Storbyer har jo det til felles at de kan tilby noe for enhver smak. Så også med Las Palmas. Enten man er fastboende innvandrer eller besøkende som turist, har vel de fleste i hvert fall tråkka seg gjennom en av de vanlige turistløypene på jakt etter byens severdigheter og andre gode opplevelser, men også spisesteder og barer når kroppen signaliserer at det er tid for det. Og det gjør den jo rett som det er.
Tekst & Foto Rune Lie Johansen
rune.lie.johansen@gmail.com
”En BAR ække BARe en BAR, i Las Palmas”
Bochinche Los Jamones
Bochinche Los Jamones
Et mer typisk kanarisk sted er det vanskelig å finne på denne siden av byen. Likevel befinner det seg ikke mer enn ca 2-3 minutters gange fra Las Canteras stranden. Lett gjenkjennelig er den også, med sine 3 meter høye grønne dører, beliggende på et gatehjørne, i et vakkert bygg med en buet fasade. En bygning som har vært i familiens eie de siste 71 årene, selv om baren først ble åpnet i 1960.

Her henger det store spekeskinker i taket som kun venter på å bli spist av sultne gjester. For å stimulere apetitten får du som ”aperitiff” et par never peanøtter med skall. Bestiller du skinke får du den fint skåret og servert på vokset papir. Det samme med de kanariske ostene, som før de serveres, står pent plassert under lokk på benken bak disken inntil Jose må håndtere en ny bestilling. Noe han må gjøre nesten hele tiden, for er det noe kanarierne er glad i så er det ost og skinke. Men de har også varm mat på menyen, og ikke bare de klassiske Tapas rettene fra det kanariske kjøkkenet, men også salater for de som foretrekker det.

Trivelig er det også, til og med når spansken din skulle begrense seg til bestilling av mat og drikke fra menyen. Her er det likevel fullt mulig å få god kontakt med de andre gjestene. De er i overveiende grad kanariere, av den vennlige sorten, og de kan ofte like lite engelsk som du kan spansk. Kommunikasjon er jo så mangt, men noen ganger fungerer det også greit ved hjelp av armer og bein og et vinnende vesen. I hvert fall på dette stedet.
På veggene henger det gamle familiebilder. Ikke bare av grunnleggeren sjøl, Ramon som han het, men også av Atletico, favorittlaget hans i fotball har fått sin plass på veggen sammen med et klubbskjerf. Det er sånn det skal være i en kanarisk bar med lange tradisjoner. Ramon sjøl gikk bort for 14 år siden, men vi ble fortalt at både enka og hans sønn fortsatt bor i etasjen over baren.
Barer Las Palmas

