leker, som man igjen deler ut til de trengende. Man kjøper også inn tørrvarer som folk får utdelt etter behov. Etter å ha spist lunsj med en gjeng hyggelige mennesker som lar deg få et innblikk en noe spesiell hverdag, men som mest skiller seg fra din egen når det kommer til ettermiddagen. Mens de går ut i bilen, eller parkbenken kan du låse opp døren til ditt eget hjem. De forteller deg gjerne om et liv som ikke ble slik de hadde forventet, eller om et liv de hadde, som plutselig gjorde helomvending. Men de ber instendig om ikke å bli tatt bilde av. Håpet om et annet liv finnes der fortsatt, da vil de ikke for alltid være heftet ved at de engang tilhørte de husløse. Kanskje finnes det også noen der ute de ikke vil skal få vite om deres triste sjebne. Etter lunsjen hjelper alle til å rydde opp, mens Rosa Masek lar seg intervjue; Hvor mange mennesker kommer hit daglig? Vi har mellom 30 til 40 personer som daglig får frokost og varm lunsj hos oss. For tilfellet ligger vi jevnt på 30 innskrevne. Hvem er det som kommer hit? Som individer er de alle totalt ulike og bærer på helt ulike historier i livet. De fleste er menn. Det de har felles er at du ikke har et bosted, dvs. de bor ute i naturen, i fjellhuler, trappeoppganger, fraflyttede lokaler eller sover evt. i en bil. Det er spanjoler, men også en stor del utlendinger. Man skal ha i tankene at det er behagligere å være uteligger på Gran Canaria enn lenger nord i Europa. Vi har også stadig tilfeller av turister som kommer hit i kortere perioder. De har kanskje vært utsatt for noe kriminelt, har mistet alle sine eiendeler og har ingen som spontant kan sende dem penger til hjemreise. De behøver vår hjelp i kortere eller lengre periode før de får kontroll over situasjonen og sitt liv. Vi har også en og annen med metale problemer, og andre som behøver medisinering. Rosa Masek, ansvarlig for Càritas.  presten i den katolske kirken i San Fernando Sosionomene Raquel Garcia Guedes og Katia Santana Mejías . Kan hvem som helst komme hit? Vi sier aldri nei til noen. Men det kan hende vi henviser dem til andre sosiale hjelpeinsitusjoner etter å ha samtalet med dem. Her kreves det at man er totalt rusfri og ikke kommer påvirket av alkohol, da blir man henvist til senteret for rusavhengighet om man ønsker hjelp. Man skrives inn i vårt system og kan komme daglig hit og dusje, vaske klær og få mat. Man skal heller ikke motta pensjon, arbeidsledighetstrygd eller annen sosialhjelp som overstiger et visst beløp. Kan man også få sove her om natten? Nei, så absolutt ikke. Senteret åpner på morgenen og serverer frokost. Ved lunsjtid serverer vi varm mat, og kl. 15.00 stenger vi dørene for dagen. Skulle det være en meget prekær situasjon der noen må ha tak over hodet, som f.eks. i forbindelse med en postoperasjon situasjon, kan vi evt. leie et rom til 20 euro på et pensjonat her i nærheten. Det er viktig å overholde normer og regler selv i vanskelige situasjoner, fordi du til enhver situasjon har med sterkt trengende mennesker å gjøre og passerer du grensene vil vårt system lett bli kaotisk og falle sammen. Hvordan drives senteret? Senteret drives på statlige tilskudd, donasjoner og velledighet. For øyeblikket har vi 30 frivillige som jobber her, meg selv inkludert. Vi har to ansatte sosionomer som hever en minimumlønn. Raquel Garcia Guedes og Katia Santana Mejias jobber med hver og en av de som kommer hit til senteret. Hver og en får åpnet en ekspediente og blir fulgt opp av i form av samtaler. Her kjenner man til hver enkelts historie og bakgrunn, og ut fra den enkeltes forutsetning jobber man med å finne et sted å bo, og ikke minst et arbeid som er grunnlaget for å kunne leie seg et tak over hodet. Mange kjenner heller ikke sine sosiale rettigheter og behøver profesjonell veiledning i så måte. Den daglige, varme lunsjen doneres helt og holdent av hoteller og restauranter i kommunen som gir et uvurderlig bidrag. Og det er slett ikke snakk om overblivne rester. Her får vi tilsendt smakfull og god mat, på lik linje med den maten gjestene på restaurangen og hotellet opplever. Frakten hit står Røde Kors for. I november fikk vi en sjekk på 6 000 euro overrakt av Hospiten Clinica Roca som var hovedsponsorer til et fantastisk gateløp i San Agustin, der de donerte 5 euro til oss for hver eneste person som stilte opp i løpet. Arrangementet var iscenesatt av en svensk organisasjon (Los Suecos). Det ble en folkefest uten dets like, mer enn 1000 påmeldte og sårt trengte