Vi vandrer gatelangs….
Mange ganger er vi veldig familiære med steds- og gatenavn, uten å ha en anesle om historien og eventuelt personligheten bak navnet. I denne artiklen søker vi å stifte bekjentskap med noen av de navnene som pryder skiltene vi ser i bybildet.
Calle de Alfredo L. Jones
Allerede i 1887 vant Mr. Jones et anbud om å drifte postservicen mellom øyene. Denne tjenesten ble innviet med dampskipet Leòn y Castillo som erstattet de gamle seilskipene.
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Alfrrdo L Jones

Alfred L. Jones organiserte rekreasjonsreiser til Gran Canaria gjennom å fylle opp sine dampskip med engelskmenn. Vel fremme fikk de ny forsyning av kull og returnerte med varer.
Samtidig fremmet Alfred Lewis Jones (kanarierne døpte ham til Alfredo) jordbruket på Gran Canaria, og organiserte dyrking av bananer for eksport til England og øvrige Europa. Mr. Jones gjorde en stor innsats for å markedsføre den kanariske bananen, og gav alle som passerte forbi kontoret hans i London, en klase kanariske bananer. Han organiserte turer for turister til Gran Canaria ved å fylle opp dampskipene sine. Turistene bodde på det luksuriøse Hotel Santa Catalina som var styrt av et anglo-kanarisk selskap. Det var også Mr. Jones initiativ å gjennomføre en stor utstilling i 1892, for å fremme kanariske landbruksprodukter, industri og kunst. Og saken slutter ikke der. Alfred Jones etablerte en filial for British Bank i Las Palmas, og ble dessuten meget populær da han åpnet en fryser med egen is-fabrikk på øya. Og som det ikke var nok, sendte han 500 pund fra London for å få ferdigstilt fasaden til katedralen Santa Ana i Las Palmas. En hel formue på den tiden! Det sies også at da Alfred L. Jones døde, ble hans formue etter eget ønske fordelt mellom hans ansatte. En stor personlighet som byen har mye å takke for, mener mange.

Alfred L. Jones biografi
I hans biografi kan vi lese at Sir Alfred Lewis Jones (1845 - 13 desember 1909), var en britisk skipseier. I en alder av tolv år begynte han å jobb§e for African Steamship Company i Liverpool, som gjorde flere reiser til Afrikas vestkyst. Da han var tjueseks, hadde han steget til å være leder av virksomheten. Da han ikke fant tilstrekkelig tilfredsstillelse i denne jobben, lånte han penger for å kjøpe to eller tre små seilbåter, og startet i shippingbransjen for egen regning. Han lyktes, og etter få år utvidet han flåten. Etter noen års vellykket business skjønte han at seilskipene snart var en saga blott, og skulle bli erstattet av dampskip. Han solgte derfor sine fartøy.
På denne tiden (1891) har Messrs. Elder, som har kjøpt virksomheten til det gamle afrikanske dampskipsselskapet Dempster & Co, tilbudt ham et lederpost. Dette tilbudet aksepterer Jones under forutsetning av at de selger ham en del av sine aksjer. Han har betydelige territoriale interesser i Vest-Afrika, og økonomiske interesser i mange av selskapene som er med på å åpne opp-, og utvikle den delen av verden.

På begynnelsen av 1900-tallet har Alfred Jones monopol på Kongo-Antwerpens post trafikk, samt konsulære oppgaver som representerer Kong Leopolds Kongo-stat i Liverpool. Beskrevet som “Den ukronede Kongen av Vest-Afrika”, hadde Jones utallige interesser. I 1900, for å kunne forsyne sine skip med brensel, skapte han Elder`s Navigation Collieries Ltd. Og kjøpte to gruver i Maesteg i Sør-Wales. Han tok den ledende rollen i å få åpnet en ny kommunikasjonslinje med Vestindia, og i å stimulere turisttrafikk og frukthandel med Jamaica. Det samme gjorde han med Kanariøyene og oppmuntret til eksport og handel med bananer. Jones var sterkt medvirkende i arbeidet med å grunnlegge Liverpool School of Tropical Medicine og var styreformann i Bank of British West Africa, samt president i The British Cotton Growing Association. Han var også president for Liverpool Chamber of Commerce.

Jones ble utnevnt til Knight Commander of the Order of St. Michael og St. George (KCMG) den 17 desember 1901 av King Edward VII, som en anerkjennelse for sine tjenester for de Vestafrikanske koloniene og Jamaica. I mai 1902 ble han utnevnt som æresmedlem av Jesus College i Oxford. Sir Alfred Lewis Jones døde ugift den 13. Desember 1909. Han etterlot seg store veldedige arvinger. En gate i Las Palmas er oppkalt etter ham


En ukjent side av historien
Som en motvekt til alle superlativer skrevet i denne mannens ettermæle, er vi nødt til å trekke frem boken ”King Leopold`s Ghost”, skrevet av den amerikanske forfatteren og journalisten Adam Hochschild. Boken som på norsk er oversatt til ”Kong Leopolds arv”, er en sterk beretning om Kong Leopold II av Beglias tyranniske styre av Kongo, der han stod bak et av historiens verste plyndingstokter og folkemord.