Nå er det Lucy og Jose som driver det populære stedet. Noe de har gjort de siste 3 årene. Jose er forøvrig født og oppvokst i La Isleta området, men har levd et nomadeliv innenfor hotell- og restaurantbransjen i noen titalls år før han nå omsider har slått seg til ro i nærheten av der han tråkket sine barnesko. Og det er fint for oss besøkende, for de er et usedvanlig trivelig vertskap begge to. Dessuten kan du slå av en prat på engelsk også med Jose, i tilfelle du skulle gå tom for spanske ord.
Barer Las Palmas
Jose skjærer opp skinke til oss. Selvfølgelig servert på vokset papir og ikke tallerken.
La Posada Kaffebar Las Palmas
Adresse: Calle La Naval, nº 8
La Posada - Coffe Inn
Eller ”vertshuset” som vi kaller det på norsk. Åpnet i 1974 av en fastlandsspanjol fra Galicia, Enrique Lopez, noe også interiøret bærer sitt tydelige og trivelige preg av. Mesteparten av dette var nemlig med på familiens flyttelass den gang de ankom øya, mens annet av interiøret er gaver fra fornøyde kunder. Blant annet en del av de mange jakttrofeene som pryder veggene i lokalet. Over baren finnes det også en imponerende samling av gamle kaffekverner, sikkert for å minne oss gjestene på at vi bør ta en kopp kaffe i ny og ne. Imponerende er det jo også at La Posada fortsatt er «still going strong» 44 år senere, og det i en bransje hvor de fleste etablissementer sliter med å overleve en sesong eller to. Grunnleggeren selv kastet riktig nok inn håndkleet for ca 1 ½ år siden, men det var kun for å nyte en velfortjent pensjonisttilværelse. I dag er det nemlig Rasa fra Litauen som tar seg av den daglige driften.
Men så har jo stedet funnet sin egen nisje da, noe som også barens navn gir en tydelig indikasjon om. Spesialiteten deres er først og fremst knyttet til kaffe, med eller uten noe ekstra snask i, og hvor du kan velge mellom så mange som 19 forskjellige varianter. Ikke bare Irish Coffee, som man kan få på de fleste steder. Men for all del, de har også alt det andre du kan forvente å finne i en Bar med respekt for seg selv. Er du en ølhund så kan det anbefales å prøve ut Svyturus Ekstra Premium lager som de har importert fra Litauen. Et bryggeri som ble etablert tilbake i 1784, noe som burde forsikre oss om at de vet hva de holder på med. Og er du vegetarianer bør du heller ikke fortvile. De tilbyr nemlig også Mojito uten alkohol på dette stedet. Nei.. her trenger ingen å gå uforrettet hjem. Om du skulle være sulten fordi du har gått glipp av et måltid før du ankommer baren, vel.. så har de også en «kriseløsning» for det. Da er det bare å bestille en tallerken med kanarisk ost og Iberico skinke, men utover det altså ingenting annet som er spiselig der.

Som man skjønner er dette et sted man stikker innom enten før eller etter å ha spist noe godt et annet sted. Noe som tydeligvis faller i smak hos svært mange. De fleste kundene er nemlig faste gjengangere, som velger å komme tilbake enten de er fastboende eller er her som turister. Den meste trofaste av disse har faktisk besøkt La Posada hvert eneste år siden de åpnet i 1974. Men om det, eller mange av de andre interessante historiene som Rasa kan fortelle om fra stedets historie, det kan du jo sjekke ut selv om du velger å ta turen innom.
La Posada Las Palmas
”En BAR ække BARe en BAR, i Las Palmas”
For å omtale denne perlen av en mathall kan jeg like gjerne bruke deres egne ord for å beskrive seg selv (riktig nok i egen og relativt ”fri” oversettelse fra spansk). «Mercado del Puerto var det første matmarkedet på Kanariøyene som inkluderte gastronomi i sitt tilbud, og kan dermed titulere seg som det første gastronomiske markedet på øyene. Her finner du de ferskeste produktene i byen og et mangfold av andre tjenester, sammen med det mest varierte gastronomiske tilbudet, men også krydret med en rekke kulturelle aktiviteter som levende musikk, vinyl DJ, loppemarkeder og festivaler. Alt dette, kun et lite skritt unna Playa de las Canteras, og i en fantastisk bygning av høy kulturell interesse, og det eneste eksemplaret av modernistisk arkitektur i smijern på øya».
Mercado Del puerto Las Palmas


Det låter vel ikke så gæli, eller hva? Når man ser på bildet er det lett å tenke seg at det innvendig skjuler seg et tradisjonelt shoppingsenter bak den flotte fasaden. På en måte gjør det jo det også, men kun om du er ute etter å handle ferske matvarer innenfor kategoriene fisk og kjøtt, frukt og grønt. For fram til klokka 16:00 kan du nemlig gjøre det også fra en rekke leverandører av ferskvarer som holder til der inne. Men det lar seg også gjøre etter at Mathallens siestaperiode er over og kveldsøkta begynner. Da har imidlertid alle disse lekre ferskvarene blitt tilberedt etter alle kunstens regler og serveres som Tapasretter fra en rekke små barer som befinner seg både i og utenfor hallen. Det kan være greit å nevne at mange av de også har åpent på dagtid.

