| |
|
|
Greske myter og Dionysos
I den tidlige greske antikken var mytene og gudetroen sentral for menneskene, og mye av det religiøse og mytiske stoffet var kjent for folk flest. Grekerne trodde på skjebnen, og de forestilte seg at gudene kunne gripe direkte inn i menneskers liv, slik mange av mytene og historiene forteller om.
Den unge greske mannen Narcissos var vidunderlig vakker, og mange ble forelsket i ham, men han avviste alle.
Han kunne ikke elske andre enn seg selv. Nymfen Ekko forelsket seg i ham, men Narcissos lot som om hun ikke eksisterte. I sorg svant Ekko hen, og til slutt var det bare stemmen igjen av henne. Gudinnen Nemesis syntes synd på Ekko og straffet Narcissos for hans forfengelighet. Hun kastet en trolldom over ham som gjorde at han ikke klarte å rive seg løs fra sitt eget speilbilde i vannet. Jo mer han så på seg selv, desto mer betatt ble han. Hele dagen lå han og stirret i vannet, han verken spiste eller sov. Han ble stadig tynnere, og til slutt døde han. Gudene gjorde ham om til en blomst som heter narsiss (påske- og pinselilje). De vakre blomstene vokser ofte ved vannkanten, og de henger med hodet som om de ser på speilbildet sitt.
 |
|
Innerst inne i en korridor, men en litt luguber stemning i et nesten nedlagt kjøpesenter med assosiasjoner til virksomheter som ikke tåler dagens lys, finner vi nordmannen Per-Egil Ramsøy.
Han åpner sitt atelier, med store veggdekkende vinduer ut mot turismens bakside. Den alltid tilstedværende, kanariske solen smyger seg likevel inn i lokalet og gjør Ramsøys verksted til et trivelig oppholdsrom, for de som liker å leke seg i leire og farger.
Rommet er fylt av staffelier med ferdige oljemalerier som om et par dager skal heftes av sine blindrammer, rulles inn og fraktes til Gamlebyen i Fredrikstad.
-En venninne av meg fra hjembyen har gitt meg et tilbud om å stille ut i hennes lokaler. En unik mulighet jeg ikke kan la gå fra meg, sier Per-Egil. Det blir hans første utstilling i Norge. Åpningen skjer den 27. november.
Etter mange småjobbe innen kokkeyrket på Gran Canaria, har han tatt det store steget. Han forsøker å leve på sin kunst som tidligere har fått vike for mer inntektsbringende aktiviteter.
- Det er først nå etter nesten 10 år at jeg begynner å få litt oppmerksomhet rundt det jeg holder på med, men om jeg kan dedikere all min oppmerksomhet slik jeg selv ønsker vil den nærmeste tiden utvise.
Per-Egil Ramsøy forteller at han koser seg i det gode været på Gran Canaria, og han kan alltids ta en deltids jobb i servicebransjen om det røyner på. Dette er grunnen til at han regelmessig besøkte øya fra begynnelsen av 80-tallet og etter hvert bestemte seg for å flytte hit for godt.
Når det gjelder det kunstneriske miljøet er han noe mer reservert.
- Det finnes få eller ingen gallerier å stille ut sin kunst, og det er svært få som ønsker å gjøre noe for miljøet. Nederst på en allerede nedprioritert liste, ligger vi utlendinger, sier han enkelt. Du blir rett og slett møtt av et ikke-eksiterende kulturliv, som du egenhendig må blåse liv i selv, ved hjelp av oppsøkende virksomhet og solidaritet med andre likestilte. Denne fremgangsmåten tar tid og krever hard jobbing.
Nå kan han fortelle om en opprettet kunstnergruppe i Mogan kommune der han blant 11 andre kunstnere er delaktig. Kunstnergruppen kaller seg PAN ( Professional Artists Network) og har månedlige møter der man utveksler erfaringer , gir hverandre råd og tips og ikke minst henter inspirasjon.
Skal noen berømmes må det være søramerikanske Emilio Musquera, som jobber med fremming av lokal kultur i Mogan Kommune. Han har egenhendig stått på for å skaffe oss lokaler egnet for utstillinger, og ikke minst for at mer penger skulle bevilges. Han stod på så til de grader at han etter en stund ble til besvær for kommunen, og med det oppsagt, sier Per-Egil oppgitt.
