Spanjolene holder seg i alle fall til historien!
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Noen har et ønske om å føle sanden mellom tærne og solen brenne i nakken, mens andre drømmer om hvite fjellvidder, appelsiner, kvikklunsj og sterke solstråler i hytteveggen. Påskequiz og stabler med krimbøker forbinder noen med Påsken, mens andre igjen lengter etter asfalt og tomme byer. Uansett, de fleste forbinder Påsken med noen etterlengtede fridager fra jobben.
Påsk i spanien
I Spania derimot er Påsken, Semana Santa blant de mest rotfaste feiringer som finnes. En feiring med mange hundre års tradisjon, der Kristi lidelse og død, markeres til det skremmende og morbide. Så fort karnevals dagene er over, starter forberedelsene til Påsken i alle hjørner av Spania. Karnevalet er siste krampetrekning av overdådighet før fastetiden. I alle fall slik det er ment å være. Lik Jesus som tilbrakte 40 dager i ørkenen, går kirketro spanjoler inn i en sjelelig forberedelse av det katolske årets høydepunkt.

Gatene i de fleste byene og landsbyene forvandles til en scene for religiøs glød og hengivenhet, der sorgen over, – og minnet om Kristi død blandes med musikken, kunsten, fargen og folkesjela. Det skaper en magi over de mange prosesjonene, de høytidelige opptogene der store menneskemasser følger de religiøse ikonene.

Religiøse figurer, avbildninger og ikoner av Jesus Kristus og Jomfru Maria, realistiske og mange ganger mesterlige ikoner som kan være opp til 500 år gamle, bæres ut i gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som beundrer dem med hengivenhet og respekt. Dette skjer hver dag fra Palmesøndag til og med første Påskedag. Hos mange utløser det faktum å se disse ikonene en slik emosjonell oppstemthet at de begynner å gråte uhemmet.

Alle deltar i et slags rollespill som lokker frem ekte følelser. Alle elementer i feiringen vektlegges. Spanjolene får det åndelige inn med morsmelken. Tradisjonen overføres fra besteforeldre til barn og barnebarn.
Tradisjonen stammer fra middelalderen og skulle markere at katolisismen var den ekte kristendommen, mens lutheranere og protestanter var kjettere.

Brødreskapet (las hermandades) som bærer figurene i prosesjonene, har sin opprinnelse i yrkeslaug, ofte håndverkere av ulike slag. Hver kommune har forskjellige brorskap.

Som regel velger man tilhørighet etter der familien tidligere har vært. Brorskapen er religiøse samfunn som viser seg sammen bare i Påsken. De er knyttet til helgener, og framstiller hver sin del av budskapet fra lidelseshistorien. Når det ikke er Påske og prosesjoner deltar brorskapet med humanitært arbeid i lokalsamfunnet.
Selv om hodeplaggene til brorskapet kan få det å gå kaldt nedover ryggen på utenforstående, finnes det ingen politisk agenda eller mystiske ritualer knyttet til brorskapet. Hodeplaggene til brorskapet er heldekkende hetter og kan direkte assosieres til Ku Klux Klan. Hettene skal i stedet symbolisere og faktisk gi anonymitet. I prosesjonen utøver man gjerne botsøvelser overfor sin skaper og Gud!

Prosesjonene består av prangende vogner med tablåer fra lidelseshistorien som dekkes av blomster og bæres av et førtitalls beærede unge menn. Med verdighet skal Jesu gang mot Golgata billedgjøres. Om og om igjen! Prosesjonen Palmesøndag er til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da står palmeblader i sentrum. Utover uken kommer Skjærtorsdag og Langfredag som høydepunkter i selve lidelseshistorien. Langfredag har ofte en taus prosesjon. Det viktigste blir likevel Påskedag til minne om Jesu oppstandelse. Dette er den absolutt viktigste høytiden i den katolske kirke, slik den burde være i hele verden, sier vår kanariske forteller.

Påske er opprinnelig en jødisk høytid til minne om israelittenes utvandring fra Egypt ca. 1200 f.Kr., omtalt i 2. Mosebok kapittel 12 og 13. Den feires med et påskemåltid (lam, usyret brød og vin), resitasjon og gjenfortelling av den gamle påskeberetningen i Moseboken.

På kirkemøtet i Nikaia år 325 ble det vedtatt for hele kristenheten at påskesøndag skulle være første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn; det vil si at dagen ”vandrer i almanakken” og faller tidligst
22 mars, senest 25 april.

I katolsk tid ble høytiden forberedt med en førti dagers faste etter forbilde av Jesu førti dager i ørkenen.

Han tilhører selv brorskapet. La Semana Santa betyr ”den hellige uka”. Men som alltid når det er fridager og folk samles i gatene er det for spanjoler, og katolikker flest en anledning til fest! Og fest uten ”copas” og glede er uaktuelt for dette livsglade folkeslaget, selv om budskapet bak markeringen er tung og trist. Spanjolene er fabelaktige på å flette sammen en folkefest med det religiøse budskapet uten at noen ville kalle det dobbeltmoral. Det ville være som å banne i kjerka.

Begivenheten rundt Jesu død og oppstandelse tar ikke slutt før Kristi Himmelfartsdag. Perioden fra Påske og fram til denne dagen kalles på spansk for Pasqua.

Feiringen av den katolske Påsken kan virke voldsom og annerledes på oss utenforstående, men er en kulturhistorisk reise det er verdt å få med seg.

Husk at det er vi skandinaver som forsøker å skape et skjevt bilde av skaperverket og lidelseshistorien ovenfor nye generasjoner. Vi begynner så vakkert med Adam og Eva. Videre innbilder vi barna at ungene kommer med storken, og for å glede Jesus på fødselsdagen så dumper det ned en mann gjennom pipa og ned i peisen. Han har hvitt skjegg , rød lue og er altfor varmt kledd for å komme fra Jesus trakter. Videre for å markere Jesu død, lidelse og oppstandelse smykker vi huset med avbildede høner og lar ungene markere høytiden med å lete etter et egg med smågodt i(?) !

Spanjolene holder seg i alle fall til historien!