Gastronomer er som kjent personer med interesse for mat og kan titulere seg som eksperter på emnet. Selve interessen ligger ikke nødvendigvis i å spise maten (de gjør nok det også), men snarere i hvordan maten blir tilberedt og servert. For oss som er glad i mat fra alle verdenshjørner er det ikke bare betryggende å vite at det er fagfolk på kjøkknet, men også veldig spennende at du har et område på 1700 kvadratmeter til disposisjon for å teste det ut. Derfor har vi så klart gjort nettopp det.
Cahuc Las Palmas
Cachuc
Stedets navn får meg til å assosiere det med et hipt designerfirma for en eller annen internasjonal brand. Men det er det altså ikke. Derimot er navnet utledet fra det spanske ordet for en bestemt type fisk som heter Cachuco, og er en viktig ingrediens i retten ”Cacciucco alla livornese”. En Toskansk rett fra Livorno området som også er godt kjent internasjonalt. En gryterett med fisk og skalldyr.


Fra Livorno kommer også Matteo og «husfrua», som han for øvrig kun omtaler som”The tiny giant”. Eller som han uttrykker det; ”Hun er hjernen bak deres felles virksomhet og grunnen til at det hele fungerer”. Dessuten er hun ca en ½ meter lavere enn det Matteo er. Det ligger nok noe der også.

De ble bofaste her på øya ved en tilfeldighet. De første gangene var for å besøke en venn som bodde i Las Palmas, noe som ledet til et ønske om å oppleve hvordan det selv var å leve i et annet land. Noe mange sikkert kan kjenne seg igjen i. Det har de nå fått prøvd ut i 6 år, mens Baren har vært deres levebrød de seneste 4 ½ årene.

Fortsatt i følge Matteo, er mat på bordet ”den eneste måten du kan få en Italiener til å slutte å snakke på”. Det kan herved bekreftes, for under vårt lille intervju her om dagen, var de eneste gangene jeg selv kom til orde, de gangen han selv smakte på maten. Men det er ikke bare mat som interesserer Matteo. Her kan du nemlig også ha gode samtaler om film, litteratur og musikk. Det vil si; Om du skulle gå tom for å prate om matoppskrifter, for det er naturlig nok hans største lidenskap her i livet.

På menyen har de både enkle Tapasretter (inklusive fingermat) og større porsjoner med varmretter. Særegne retter som er kjent fra ulike distrikter i deres tidligere hjemland Italia. Og kanskje først og fremst delikatesser som er høstet fra havet. Men når det gjelder Lasagnen, så er det faktisk Matteos egen mor som står ansvarlig for den oppskriften.

Råvarene, når det er mulig, kjøpes inn fra Mathallens egne leverandører i løpet av dagen, og som seg hør og bør for en som har dedikert seg til gastronomiens gleder, brukes det selvfølgelig kun olivenolje med kvalitet Extra Virgin til matlagingen der i gården.

Også hos Matteo og ”The tiny giant” er det en hovedvekt av kanariere som bidrar til det daglige brød. For å friste sine landsmenn har han dessuten noen spesialprodukter importert fra Italia, og selvfølgelig de produktene han vet så inderlig godt at de fleste av hans landsmenn ikke kan klare seg uten, og i tillegg er vanskelig å få tak i andre steder. Jo da, her er det både god mat, trivelige folk og en sunn forretningsidé som ligger til grunn. Alle i den bransjen har jo som kjent ikke det.

Så er det jo også dette artige samarbeidet de har etablert med Skandi Tapas Bar da. En ting er at Matteo leverer ferdigspiste østersskjell til Miguel, noe helt annet er at du også kan få kjøpt håndmalte østersskjell og steiner hos Matteo. De er dessuten ”hoffleverandør” av kaffe (med eller uten Grappa i) til flere av de andre stedene i hallen også, som alle har spart seg selv for å ha det på menyen, og ikke bare Skandi Tapas Bar.

