Under den amerikanske okkupasjonen ble engelsk gjort
til landets offisielle språk, selv om befolkningens
språk var spansk, cebuano, tagalog, ilocano og en
rekke andre filippinske språk.
Isabel Echevarria Rocha
bærer preg av sin oppvekst og bakgrunn i sine
bilder. Både motiver og teknikker har sin opprinnelse
i det liv hun har levet på Manila. Hun maler
ofte figurativt. Hennes liv preges av et mangfold
og en kulturforenlighet som har gjort hennes tilpassningsevne
sterkt merkbar på Gran Canaria. Selv beskriver
hun uttrykksformen som en fusjon av kultur og levesett.
Isabel som er graduert i ”Bachelor of Art in
Modern Humanities og Magna Cum Laude, har jobbet som
profesjonell kunstner i 25 år. Hun har hatt
en mengde utstillinger i Asia, Spania , Midtøsten
og USA og fått tildelt flere priser som Orensanz
award i 2004. Isabel Echevarria Rocha figurerer også
i en mengde bøker om kontemporær kunst.
På Philippiene henger hennes mange portrett
i statlige byggninger og museer.
Hun forteller om livet som kunstner på Manila,
der hun beskriver seg selv som en dyktig kommersiell
kunstner. Hun hadde også sitt eget galleri,
og med det en forretningsdrift som gav henne et bekymringsløst
liv. At fattigdom er et reelt bilde av Manila, er
like riktig som eksistensen av en ufattelig stor og
sterk overklasse med økonomiske midler og sosial
status. Fortsatt sender hun det meste av sin kunst
til Manila for videresalg der. – Interessen
for kunst på Manila er stor, dessuten har f.eks.
en sykepleierske en relativt høy status og
tjener tilstrekklig til å kunne kjøpe
seg orginal kunst på veggene. Her på Gran
Canaria vil ikke en sykepleier-lønn alene gi
de mulighetene. – Det gjør at det finnes
et bredere publikum med sterk interesse for kunst
der enn her.
Isabel har også hatt mange utstillinger verden
over – ikke minst i New York og Washington DC.
Mange av hennes bestillingsvarer sendes til kunder
i USA, og selv reiser hun over 3-4 ganger i året.
– Jeg er på det rene med at skal man være
profesjonell og kunne leve av sin kunst, må
man også være kommersiell. At jeg eksprimenterer
med nye teknikker og strekker meg etter nye utfordringer
betyr ikke at jeg utelokker et kjøpermarked
som tross alt skal gi meg det daglige brød.
Isabel viser oss noen fantastisk portretter, og påstår
at det kanskje er en av hennes beste sider som kunstner.
– Det å fange karakterisktiske særtrekk,
glimt og utstråling hos et menneske –
og kunne forevige det gjennom min kunst er til like
stor glede for meg som for de som ønsker å
henge det på veggen, sier hun og drar oss med
inn i sin leilighet der veggene er fulle av ulike
stilformer og motiver. Her i leiligheten, midt i Las
Palmas møter vi også flere av hennes
elever. – På formiddagene tar jeg imot
elever og iblant jobber jeg noen timer i et lokalt
galleri i nærheten. Begge deler gir meg glede
og inspirasjon, samt at relasjonen til andre kunstnere
og det artisktiske miljøet er viktig og ikke
minst en kilde til inspirasjon, sier hun.
- Jeg har alltid latt meg imponere av imperialsimen.
Samtidig følt at jeg er en kunstner som kan
ivareta tradisjoner og gamle teknikker, likevel klare
å inkorperere dette inn i et kontemporært
aspekt. Selvfølgelig skal enhver kunstners
liv, bakgrunn og kultur gjenspeiles i det man kreerer.
Det gir kunsten en egen identitet og reflekterer sjelen
og passionen til kunstnerern, og ikke minst kunstnerens
visjon i livet, sier Isabel til Dag & Natt.
Om Gran Canaria skal kritiseres er det nettopp den
totale fraværelsen av kunstnerisk samhold og
felleskap. – En slags redsel for å dele
med seg, sier hun og fortsetter uanfektet. Ikke heller
finnes noe utvalg av gallerier – det finnes
rett og slett få steder man kan vise seg frem,
og møte andre kunstnere og kunstinteresserte.
At man kan selge sin kunst gjennom private ramme-butikker
gir ikke nødvendigvis den kreative føden
en kunstner behøver. Og selv om staten ofte
gir store økonomiske bidrag eller skaper arrangemanger
virker det hele så tilfeldig, at det er vanskerlig
å skape egne målsetninger. Likevel er
det noe av dette virrvarr som krever så mye
mer av enn som menneske. Og når mennesket selv
må anstrenge seg, sprenger det sine egne grenser
og det skapende kan ofte få et mye bedre resultat.
– Et spennende tema som egasjerer Isabel og
som skaper diskusjon og parareller til alt annet betreffende
oss mennesker, ikke bare kunst.
For den som vil lese mer om Isabel, gå inn
på: www.isabel-echevarria.com |
