Møte med marinbiolog
Corina Moya-Falcón
Corina Moya-Falcón er en kanarisk marinbiolog og prosjektleder for mikroalge banken i Spania, som er knyttet til universitetet i Las Palmas gjennom deres teknisk- og vitenskapelige stiftelse. Men hennes interesse for havet og dets levende organismer førte henne i sin tid til Norge og til Bergen. Det som skulle bli en universitets utveksling i tre måneder over grensene, ble til slutt 7 år.
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Corina Moya-Falcón Corina var aldri i tvil da hun valgte Norge i 1998. Hun var over gjennomsnittet interessert i laks, hadde hørt om det vakre landet mellom bakkar og berg. Nå hadde hun fått sjansen til å delta i et tremåneders forskningsprosjekt ved universitet i Bergen. Det handlet om akvakultur eller havbruk, som Corina er en kultivering av organismer i vann og omfatter dyrking av planter, alger og skjell og oppdrett av fisk.

Corina landet i Bergen en måned før universitetet åpnet og fikk straks jobb på det kjente fiskemarkedet på torget i Bergen. Det var sommer, masse turister, vakkert og havsnært. Året var 1998, hun følte seg ung, sterk og selvstendig.

Og jeg elsket Bergen fra første øyeblikk!

Corina som var nyutdannet marinbiolog ved universitetet i Las Palmas var nå i gang med sitt forskningsprosjekt ved universitetet i Bergen (UiB), samtidig som hun stod på torget og solgte fisk hver lørdag. Hun begynte å få panikk med tanken på å forlate Norge etter bare noen måneder og søkte derfor inn på nye fag ved universitetet, samtidig som hun lærte seg norsk. Hun synes landet var eksotisk og lot seg imponere av den respekten hun ble gitt av lærere og medelever. Til slutt fikk hun bli et år lenger enn det var tenkt i Bergen.
Corina Moya - Jeg forsket i fiskesykdommer ved UiB, tok noen masterfag samtidig som jeg lærte norsk. På den tiden var norskundervisningen helt gratis. Det var et helt fantastisk tilbud jeg bare måtte benytte meg av!

Ved siden av studier og jobb saumfarte hun fagblader og studieinformasjoner for å finne en løsning slik at hun kunne bli ytterligere en tid i Norge. Og plutselig dukket det opp et stipendiat ved universitetet i Ås, utenfor Oslo. Corina søkte sporenstreks og fikk engasjementet. Ansatt som forsker ved AKVAFORSK i 2001, ble hun også tatt opp til doktorgradsprogrammet ved UMB samme år. Det betydde fire nye år i Norge, og masse jobb og fordypning langt ut i de mørke nattetimer. Til å begynne med bodde hun på internat, men etter hvert flyttet hun til et lite hus ved Ås stasjon.

Corina Moya-Falcón gjorde sin doktorgradsavhandling om fettmetabolismen i laks ved Norsk Universitet for biovitenskap (UMB) i Ås. Resultatene fra forskningen viser at vegetabilske oljer i fôr fremmer økt selvsyntese av lange umettede fettsyrer i laks. Fiskoljer av høy kvalitet til bruk i fiskefôr er mangelvare. Det er derfor behov for å benytte alternative fettkilder i fôr til laks. I hennes banebrytende studie av fettsyremetabolisme i laks har man kommet nærmere forståelsen av hvordan alternative fettkilder metaboliseres i laks.


- Gjennom min forskning har jeg vist at vegetabilske oljer i fôret stimulerer laksens evne til å lagre lange umettede essensielle fettsyrer. Arbeidet viste også at vanntemperaturen påvirker laksens evne til å lagre og metabolisere ulike fettsyrer. Tilsetningen av bioaktive fettsyrer (svovelholdige fettsyrer) til laksfôr resulterte i høyere metabolisme og økt nivå av omega 3-fettsyrer i membranlipider.

Selv om studier og forskning opptok mye av hennes hverdag, ble det også tid til utflukter til Oslo. Sykkel var dessuten et flittig fremkomstmiddel, som gav et følelse av frihet
Hun syklet til Bygdøy og badet, hun solte seg i Vigelandsparken, elsket området rundt Holmenkollen og lærte seg sågar å gå på langrennsski. For Corina flyttet etter hvert tilbake til Gran Canaria. Tross 7 år i Norge fant hun aldri den store kjærligheten der. Da hun etter et å ha fullført doktorgraden ved universitetet i Ås i 2005, og fikk ansettelse ved Lysaker-selskapet Natural ASA, et bioteknologiselskap som utvikler marine råvarer innenfor helse- og kosmetikk i 2006, visste hun med seg selv at hennes dager i Norge var talte.

Den biologiske klokken hadde begynt å tikke. Hun ønsket å starte en familie og få barn. Alenefølelsen hadde også slått rot, selv om hun hadde en stor vennskapskrets, så var det noe essensielt som manglet i livet. Lange mørke vintre hadde også satt sitt preg. Kanskje var det også hensynet til foreldrene som ikke hadde blitt yngre mens hun var borte, som til slutt var avgjørende.

