Siden dengang, og fram til i dag, har dette kolosseumet lidd under flere ulike forandringer. Siste gang teateret ble stengt for publikum, av blant annet sikkerhetsgrunner, var i år 2001. De kanariske filharmonikernes forening samt Operaens Venner fortsatte dog å bruke teateret fra til februar 2002, samme dag som undetaket løsnet og raste ned i salongen Saint-Saëns. Det førte naturligvis til en øyeblikkelig evakuering og stengning av Perez Galdos Teateret.

I 2003 , ble teateret og dens grunn erklært som kulturelt minnesmerke (BIC). Denne omstendigheten la grunn for den store ombyggning og renovering av teateret som har funnet sted de senere år. Prosjektet er ført under ledelse av Jose Luis Rodriguez Noriega, etter oppdrag fra arkitektene Agustin Juarez og Carlos Diaz.

I 2006, ble teaterets stiftelse grunnlagt, ledet av Rafael Nebot. Den 14. april 2007, åpnes igjen dørene til Perez Galdos Teateret i Las Palmas.

Hvem var Benito Perez Galdos?

Teateret i Las Palmas har fått sitt navn etter den kanariske romanforfatteren Benito Perez Galdos som ble født i Las Palmas i 1843. Han var barn nr. 10 av en militær oberst. Benito var et reservert barn, spesielt interessert i kunst, musikk og litteratur. Etter at en kunsine flyttet til Las Palmas ble han så emosjonelt engasjert, at hans foreldre besluttet i 1862 å sende ham til Madrid for å studere jus. Han leste med grådighet alt han kom over at europeiske realismeforfattere, og med spesiell andektighet Cervantes.

Perez Galdos avla juridisk embetseksamen i Madrid, men kom hele livet kun til å egne seg til sitt forfatterskap. I 1886 ble han av utenriksminister Praxedes Mateo Sagasta utnevnt til delegert for Guayama distriktet i Puerto Rico. Han besøkte aldri distriktet men hadde en person som holdt han underrettet om hendelsene i distriktet der han representerte befolkningen.

I 1897 ble han valgt inn i Real Academia Española, det konglige spanske akademiet. I 1907 ble han representant for det republikanske partiet i det spanske parlamentet.Sitt liv tilbrakte han mest i Madrid, Toledo og Santander. Han besøkte også England, hvis kultur og litteratur han satt stor pris på. I sin prosadikting hadde han berøringspunkter med Charles Dickens , hvis realisme Perez Galdos gjorde om til den spanske genrens festivitas. Han var en av de fremste prosadikterne i Spania.

Perez Galdos ble blind i 1912 men forstatte å diktere sine bøker under resten av sitt liv. Han var og er meget populær i Spania, og mange sammenligner han med Leo Tolstoy. Hans internasjonale berømmelse var likevel liten, og så sent som i 1950 var svært få av hans arbeider oversatt til det engelske språket.

Han døde 4. januar 1920 , 76 år gammel. Straks etter ble det reist en statue over ham i Parque del Retiro i Madrid.

Vi kjører videre på veien som snirkler seg oppover fjellandskapet og når San Bartolomé de Tirajana (samme navn som kommunen forøvrig). Vi stopper ved Tunte, og ser allerede i det vi tar på oss vandrestøvler og slenger sekken på ryggen at landskapet bærer sine spor etter brannen. Vi klatrer oppover fjellkammen på vestsiden fram til "Degollada de La Manzanilla" like ved ”Morro de las Vacas” på en høyde av 1.430 m.o.h. Her åpner seg hele dalgangen framfor oss med brannskadede ”Pinos Canarios”, som fyller alt fra nedrest i dalen til lengst opp på bergsåsene. Alle innehar en sterk orangefarge, som til forveksling kan minne om ordentlig vakre, skandinaviske høstfarger.

Den sterke fargeprakten på trærne skylles selvfølgerlig at de grønne og friske barnålenehar fått sterk eller livstruende medfart og tørket inn. Det er kun deler av stammen som har blitt svarte av brannen. Utrolig nok virker det som ingen av trærne har brent ned, og skraper man bort barken ser man at det finns en annen farge innenfor. På enkelte trær henger det friske, grønne kongler. Jordsmonnet virker tørt og støvete, men kanskje ikke så ulik den tørrheten man vanligvis finner i disse områdene etter en lang, og varm sommer. Det som for det blotte øye kan virke svart og totalt nedbrent, er kratt, busker og en del store kaktusvekster. Firfislene rasler overalt mellom stener og brent buskas. Det er tross alt liv!

Vi begynner den lange og brante nedstigningen i ”Pilancones”, helt ned til Gran Canarias eldste ”Pino Canario”, kalt ”El Pino de Pilancones”. Dette treet har overlevd mer enn en skogs-brann gjennom mange år, men nå ser den nedestre delen av stammen ut til å ha for stor medfart og er nesten ihul. Her brukte det å ligge en bok man kunne skrive besøkernes navn i, nå er det bare den kolossale brannen som har lagt igjen sin signatur.

Vi fortsetter ned til ”Las Tenderas” som består av noen få forlatte stenhus, som nok ikke har vært bebodd på en stund, ei heller vil bli det i nærmeste fremtid. Her har brannen fått fritt spillerom. Vi følger vi veien videre (en støvete landevei) ned til byen Ayaguares og passerer vanndemingene ”Embalse de Gambuesa” og "Embalse de Ayagaures". Det er samme strekning og dalgang som brannen valgte da den raste nedover fjellet og gjorde som oss; inntok landsbyen Ayaguares.

Det er tyderlig å se at brannen har fulgt de tomme flod- og vannårene nedover fjellet, hvilket naturlig nok skyldes at det er i området rundt disse dalsøkkene den tørre og lettantennelige vegetasjonen har funnets. Derfor har brannen rast fra toppen av fjellet og nedover dalsidene som en flodbølge og fulgt alle elveløp ved hjelp av ekstrem høy tempratur og sterkt vind.

Nå er det over for denne gang. Skogen må slikke sine egne sår og folket krysser fingrene for at ”los Pinares” (furuskogene) har klart seg relativt bra – tross alt ! I avisene leser vi personlige traumaer etter brannen, og folk som mener de har blitt lovet støtte og økonomisk kompensasjon fra stat og kommune, som det nå ikke virker som de vil overholde. Mye kritikk går også til organisering og ikke minst koordinasjon fra redningsmannskapenes side, og med det er det bare å håpe på at man lærer av sine feil og ruster seg bedre i neste kamp mot skogsbranner. For at de kommer igjen, i mer eller mindre utstrekning, det er kanarierne helt sikre på !

For bilettbestilling: ring La Caja de Canarias på tlf: 902 405 504, åpent 24 timer i døgnet, alle dager. Eller via internet for bestilling eller for å få opplyst hvilke direkte utsalgssteder som finnes.

Teateret disponerer spesielle plasser for funksjonshemmede.