av Bente Storsveen Åkervall
 

Blant sagmugg og støv, i noe som tilsynelatende ser ut som et allment kaos, finner vi Mich Radlovacki gjemt inne i et lite lokale i San Agustins shoppingsenter. Mannen, som ikke liker å eksponeres til daglig, men som vi vet har en jernkontroll på det han holder på med legger ned site hånden på verket som til Påsketider skal bli den nye utvidelsen av restaurangen Adio Mare.

Mich er gift med Slavica og sammen driver de to av øyas mest kjente spisesteder. Slavica tar over der ektemannen slutter og er med sitt blide åsyn og herlige imøtekommenhet et kjent ansikt for de som gjennom snart 10 år kjenner deres fantastiske matkunst, service og atmosfære.

Jugoslavisk opphav
Som navnene avslører har de røtter og opphav fra tidligere Jugoslavia. Mich flyttet til Sverige allerede som barn, og var så vidt fylt 20 år da han sammen med sine 3 brødre tok over det konkursrammede Stadshotellet i Båstad i 1976. – Det ble min harde skole, sier han. Båstad var et ekstrem overetablert feriested med en 40-dagers sesong der man skulle knives om benet, og sjansen for å overleve med fortjeneste var veldig liten. Men prognosene til tross; vi overlevde i hele 5 år!

Flyttet til Göteborg
Det var under et forsøk på å etablere seg i Jugoslavien han møtte sin Slavica som var en ung student. Hun fulgte med til Sverige og sammen tok de over Hamnpuben ”Port Arthur” i Gøteborg, et sted med atmosfære i et røfft miljø. Etter 5 år gikk  drømmen om en jorden-rundt-reise bokstavlig talt ”opp i røyk” og mange illusjoner brast. Heldigvis hadde Mich og Slavica da investert i en pizzeria i sør Sverige sammen med familien. – Det skulle jo egentlig bli noe å komme tilbake til etter reisen, sier Mich mens Slavica helst ikke vil prate om reisen som aldri ble noe av.

Familien som nå ventet forøkelse flyttet til Hörby og etablerte seg der. Familien Radlovacki ble velsignet med en datter, og bare et par år etter kom også tvillinger til verden. Pizzerian viste seg å bli en suksess!



En drøm om å flytte til Gran Canaria
Likevel realiserte de en annen drøm, da de i 1995 tok med seg barna og flyttet til Gran Canaria. Tidspunktet viste seg å være perfekt, da eldstedatteren kunne begynne 1. klasse på den svenske skolen, og Mich etter kort tid fikk jobb på en restaurang på sørsiden av øya. – Jeg hadde dog en drøm om å finne et eget lokale og starte for meg selv, sier Mich entusiastisk. Det tok heller ikke mer enn ett år før så var tilfellet og restaurangen ”La Espetada” i Los Molinos i Playa del Ingles kunne begynne å ta form.

Restaurang La Espetada
At Mich  er en grunder har vi klart for oss ved dette tidspunkt. En mer ukjent side for det brede publikum er kanskje hans entrepenør egenskaper. Han er en sjelden håndtverker og kreativ sjel i kombinasjon med sterk arbeidsmoral, hvilket kanskje er den sterkeste ingrediensen i hans restaurangsuksess. Da La Espetada åpnet sine dører for 9 år siden var det inget hastverksjobb som lå bak. Konsept og interiør hadde han sakte men sikkert bygget opp med egne hender, og kun stolene folk skulle sitte på hadde han kjøpt ferdig.

       -Jeg hadde prøved ut ulike menyer og bygget opp interøret deretter. At den skulle hete La Espetada var tidlig bestemt. Skuffelen ble derfor stor etter en reise til Madeira som er utgangspunktet for den kjente grillspydd-retten ”Espetada”, som var selve inspirasjonskilden til konseptet. Kjøttbitene var for små, og kunne ikke tilbredes ved den tempraturen han ønsket for å kunne tilby en utsøkt smaksopplevelse. Navnet fikk likevel bestå, og vår ”estpetada” ble vår egen, uten nærmere tilknyttning til det man forbinder med Madeira.

