|
Fra
Gjesvær til San Agustín- |
|
|
|
Av
Bente Storsveen Åkervall |
|
Trettifem kilometer nord for Honningsvåg.
Knappe 2 mil fra Nordkapp svinger du bilen til venstre og
kjører 2 mil mot vest. Her åpenbarer seg Gjesvær,
et fiskevær med knappe 170 innbyggere. |
Væreier Erling A.
Walsøe, leder for North Export AS i Gjesvær,
har bevisst ønsket å ta opp tråden
fra den gamle pomorhandelen og har i mange år
hatt et fruktbart samarbeid med russiske trålrederier
og andre deler av russisk kultur, kirke og utdanning.
Hovedproduksjonen i hans selskap ”North Export”
AS er saltfisk. – Fisket er grunnlaget for livet
på en plass som denne, sier Erling. Men man blir
ikke rik av å kjøpe og selge fisk. Det
er en tøff balansegang – færre båter
og stramme kvotereguleringer tatt i betraktning. Men
på en bra dag i sesongen produserer det opp mot
140 000 kg sei. Seien behandles og prepareres for salg
til Afrika, mens torsken saltes og selges til Portugal
og Spania. Ca. 5-10 % selges fersk til England, Danmark,
Tysklang og iblant Frankrike.
Det blir unødvendig å spørre om
han velger Bacalao på menyen her i Spania? –
Her gidder jeg ikke å spise fisk, det gjør
jeg 5 dager i uka hjemme i Gjesvær, sier Erling
til Dag & Natt. Kom til oss istedet, så skal
jeg servere mangfold og kvalitet fra naturens råstoffer
som folk aldri glemmer, sier han og forteller om sin
laksesuppe basert på villaks og en reinsdyrfilet
som smelter på tunga.
Det er ikke tilfeldig at Erling A. Walsøe frister
med kulinariske opplevelser. Selvfølgelig ønsker
de seg mer turisme. – Turismen er kun i sin spede
begynnelse, sier han. Vi jobber med å innrede
lekre leiligheter i havna og ikke minst jobbe med utviklingen
av fuglesafari. – Vi har faktisk en del spanske
turister som kommer oppover for å se Europas største
sjøfuglkoloni med mer enn 700 000 lundefugler
og stor havørnstamme. Målet er å
legge en fiberoptisk kabel med strøm og flere
kameraer ut til fuglereservatet slik at det kan innredes
opplevelsessenter i en gammel ”fiskebrygge”
inne i Gjesvær, med storskjermer som skal kunne
ta inn og følge fuglelivet på nært
hold og besøkende skal selv kunne zoome/velge
hvor og hva de vil oppleve “live”. Gjesværtappan
kan være gjenstand for verdifull forskning i regi
av Norsk Polarinstitutt og andre forskningsmiljøer,
basert på miljøet og utviklingen både
i Barentshavet og i lufta – ikke minst med bakgrunn
i petroleumsaktiviteten som ser ut til å utvikle
seg raskt i nærområdet. Sjøfugler
er en av de tryggeste indikatorer i så måte
til å måle miljøets tilstand. - Men
som alltid er det finansieringen som er den store utfordringen,
sier Erling. Men med en utvikling av turisme og forskning
sammen med dagens fiskeri på stedet, kunne vi
stabilisere fraflyttingen som selvfølgelig også
er en utfordring. I dag finns det 21 barn på skolen
i Gjesvær, likevel kan vi skryte av at barnehagen
som i dag rommer 6 barn og ble startet av 4 mødre,
går med overskudd og har gjort det fra dag èn.
Vi har også et fungerende postkontor og tar nå
over butikken som enda et ledd i å opprettholde
lokalsamfunnet. Faktisk er nå Gjesvær det
eneste stedet på hele Magerøya som har
alle viktige funksjoner intakt, nå når også
postkontoret i tradisjonell forstand forsvinner fra
Honningsvåg som er øyas sentrum.
De privateide og fredede Gjesværstappan er tre
meget spesielle øyer. Her finnes verdens nordligste
fuglefjell hvor to millioner fugl hekker. På øyene
er også en betydelig ørnestamme og rundt
Stappan svømmer sel og kobbe. Med ”Havsula”
arrangeres fuglesafari med innlagte fiskemuligheter.
Det fredede fuglereservatet på Stappan har mer
enn hundre fuglearter. Her er en av Europas største
lundefuglbestander. Disse trekkfuglene kommer tilbake
til nøyaktig samme dag og klokkeslett hvert år.