Dette er en historie som utspiller seg mellom ulike destinasjoner og ulike tidsperspektiv. Noe tilhører historien, annet tilhører litteraturen. De sentrale stedene er Belgia, England, USA, Kongo og Las Palmas havn. Historien gjengir et av sine mest utrolige og groteske kapitler; slaveri og utryddelse av nesten halvparten av Kongos befolkning mellom 1885 og 1908.

I boken kan man lese om den avskyelige skapningen Kong Leopold II av Belgia, som overtalte europeiske kolonimakter til å gi ham godkjennelse, slik at han kunne utvikle en virksomhet skjult bak et filantropisk endemål; en konføderasjon av republikker med svarte frie, som sammenfaller med det som i dag er den demokratiske republikken Kongo.

Kongos president, en innfødt, skulle bo i Europa under veiledning/opplæring og med den belgiske monarken som mentor. På papiret skulle dette prosjektet føre til “fristaten Kongo” , og ha som mål å forfølge og tilintetgjøre de arabiske slavehandlerne, lage en moralsk reform og gjøre vitenskapelige fremskritt i Kongo.

Sannheten, i følge forfatteren er at Kong Leopold II, med uunnværlig hjelp fra et annet grotesk vesen, utforskeren Henry Morton Stanley, gjorde Kongo til sin spesielle koloni, uten å være avhengig av Belgia. Han gjorde det til et slavedomene der innbyggerne ble tvunget til å trekke ut elfenben og sanke gummi under ekstreme forhold. Pisking, gisseltaking av koner og barn, henrettelser og amputasjoner av hender og føtter var monarkens mest overbevisende “argumenter”, som gav ham store rikdommer, og som han delte ut som bonuser til de selskapene som ville handle med ham. Alt dette mens verden applauderte, og gratulerte ham for hans velgjørende arbeid. I dag anslår historikerne at mellom 1885 og 1908, døde mellom fem og åtte millioner mennesker, noe som gjør Kong Leopold II til en av de største politiske kriminelle i moderne tid.

Sir Alfred Lewis Jones døde ugift den 13. Desember 1909. Han etterlot seg store veldedige arvinger. En gate i Las Palmas er oppkalt etter ham. Kong Leopold II døde forøvrig bare fire dager etter Sir Alfred L. Jones, den 17. desember 1909.

Calle Alfredo Jones
Adam Hochschild skriver at det ble -den første store internasjonale skandalen for grusomhet i ”telegrafens- og kameraets tidsalder”: bilder av kongolesiske barn med hendene og føttene amputert fordi foreldrene deres ikke hadde samlet nok gummi eller elfenben, gikk rundt hele verden. England og USA begynte å beskylde Leopold II, og han søkte etter støtte fra sin viktigste medskyldige: Alfred Lewis Jones, eier av Elder Dempster.

Jones, som en gang oppmuntret til turisme på Gran Canaria, grunnla Hotel Metropole og ga selv bort fem hundre pund for ferdigstillelse av katedralens fasade, har fått lokal heltestaus på Gran Canaria. Men hva de lokale krønikene vanligvis ikke forteller, er hva Hochschild skriver i sin bok: Sir Jones firma, som sagt, hadde monopol for å transportere alle forsendelser av varer til og fra Kongo - med en anløp, logisk nok i Las Palmas havn (Puerto de la Luz). I litteraturen fremgår det at deres båter, i bytte mot elfenben og afrikansk gummi, sendte tilbake våpen for å dempe de innfødte i Kongo. Alfred Lewis Jones, var dessuten honorærkonsulent i Den frie delstaten Kongo.
 
Kong Leopold II ble 13. juli 1897 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Norge var et av hans favorittreisemål. Han ferierte her fire ganger mellom 1896 og 1904. Han besøkte Christian Thams fra Orkdal og skal ha gått på hjortejakt med ham. Thams fikk i oppdrag å tegne Kongostatens hovedkontor i Brussel, selv om han delegerte dette til arkitekt Finn Knudsen. Thams fikk også oppdraget med å tegne kongens villa i Oostende, som Leopold ønsket å omskape til et slags belgisk Brighton. Endelig stod Thams også for restaureringen av domkirken i Laeken, der den belgiske kongefamilien ligger begravd. Leopold var begeistret for dragestilen som var på mote i Norge, og penger tjent på grusomhetene i Kongo fant nå veien til Orkdal som betaling til tømrere, snekkere og treskjærere som arbeidet på kongens prosjekter.