 |
|
Dette er en naturopplevelse av de helt store og spesielt nå på denne tiden av året. Mandeltrærne står nemlig i full blomst!!
For dere som har vært her en tid så fikk dere sikkert med dere uværet som herjet øyene i midten av desember. Dette var selvfølgelig ganske kjedelig for de turister som var her da, men for dere som er her nå, så kan dere få oppleve et sjeldent grønt og frodig Gran Canaria, for nå har virkelig øya vår ikledd seg sin vakreste prakt.
Vi legger turistsentraene bak oss, og begir oss oppover mot Fatagadalen der vi passerer kanariske palmer i hopetall og ser kamelene som står og venter på sin daglige spasertur.
Landsbyen Fataga ligger lengst inn i dalen, og herifra snirkler veien seg opp i fjellveggen mot San Bartolome, eller Tunte som landsbyen også kalles. Vi tar en frokoststopp før vi kjører inn i San Bartolome, nyter en bocadillo, (de typiske spanske baguettene med ost og skink) og en nypresset papayajuice...eller hva nå maven må behage... Herifra har vi flott utsikt over den lille landsbyen Santa Lucia, der det er stor festivitas på Luciadagen eftersom det er Lucia som er landsbyens skytshelgen.
Vi fortsetter igjennom selve San Bartolome, og sirkulerer igjennom øyas desidert største vulkankrater der kaktuser dekorerer veikanten og utsikten er såpass at vi kan se helt ned til den sydøstlige kystlinjen.
Vi forlater krateret ved 1300 meters høyde og fortsetter veien mot Ayacata, et av de største distrikt for mandler. Her er fjellveggene nå dekt med rosa og hvite mandelblomster, jeg tror ikke en gang blomstringen i Hardanger kan måle seg med dette! Vi kjører i gjennom blomsterhavet og folk måper av beundring! Bare dette er verdt denne reisen!!
Men alt har sin ende, og vi må ta farvel med mandeltrærne. Men tro ikke at landskapet blir mindre spennende av den grunn. På toppene er det nemlig dype pinjeskoger som dominerer, og plutselig befinner vi oss i noe som minner om skandinaviske skoger. Fra sol og strender i syd og opp til skandinaviske omgivelser i løpet av et par timer, hvor ellers i verden er dette mulig?
Vi har kommet oss inn til hjertet av øya og der oppe, på nesten 2000 meters høyde, åpenbarer seg for oss hele den grønne og frodige nordsiden! Hvilket skue! Det er
vakkert, og vi bare MÅ ta en fotostopp. Landskapet rundt klippen Roque Nublo er fasinerende, det beskrives så treffende av den spanske forfatteren Miguel de Unamuno; En forstenet storm!! Og ute i horisontenten, bare få kilometer fra der hvor vi befinner oss, ser vi naboøya Tenerife som ser ut til å flyte på skyene...
For oss skandinavere, naturelskere som vi er, så er dette virkelig en stor opplevelse!!
Imponerte over de store kontrastene vi har sett, fortsetter vi noen minutter lenger fram i veien, til Cruz de Tejeda. Der tar Lucia imot oss. Hun byr på kanariske godsaker: Den velkjente honningsromen, den kanariske mandelkaken som vi bare elsker og tørkede frukter i alle varianter. På markedsplassen møter vi alltid gamle Don Jose som tusler rundt med sin trofaste følgesvenn, eselet Margarita. Begge håper de på at noen turister vil ta en ridetur på eselryggen. (Jeg tror forresten at Margarita håper det bare blir et foto...hun ser litt sliten ut, stakkar.) Vi foretrekker hestekrefter framfor eselkrefter idag, så vi går ombord i bussen og tar fatt på nedstigningen mot nordsiden. Det er Valleseco som er neste mål, og da er det tid for lunsj. Restauranten serverer kanarisk husmannskost og husets grønnsaksuppe eller Potaje Canario er blandt de beste av sitt slag. Restauranten henger i fjellveggen med nydelig utsikt utover øyas religiøse senter, landsbyen Teror.
Efter lunsj har vi to muligheter; vi kan besøke Teror eller Firgas. Begge byene er verdt et besøk. Teror fordi det er det religiøse midtpunkt hvor vi har øyas mest besøkte kirke, La Basilica del Pino som huser øyas skytshelgen, Pinjemadonnaen. Firgas fordi byen har en unik hovedgate med flisemalerier over alle kanariøyene og flisbelakte benker, en for hver og en av kommunene på øya. Dessuten har Firgas også en flott utsikt utover Atlanterhavet.
Uansett hvilket alternativ som velges, så kan jeg garantere at begge landsbyer lett sjarmerer enhver besøkende.
Dagens siste besøk finner sted i kystbyen Arucas. Her besøker vi den elegante haven til Grevinnen av Arucas. Dette er et mekka for botanikkelskere. Her er det planter fra fjern og nær, pappegøyeblomster, julestjerner store som trær, palmer i alle varianter, avocado, kaffebønner og selvfølgelig bananer. Vi befinner oss nemlig i Gran Canarias største banandistrikt, og etter et besøk her, så vet dere alt som er verdt å vite om bananer.
Returen går fra Arucas, mot Las Palmas og derifra blir det motorveien tilbake til sydsiden. Vi har da lagt bak oss en strekning på ca 20 mil og beregnet ankomst til hotellene er ca. klokken 17.00.
Det er utrolig hvor mange inntrykk man sitter igjen med etter denne reisen. Folk som bare har sett sydsiden av Gran Canaria kan umulig forestille seg at det virkelig finnes så enorme kontraster på et så lite område. For dere skal vite en ting: Folk som kommer hit og tilbringer hele sin ferie på sydsiden, de har slett ikke sett Gran Canaria. Det er det som vi opplever på denne reisen som er det ekte, det autentiske og det virkelige Gran Canaria.
Hjertlig velkomne skal dere være.
Solfyldte hilsner fra
Utfluktsguide.
|