Krykkje, havsule, lomvi og skarv er ellers blant artene
som preger det yrende fugleliv på Stappan.
|
|
|
|
|
|
Erling A. Walsøe sammen
med sin kone Natalia på ferie i San Agustin. |
|
|
|
|
|
|
|
Kirken i Gjesvær |
|
|
|
|
|
|
|
båthavn i Gjesvær |
|
|
|
|
I 1997 overtok Erling A. Walsøe også kirken
i Gjesvær. Selv om kirken som alt annet ble bygget
etter krigen (1960) og drevet av Den Indre Sjømannsmisjonen
som ”fiskarheim”. Sjøfolk som kom
med båter fra Bergen og oppover fikk her et gudsord
med på veien, pakket inn i mat, varme og kommunikasjon.
Kirka ble brukt hele
tiden, fram til den dagen funksjonen forsvant og forfallet
kom for en dag. Folket ville bygge nytt, staten synes
det var for dyrt å restaurere, mens Erling satte
seg på bakbeina og innleda forhandlinger om
å kjøpe kirken. Kirken var for ham et
viktigt sosialt instrument og på en måte
”det sosiale lim” i miljøet på
et lite sted. Skepsisen var stor. Paradoksalt nok
var han ikke medlem av statskirken heller. Kanskje
ville han invitere andre trossamfunn til Gjesvær?
Etter en tenkeperiode på et år, kom han
igang med restaureringen. – Det har vært
en gudegave å få holde på med dette,
sier han. – Jeg har lagt opp til kollisjon på
innhold og stil. Det gir spennvidde og motsetninger
som skaper diskusjoner. På mine mange reiser
har det stadig dukket opp muligheter til å få
tak i kulturskatter. Vi har i dag historisk kirkekunst
blandet med samtidskunst, og ikke en fagmann har vært
med i restaureringen. I Gjesvær kirke finnes
kirkekunst helt tilbake til 1500 tallet. bla. gamle
bibler av utsøkt stand fra Karl XII datert
1703 og Kong Kristian IV datert 1633, sier Erling
stolt. Selv om kirken er privateid, drives den i statlig
regi med faste gudstjenester og høytider som
dåp, konfirmasjon, bryllup og bisettelse.
I tillegg til den spesielle kirken, har også
EAW innredet en meget spesiell ”Garage”
utsmykket med mye gammel og ny kunst, -et bygg i gråstein
som rommer den originale spisestua ”Garasjen”.
Her er mangt et stor taffel avviklet.
Kultur og ikke minst historie er begreper som står
sentralt i Erling A. Walsøes liv. – Det
handler om å ta samfunnsansvar, sier han beskjedent.
Videre fortsetter han å fortelle om sine planer
for et senter med samtidskunst, et samlingspunkt for
norske/russiske kunstnere. Han jobber aktivt for en
større forståelse og kommuikasjon over
grensene i nordområdene. Selv har han deltatt
i produksjonen av russiske dokumentarfilmer sammen
med statlig, russisk TV og ønsker seg flere
kulturelle samarbeids-og utvekslings- områder
med våre naboer i nord. Han har aktivt bidratt
til at skolebarn i Gjesvær har fått intensivopplæring
av russiske musikklærere, samt at barn og ungdom
bidrar og deltar aktivt i utvekslingsarbeid med barn
fra Kargopol, Nordkapps vennskapskommune i Russland.
Forståelse gjennom erfaring er det beste vi
kan gi våre barn, sier han.
I det hele tatt jobber han for en flerkulturell berikelse
, kunnskap og forståelse for vår egen
kulturarv som han anser bør være et fundament
, ikke minst for kommende generasjoner.
Erling A. Walsøe snakker ivrig videre om Pomor-kulturen.
Den viktige handelsnerven som ble borte etter den
russiske revolusjonen i 1917, og som skar over livsnerven
i nord. Deretter brente tyskerne alt i nord i 1944
og drev folk sørover, sier han og vektlegger
nok engang viktigheten i å bygge opp igjen forståelsen
for historien og det som ligger til grunn for det
vi driver med i dag. En del av hans engasjemang i
dag går derfor ut på å gjennom sine
mange reiser finne tilbake til gamle kulturskatter
av betydning for vår felles historie.. Han kan
bl.a. fortelle at han i dag arbeider for å bringe
”hjem” den mest komplette historiebeskrivelsen
(kartografisk) av skandinavia med bla. orginalkart
fra 1492, der Norge for første gang ble beskrevet
sammen med Skandinavia. Erling…..er ikke spesielt
opptatt av at museer skal være enerådende
når det gjelder kulturskatter. – Kulturen
skal ut blant folk, og de skal få sin historie
fortalt på ”folkelig vis” sier han.
Så for den som tar turen til Gjesvær vil
den storslåtte naturen og havets delikatesser
kun være en del av opplevelsen. Erling A. Walsøe
er en ivrig foredragsholder som mer enn gjerne deler
sin genuine intresse med dem som vil lytte.