Mita & Slavica
Ekteparet Mich & Slavica Radlovacki driver restaurangene La Espetada og Adio Mare
Takker sine stamkunder
Det skulle vise seg, at på lik linje med det meste Mich foretar seg; konseptet ble meget vellykket. I dag finns det ingen mulighet å få plass på ”La Espetada” uten å ha bestilt bord på forhånd. – Vi snakker om stamkunder som ringer før de kommer hit på ferie, og bestiller bord to til tre ganger under sitt opphold, skyter Slavica inn. For ikke å glemme våre kjære Britannia crew (nå TUI Nordic) som har holdt liv i oss siden første åpningsdag og som jeg regner som min familie, sier hun og stråler.

    
   -Mest overraskende er likevel våre spanske gjester som har adoptert oss som ”sin” krog og som er en fantastisk base å ha i en restaurangbedrift som svinger i takt med turiststrømmen, sier Mich. Det hører også til historien at ingen trodde på oss i begynnelsen, spesielt ikke på grunn av beliggenheten, sier han og refererer blant annet til sin kompanjong som hoppet av før restaruangen åpnet sine dører.

Åpner Adio Mare
For 3 år siden åpnet mulighetene seg for åpne en ny restaruang/pizzeria i San Agustin, også denne gang i kompaniskap. – Jeg ble overrasket over den relativt høye standarden i San Agustin og følte jeg måtte høye nivået på mine utgangsplaner da vi skulle etablere oss her, sier han. Kompanjongen trakk seg, og igjen stod han alene om å sluttføre det som i dag er den kjente Adio Mare restaurangen.

Utenfor ett bitte lite lokale i kjøpsenteret bygget han egenhendig en intim og koslig terrasse som viste seg å fort skape den lunheten publikumet i San Agustin ønsket. I tillegg serverte de en type pizza som ingen tidligere hadde smakt på øya, og det til noen meget attraktive priser. Folk gikk mann av huse!!! De måtte ha mer plass, også for å få en stabil økonomi i det hele!

       -For ett år siden fikk vi muligheten til å ta over 2 nye lokaler i tilknyttning til det tidligere og vi kunne bygge et riktig kjøkken. I og med det kunne vi samtidig begynne å tilby samme meny som hos ”La Espetada”, sier Mich og vi vet at jubelen har ikke latt vente på seg. Hele det nye lokalet (som ennå ikke har fått noe navn) har han også bygget selv fra grunden av. Det kan til mangt og mye minne om en engelsk pub og ingen tilfeldigheter råder. Veggdekoren har datteren laget av hans gamle vinylplater, og gjenspeiler hans gamle musikksmak som har gått i arv til datteren.

Utvider igjen
Nå kommer vi tilbake til utgangspunktet. Til Påske slår han ned veggen i den nye restaurangen og ”vips” der kommer det å stå enda et nytt lokale klart, med en herlig terrasse under åpen himmel og en uslålig utsik over havet. – Det dreier seg om opp til 50 sitteplasser til, sier han og viser oss 10-manns bordet på 100 kilo som han selv holder på å snekre. Selv vinhyllene snekrer han selv og får det hele å se ut som en gammel bodega i rustikk stil!

Slavica kan ikke få fullrost sin mann. – Han kan alt, sier hun. Han har en utrolig kreativitet og pågangsmot som er få forundt. Men vi vet at Slavica på mange måter er restaurangenes ansikt utad. Hun er utrolig sosial og utadvent, og gjør hva som er nødvendig for å tilfredstille sine kunders ønsker. Bak suksessen finns en hardt arbeidene familie har meget lange arbeidsdager og sjelden en fridag.

-      Drømmen er å trappe ned arbeidsbyrden, sier Mich. Og selv om det kanskje høres rart ut bygger vi ut, for å kunne trappe ned. Bransjen er slik at du må opp i et visst volum for å kunne få en økonomi i det hele, og forhåpentligvis har vi valgt rett strategi, sier han og virker noe betenkt.

Slavica og Mich er begge enig i at de tross alt har gjort det rette valget i livet. – Jeg vil bli gammel her på Gran Canaria sier hun og refererer til gode venner og nære relasjoner. Mich innrømmer at selv om han trives er Gran Canaria for ham kanskje forbundet med jobb og atter jobb. Snakker vi om alderdom og nedtrapping, forteller han om sitt feriested i Montenegro der livet tilbyr avslappning og fiske i en hverdag som tilsynelatende gir mer rom for hvile og ettertanke
 
 
.....MER ARTIKLER.....