DAGNATT.COM

Norsk velgjørenhet og kjærlighet
gir kanariske hunder et bedre liv.

Av Bente Storsveen Åkervall

Norske Marianne Øyen har viet store deler av sitt liv til hundevelgjørenhet. Siden 2 år tilbake har hun utvidet sin store interesse og omsorg for hunder, til også å omfatte kanariske småhunder. Ved hjelp av et kontaktnett på Gran Canaria velger Marianne Øyen ut hjemløse hunder som hun betaler opphold, legesjekk og vaksiner for, før hun omplasserer dem til et hjem i Norge.

- Mest av alt elsker jeg gamle, slitne og spesielle hunder, sier Marianne da vi spør hvorfor hun ødsler tid og penger på omplassering av kanariske hunder. Ingen vil ha gamle hunder, enda de da er både gemyttlige og takknemlige. Det har liksom blitt en livsoppgave for meg å gi gamle hunder en behagelig alderdom som de fortjener.

Derfor var det soleklart for Marianne at arven etter hennes mor skulle gå til innkjøp av den over 300 år gamle husmannsplassen på 18 mål, i Ås kommune i Akershus i år 2000.

Ikke som et feriested for henne, mannen eller de to barna; men som et ”hvilehjem” for gamle hunder. I skrivende stund bor det 13 aldrende hunder på ”Solplassen”, der Marianne selv står for alle daglige driftsutgifter. Stedet var ganske fallferdig, men har blitt pusset opp etterhvert. Med seg på laget har hun 5 frivillige damer som deler på den daglige omsorgen ved Solplassen, mot for at de får ta med seg sine egne hunder. Ikke helt tilfeldig at alle frivillige hjelperne er damer, ei heller at de jobber eller har jobbet i omsorgssektoren. – Vi kan nok dra parareller til at vi kvinner er utstyrt med visse omsorgener, sier Marianne ettertenksomt.

		Vi møter Marianne Øyen i et hektisk øyeblikk på flyplassen på Gran Canaria. Hun har vært et par kostbare dager i Puerto Rico der familien har en egen leilighet til disposisjon. Men som alltid, - hun reiser ikke tomhendt hjem. Hun kommer med lokalbussen, slepende på en kjennetegnende grønn koffert. I tillegg til meg, skal hun også møte tyske Ruth som kommer springende med et stort hundebur. Dessuten var lokalbussen fra Puerto Rico forsinket!!! Ruth er også forsinket. Hun forklarer at den vakre, lille hunden i buret har temperament og er leken. Under rasten løp den i vei, og det tok tid å innhente den. Marianne har kun sett hunden på bilde. Den har blitt plukket ut av hennes medhjelpere her nede på Gran Canaria. Hollanske Emely lar den hjemløse hunden bo hjemme hos seg i et halvt år mens han får gå gjennom rabiesvaksine, blodprøve, blir id-merket, får hundepass, blir filaria (hjerteorm) testet, får helsesjekk, får bendelormkur og blir behandlet med lus- og flottmiddel. Når ventetiden er over og hunden erklært frisk, kommer Marianne ned og tar den med seg hjem til Norge for omplassering. - Jeg tar kun med meg små hunder, det er en mangelvare i Norge, og derfor lettere å finne et passende hjem. Jeg har holdt på med omplassering av hunder i mange år, og jobbet med dyrevern i over 20 år. Jeg har også vært med i hundegruppen i dyrebeskyttelsen, sier hun forklarende. Mange synes nok at jeg er litt rar, men dette brenner jeg så sterkt for at folk får bare synes det de vil. Flere ganger har jeg falt for stakkarslige, eldre hunder jeg har funnet her på Gran Canaria. Da har jeg tatt dem med meg likevel og gitt dem et hjem på Solplassen. Som historien om lille Cecilia, en Terriemix på 7 år fra Gran Canaria som etter hjemkomsten måtte opereres for grå stær av Ellen Bjerkås ved veterinærhøyskolen. Men dessverre stod ikke øyet til å redde. Nå skal det andre øyet opereres. Bare operasjonene har kostet Marianne 15 000 kroner, men målestokken ligger ikke i kroner og øre. Cecilie har fått et godt hjem, og på Solplassen kommer hun til å ende sine dager. Da vi spør Marianne om det ligger noen økonomisk vinning i det hun driver med, rister hun energisk på hodet. – Jeg betaler 100 euro i mnd for oppholdet her på Gran Canaria, fra det at jeg har plukket den ut til den skal reise til Norge. I tillegg regner jeg ca. 500 euro for alle utgifter ved vaksiner, pass og helsesjekker. Så betaler jeg selv reisen hjem til Norge. Er jeg heldig så betaler omplasseringsfamilien, de som altså får hunden til slutt noe av de faktiske utgiftene det har kostet meg, ellers blir den utgiftsposten liggende hos meg. Dette handler om ren velgjørenhet for hundenes skyld. Mye penger går med til dette, og jeg har definitivt en begrensning. Til daglig jobber jeg som statsansatt jurist, med faste lønnsreguleringer, så det sier seg selv. Dette gjør jeg kun fordi jeg brenner for disse hundene og deres beste. Jeg føler meg priviligert. Jeg kan komme noen himmelske dager til syden og varmen, og dessuten gi en utstrakt hånd til noen som sårt trenger det. Det handler om å dele en del av sin overflod. Jeg har dessuten en mann som har samme filosofi og barn som har forståelse for deg jeg egner livet mitt til, sier Marianne. Å omplassere hunder fra Gran Canaria til Norge har jeg holdt på med i snart 2 år, og det dreier seg om vèl 20 hunder som har fått nye og gode levevilkår i Norge.
Så uten tvil kommer jeg til å fortsette. Derimot er jeg avhengig av folk som kunne tenke seg å hjelpe til, evt. Med å ta meg en hund til Norge i ny og ne, slik at jeg ikke må reise tur/retur så ofte. Uansett om noen ønsker å vite mer om det jeg driver med kan de ta kontakt gjennom internettside www.hundeomplassering.no Marianne forklarer lett at nå begynner hun å bli stresset. Tiden springer i vei. Nå skal hun betale “billett” for hunden, hun viser fram alle dokumenter som er i skjønneste orden, og så skal de begge sjekke inn på SAS. Den lille kanariske hunden skal ut og fly for første gang i sitt liv, og etter all sannsynlighet feire julen i sitt nye, norske hjem .

.....MER ARTIKLER.....