Hva gjør da en mann som Erling A. Walsøe
på Gran Canaria? – I San Agustin på
Sunsuites Carolina har vi funnet et herlig pusterom.
De siste 5 årene har vi utøket vårt
opphold her og føler at dette er en kompromissløs
ferie, der rekreasjon, varme og sosialt familiesamvær
står i fokus. Tross alt kan det være en
utfordring klimamessig å bo i Gjesvær,
og vi som mange andre behøver å ladde
batteriene. Da er Gran Canaria et ideelt sted, sier
han til Dag & Natt. På tross av at vi kun
har fått en liten innsikt i det Erling A. Walsøe
driver med, påstår han seg å ha
mye fritid. Hans utrolige engasjemang forklarer han
lett med at: ”noe skal du bruke livet til”,
før han legger til at han har det utrolig godt
med en utfordring eller to, og at han tror at det
er få mennesker forundt å ha et så
rikt liv som han!
Med det sagt ønsker han alle velkommen nordover.
Etter å ha lyttet til denne nøkterne
og interessante mannen frister det ennå mer
å få treffe ham i sitt rette element. |
|
|
FAKTA:
Pomorene
er etterkommere av russere som begynte å slå
seg ned ved Kvitsjøen i middelalderen. (pomor
av russisk: de som bor ved havet) Byen Arkhangelsk ved
utløpet av elven Dvina var pomorens hovedstad.
Her lå det viktige fiskemarkedet, og dessuten
eksporthavnen for trelast. Havet dannet det viktigste
eksistensgrunnlaget for pomorene. De fisket torsk utenfor
Murmankysten og drev med selfangst, lakse- og sildefiske
på Kvitsjøen. Mange pomorer var skippere
og drev med handel. Utvekskling av informasjon og verdensanskulelser
har tradisjonelt vært for egen innsikts-økning,
for utvikling av egne territorier. Kjennetegnes av nøysomhet
og fredelig kunnskapssøken, ofte betegnet “fredelig
sameksistens”.
FAKTA:
Den russiske revolusjonen i som var en politisk
bevegelse i som endte med at den provisoriske som hadde
erstattet , ble kastet. Den førte til opprettelsen
av som varte til . |
|
|
Nordkapp
ligger på nordøstpynten av Magerøya,
på 71 10 24” nordlig bredde. Avstanden til
Nordpolen 2053 km, til Oslo 2147 km. Platået hever
seg 307 meter over havet. Litt lenger vest tøyer
den lave, mer uanselige Knivskjelodden seg 1500 meter
lenger nord, til 71 11 08”, men den ble aldri
det store reisemålet. Det var til Nordkapp alle
skulle. Oppe på platået skrev den første
kjente turist, den italienske presten Francesco Negri,
i 1664: ”Her står jeg nå ved Nordkapp,
ved Finnmarks ytterste spiss – ved selve verdens
ende. Her hvor verden slutter, slutter også min
nysgjerrighet, og jeg vender fornøyd hjem hvis
Gud vil.”
Siden har millioner fulgt i hans spor. Fra 11.mai til
31. juli kan man se midnattssolen på Nordkapp.
Med en gjennomsnittlig julitemperatur på 10 grader,
er her også gråværsdager, og ikke
alle får oppleve sitt reisemål i solskinn.
Det hindrer ikke turistene fra å strømme
til. Mer enn 200 000 i løpet av året.
Fastlandsforbindelsen til Magerøya, ble tidenes
største samferdselsprosjekt i Finnmark. Det omfatter
en av verdens lengste undersjøiske veitunneler
på 6,8 km med dypeste punkt på 212 meter,
to landtunneler, fire bruer og 17 km ny vei. Den kostet
over en milliard norske kroner og skapte en ny tidsregning
i Nordkapp da den stod ferdig 15. juni 1999.
Magerøya har 150 frostdøgn i året
og ligger utsatt til for vær og vind i subarktisk
sone. Det merkes når naturkreftene spiller opp
i Nordishavet. Vinterstormene kan sette stopp for mange
aktiviteter på land og hav. Det hender at øya
blir isolert fra omverden under langvarig uvær
om vinteren – både isolert fra sjø-,
luft- og landsiden.
Nordkapp ligger 150 km nord for tregrensen, så
her vokser nesten ingen trær, men det finnes omkring
200 ulike plantearter på Magerøya. Noen
av disse er sjeldne subarktiske planter – fjellkurle,
dvergarve, skredarve og purpurkarse. Sommer og høst
er landskapet preget av fargerike blomster og vekster
i naturens mangfoldighet, noe som kan virke overraskende
så langt mot nord. Selv mellom istapper lever
rødsildren sitt blomstrende liv. |
|
|
|
|
|