Etter 7 år på norsk jord så landet hun igjen på Gran Canaria, med en annerledes og meget attraktiv curriculum i bagasjen. Det tok derfor ikke lang tid før hun var i gang med en spennende jobb. Hun traff også drømmeprinsen på hjemmebane og er i dag mamma til to barn på henholdsvis syv og fem år. Corina Moya-Falcóns daglige virke som prosjektleder for denne unike algesamlingen, en levende biobank, er å knytte til seg brukere innen både forskning, innovasjon og undervisning Corina forteller at mikroalger er de minste plantene på jorden. Anvendelsesområdene er store, mikroalger kan brukes til alt fra brensel, ernæring og kosmetikk, til mat og fiskefôr.

Corina Moya-Falcón
Algesamlingen kan også brukes til å finne molekyler med mulig medisinsk effekt. En mulighet er å bruke algene til å finne frem til ny kreftmedisin. Området er stort og spennende, og bare i startgropen forteller hun.

- Det satses i disse dager mye fra EUs hold, og jeg er veldig glad for det samarbeides med andre forskningsmiljøer som kan bruke kunnskapen og algesamlingen vår. Spesielt vil jeg nevne REBECA som er en plattform for utvikling og territorialt samarbeide for å styrke Blå bioteknologi innenfor det geografiske området som inkluderer Macaronésica, og nordøst Afrika, og der Kanariøyene, Azorerne, og Madeira inngår.

Når vi treffes er det en stressende småbarnsmor som sitter i tidsklemma i forhold til barnas aktiviteter, kjøring, jobb og hjem. Om to dager reiser hun dessuten til Korea i embetes medfør.

-Selv om det er stressende, nyter jeg hvert sekund. Arbeidsplassen min ligger ved havet, ikke så langt fra flyplassen, mens båthavnen utenfor vinduet minner om en et lite norsk fiskevær. Selv bor hun med familien i den idylliske byen Santa Brigida som er for ”ute på landet” å regne. Hun er veldig takknemlig og glad for de årene hun hadde til rådighet før hun stiftet familie, det har gitt henne en trygg plattform i dag. Dessuten er hun så takknemlig for den unike muligheten hun fikk i Norge, både profesjonelt og personlig.

Nå er drømmen å ta med hele familien til Norge på skiferie!

Hav og sjø er drivkrefter for den europeiske økonomien, og har stort potensial for innovasjon og vekst. EU-strategien Blå Vekst – Blue Growth – støtter bærekraftig vekst i den marine og den maritime sektor som helhet.

BLÅ VEKST
Vi blir mer og mer bevisst på at land og ferskvann er avgrensede ressurser i en global sammenheng. Derfor må vi utforske hvordan sjøområdene, som utgjør 71 % av jordens overflate, kan utnyttes på en bærekraftig måte for å makte å dekke de essensielle behovene til menneskene, inkludert mat. I tillegg trenger verden 100 % mer energi. Denne økningen i energiforbruket må dekkes av fornybare kilder dersom en ønsker å kontrollere temperaturøkningen på jorden og holde økningen under 2 °C i 2050. Dette har åpnet for en strategisk tenkning i EU under temaet ”blå vekst”. Denne veksten er nært knyttet til den kunnskapsbaserte bioøkonomien, både når det gjelder økt matproduksjon, økt energiproduksjon og kontroll med drivhusgassene for å holde temperaturøkningen under 2 °C i 2050.

Oppdrettslaks og alger
I dag består kosten til oppdrettslaksen i Norge for det meste av fiskeavfall og fiskeolje. Ressurser det begynner å bli mindre av. Det tvinger næringen og forskere til å se på alternativer.Oppdrettsfisk inneholder flerumettede fettsyrer som har forebyggende effekt på menneskelige sykdommer. Den viktigste kilden for oppdrettere er marin fiskeolje, men den ikke er bærekraftig. De viktigste omega-3-fettsyrene kalles EPA og DHA, og kan forbedre hjernefunksjonen vår og forebygge sykdommer. Oppdrettsfisk får i seg disse gjennom fôret, noe som gjør at når vi spiser fisken, får også vi i oss rike mengder omega-3.
I dag fôres oppdrettsfisken med 70 prosent plantebasert materiale, og da er det først og fremst snakk om soyaproteiner. Regnskogen i Brasil hogges ned for å dyrke soyaprotein.

Norge støtter Brasil økonomisk for å redde regnskogen. Paradoksalt nok kjøper vi soyaprodukter som bidrar til at regnskogen hogges ned. Man ønsker i stedet at fiskefôret blir tilsatt alger, som inneholder de verdifulle fettsyrene. Da kan fiskefôret bli renere, med mindre miljøgifter.