Ellers vil han nevne byen Ingenio som gjør mye for å fremme kunst- og kulturliv i alle former. I alle fall mye mer enn andre, sier han. Kanskje det er der man skulle bodd?
Per-Egil Ramsøy har valgt en veldig realistisk stil i sine malerier. En kunstnerisk virkelighetsskildring. En stil som blir dømt meget hardt og er tidvis enormt arbeidskrevende, ifølge kunstneren selv.
- Når du annonser at noe er realistisk, ja da må det være tilnærmet virkeligheten, sier han forklarende. Realisme i hverdagsspråket er synonymt med ”virkelighetssans”. Motivene derimot er ikke realistiske, selv om gudenes kropper er gjengitt med dynamisk realisme.
- Jeg her dessuten en tendens til å male inn mange elementer, og det fordrøyer arbeidstiden jeg legger ned på hvert maleri, sier han.
Ramsøy mener det er vanskelig å selge oljemalerier.
- I dag vil folk helst kjøpe abstrakte bilder med fengende fargesammensetninger som matcher interiøret. De dømmer ikke kunsten, men skal fylle en ledig plass over sofaen med noe som står i stil med interiøret. Det er stor forskjell på å finne et publikum som vil kjøpe kunst, og et publikum som er ute etter å handle decor.
Per-Egil er opptatt av mennesker og kropp. Da han begynte i lære hos den kjente tyske, kunstneren Eva Traumann, fikk han beskjed om å begynne å tegne igjen. Velger man realistisk anatomi, må proposisjonene være pinlig riktige, og tegningen må ligge stødig. Mange av hans motiver er avkledde menn. Når han selv poengterer at det er lettere for folk flest å henge opp en naken kvinne på veggen, enn en mann, har han i grunnen utlevert alle gode grunner for et dårligere kommersielt ståsted.
Men Per-Egil maler det hans kunstneriske sinne forteller ham. Mye inspirasjon finner han i gresk/romersk mytologi – noe som for øvrig er tema for utstillingen han skal sette opp i Norge om få dager.
- Selv om jeg har gått i lære i 3 år tar det lang tid å finne sin egen stil. Når stil og uttrykk er funnet skal det utvikles, med andre ord er man alltid på vei et sted, sier Per-Egil. At jeg er utrolig fasinert av mennesker , anatomi, sinnsstemninger og uttrykk har alltid fulgt meg. Det har aldri interessert meg å male en seileskute på åpent hav eller et landskap, sier han og viser oss mange av bildene som viser mannlig guddommelighet.
Malingen er for meg også en meditasjon og en form for terapi. Å uttrykke seg med oljefarger på lerretet gir en indre ro som gjør at den nødvendige psykiske tilstedeværelsen får stor plass, sier Ramsøy. Derfor er motsetningen det å jobbe med leire, gjerne en tilflukt når uttrykket på staffeliet går i stå. |
|
- Å jobbe med leire er fysisk og lystbetont, sier Per-Egil. Men jeg er ingen pottemaker! Også keramikken brukes som kunstuttrykk i form av relieffer, maskuline engler, juglete, maksimalistiske gjenstander som gir meg rom for stor utfoldelse. Jeg liker utfordringer, og jeg liker den gode tilfredsstillelsen når ting blir slik du hadde tenkt deg. Kreativiteten kan gjøre seg så mange utslag. Jeg er jo egentlig utdannet kokk, et yrke som ikke minst har fått lov til å leve opp til utrykket ”kokke kunsten” og er i en spiselig form, mange ganger et kunst utrykk vakrere og mer fasinerende enn mye annet. Selv om min kokkekunst i dag begrenser seg til alle kjøkkenredskapene du ser jeg bruker i leiren, sier han og smiler.
Så snart maleriutstillingen i Fredrikstad er over, vil Ramsøy sette opp en utstilling på Restauranten OK i Playa del Ingles.
- Den vil hovedsakelig bestå av keramikk, sier han og ønsker alle velkommen til en titt i desember. Ellers holder han alltid sitt verksted åpent for besøkende den første søndagen i måneden.
Fredrikstadmannen Per-Egil Ramsøy har sitt verksted i kjellerne på Nilo senteret ved politistasjonen (La Comisaria de Policia ) i San Fernando. Den første søndag i måneden holder han “åpent verksted” for besøkende.
Du kan se hans keramikk utstilling på restaurang Ok i Playa del Ingles i desember.
Eller besøk ham på www.per-egil.com [email protected] |
|
|