For å si det sånn; Slike steder gir akkurat den merverdien jeg søker når vi er ute på byen. For det handler jo om noe mer enn maten når vi går ut for å spise. Gjør det ikke det da?
Skandoi Tapas Bar Las Palmas
Som man kan utlede av navnet er det også mulig å få i seg Skandinavisk mat på Mercado del Puerto. Her har de holdt til siden september 2012, som for øvrig er samme året som Mathallen fikk en etterlengtet ansiktsløftning og ble gitt sin nye profil, hvor hovedfokuset ble rettet mot gastronomiens gleder og gode smaksopplevelser for oss besøkende. Da ble det nemlig gjort plass til de mange nye Tapasbarene som nå befinner seg innendørs, og alt i den hensikt å servere spesialiteter fra et bredt, internasjonalt kjøkken. Herunder det Skandinaviske. Det kan vi blant annet takke sjefen Margareta fra Stockholm for, men også Anette fra Trondheim som i tillegg til å sørge for at vi blir servert også bidrar med underholdning i form av forskjellige påkledninger avhengig av anledningen. Min favoritt så langt er når hun kledde seg ut som et juletre og vi måtte gå hånd-i-hånd rundt Anette og synge julesanger. Det eneste ”normale” med den øvelsen var at det tross alt var ved juletider og i forbindelse med et julebord for noen venner av baren.

Det er rart med det, men til og med etter 9 år som bofast på denne øya, så er det sånn at man nå og da savner noen av de tingene man har vært vant med i løpet av et langt liv, eller som man er vokst opp med.
Skandi Tapas Bar
Barer Las Palmas For eksempel enkelte matretter. Da er det godt å kunne tusle innom et sted hvor det er mulig å få i seg hjortegryte, norsk laks, grønlandsreker, sild i ulike varianter og ikke å forglemme de svenske kjøttbollene med brun saus og tyttebær til. Vi er jo tross alt brødrefolk og med en ganske så lik matkultur.

I tillegg til å dekke et savn for oss skandinaver i utlendighet her på øya, samt de skandinaviske turistene som kommer innom, har de også klart det kunststykket å introdusere disse rettene for et mye bredere publikum, herunder kanarierne selv. Det er bare ”å bøye seg i hatten” (he, he) for en slik prestasjon. Men det er flere grunner enn maten som får oss til å stikke innom når vi først er i Las Palmas. For stedet har jo også utviklet seg til å bli en møteplass og et samlingssted mellom oss
skandinaver og kanariere. Det er det mulig å fastslå når 70% av kundene deres er kanariere, noe du ved selvsyn kan se, der de sitter og spiser isterband, sild og laks som om de aldri hadde gjort noe annet. Ja… nærmest var flaska opp på det. Hvilket de ikke er. Men det viser jo også den ”internasjonale” siden av hvordan storbyer ofte er. De har et vesentlig bredere tilbud av det meste, og uansett mye mer enn hva du kan forvente deg på en typisk turistplass lenger sør på øya. Det gjør helt klart noe med oss, og da i positiv forstand.

En annen ting vi liker godt med våre besøk i denne Mathallen, følgelig også hos Skandi Tapas Bar og Røkeri, er konseptet med at man kan bestille mat eller annet også fra de andre stedene, men da for levering hvor du selv befinner deg. Hvilket innebærer at så snart du har funnet deg en plass hvor du trives, så er det bare å holde seg der og be om take-away. Ikke bare genialt, men også noe både kunder og næringsdrivende ser ut til å være fornøyde med.

Men så skal det også innrømmes at vi har en spesiell forkjærlighet for denne baren også av andre grunner enn maten og det trivelige vertskapet som finnes der. For det har seg sånn at Miguel, som er Margaretas (bedre?) halvdel, han er både musikant, billedkunstner og designer, en kreativ sjel med andre ord, så derfor finner du også mye annet interessant i denne baren som ikke er spiselig. Håndmalte steiner med motiver fra Norden eller med kattepuser på (som han liker godt). Eller håndmalte østersskjell med ulike motiver, noen kun for dekorasjon, men også spesialdesignede drikkeglass laget av de samme skjellene. Disse får han av Matteo som også driver en Tapasbar der, men først etter at hans egne kunder har gjort seg ferdig med den spiselige delen av østersene. Som man skjønner foregår det et utstrakt samarbeid på mange plan i dette Matfellesskapet. Nok en god grunn for at vi trives så godt nettopp der.