penger til oss. Her deltok turister hånd i hånd med kanarierne for et felles formål og en hyggelig byfest, med solidaritet som fortegn. Nå håper vi det samme kan gjentas til neste år. Har dere hatt en økning i antallet etter krisen? Nei, egentlig ikke her hos oss. Mange av de som ikke lenger har et arbeid og ikke kan betjene sine lån med den følge at de blir kastet ut av sine hjem, flytter ofte inn hos familien. Det betyr at de har et sted å lage mat, men ingen midler å kjøpe mat for. De kommer da til en annen avdeling av Caritas der de får utdelt matvarer og eventuelle klesplagg etter behov. Her har vi derimot sett en betydelig økning. Som praktiserende lege i det offisielle systemet ser jeg mange konsekvenser av dette. Mange gamle mennesker kommer til meg med sterke depresjoner fordi barn, barnebarn, ektefeller og mange andre familiemedlemmer har flyttet hjem igjen. Hjemmet blir uholdbart, du sitter tilbake ribbet for intimitet og egenrådighet, samt lider under støy og mas til døgnets alle timer. Dessuten rekker ikke din lille pensjon til forhøyde telefonregninger, matutgifter, strømregninger etc. Samtidig som du ikke verken har hjerte eller autoritet til å kaste ut dine egne barn. Situasjonen blir uholdbar! 2 frivillige kvinner som hjelper til med matserveringen. Opplever du at folk blir permanent i denne situasjonen, eller finns det håp? Jeg opplever definitivt at mange kommer seg ut av denne miserien. Minst 75% av de som kommer hit, kommer seg videre etter en periode med støtte og hjelp. Våre sosionomer gjør en fantastisk jobb, og mange finner etterhvert ut av den mørke sjebnen og kommer seg videre i livet. Mange av de som kommer hit er flinke mennesker som av ulike anledninger har fått en alvorlig knekk i livet. Mange er menn som har blitt skilt, og med det har de mistet hjemmet og kontakten med barna. De går inn i en depresjon som fører til en følelsesmessig blokkering, og minster de i tillegg jobben er ikke veien lang til oss. Det betyr ikke at med litt moralsk støtte og gode samtaler kan vi få livsgleden og energien tilbake. Dessverre har vi den store arbeidsløsheten imot oss, slik at de som får jobb kanskje bare blir kontraktert for en kortere periode, eller kun noen timer i uka. Da strekker ikke lønnen på 3-4 000 kroner i måneden til at man kan leie seg et sted å bo. Finns det bosteder å oppdrive? Ja, det gjør det til en viss grad. Vi ser også at mange leier ut rom, slik at for 2 000 euro i måneden er det mulig å få tak over hodet. Mange kjellerlokaler og boder uten lys, vann og ventilasjon er også mulig å oppdrive. Mange som i perioder finne et tak over hodet, har ingen kokemuligheter der de bor, og må dessuten bære vann med seg herfra eller fra de offentlige dusjene på stranden. Og det er jo bedre enn ingenting! Men for å betale 200 euro i måneden, så må du tjene 200 euro i måneden! Finns det ingen økonomisk hjelp å få? I Spania får du arbeidsledighetstrygd (paro) om du mister jobben. For hvert år du har vært i jobb, har du rett til 4 måneders arbeidsledighetstrygd, men ikke mer enn 2 år tilsammen. (Har du ikke vært i jobb fullt ett år, har du ingen rettigheter). Deretter kan du få ca. 400 euro i sosialhjelp, om du oppfyller visse kriterier. Men det er en hjelp som maksimalt gis i 21 måneder. Deretter er det stopp – da får du ikke mer hjelp! Hva er det største problemet til folk som kommer hit? Bortsett fra en trist historie i bakgrunnen, er det ofte frustrasjonen over ikke å få jobbe. Mange menn var tidligere i byggningsbransjen. De er ufaglærte og har ingen papirer på det de kan. Mange er også mellom 40-60 år, dvs. for gamle for arbeidsmarkedet, men likevel for ung for å få pensjon og faller dermed mellom to stoler. Mange synes også at det er forbundet med skam å komme hit, og jobber selv veldig aktivt for å forsøke å finne seg et arbeid. For menn er det ofte vanskligere enn for kvinner. Kvinner er mer fleksible og kan få noen timers husarbeide, stryking, barnepass etc. Kanskje er man også mer engstlig for å gi en mann som er uteligger et arbeide. Men jeg kan love at vi kan gå god for menneskene som vi har her hos oss. Om noen behøver hjelp til hagearbeid eller restaureringsarbeid er det bare å ringe oss, så skal vi anbefale rett mann for jobben! Her er det mange å velge mellom. Edle mennesker som fortjener en ny sjanse i livet, og som mer enn gjerne vil gjøre rett for seg. Ønsker du å hjelpe? Banco Sabadell Konto nr. 2090 5707 95 0200087591 Caritas del Sur: Tel. 928 76 27 13