Møte med Onalia Bueno
- ordfører i Mogán kommune
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Hun er liten og nett med en liten hevelse på magen som vitner om at hun venter sitt første barn om noen måneder. Onalia Bueno er ordfører og turistsjef i en av Spanias travleste turistkommuner, beliggende sørvest på Gran Canaria. Mogán kommune rommer feriedestinasjoner like kjent for nordmenn som deres egen bakhage.

Og det er nettopp nordmenn som står som sentralt tema i samtalen vår. Onalia har aldri selv vært i Norge, men drømmer om en reise til det landet hvor de fleste av hennes gjester kommer fra. Men hun vil planlegge sin reise nøye, og gjerne få et utbytte som kan hjelpe henne videre i hennes arbeid som ordfører. Noe som kan berike henne, og fremfor alt hjelpe henne til å komme norske turister mer i møte.


- Kanskje jeg kunne få sjansen å møte noen som har samme stilling som jeg, kanskje jeg til og med kunne skape en slags utveksling, en vennskapsby eventuelt., sier hun og ser oppriktig ærlig ut.

Onalia forteller om norske Eva som hun studerte statsvitenskap sammen med på universitetet i Bilbao for mange år siden. Hun husker henne som ekstremt flittig i faget, om enn litt distansert til sine medstudenter. Nå skulle Onalia ønske at de hadde beholdt kontakten.


- Etter at jeg ble ordfører i Mogán, en kommune som meget populært blant nordmenn, har jeg tenkt på henne veldig ofte, innrømmer Onalia, og bruker uttrykket ”en skjebnens ironi”.

Onalia Bueno er selv fra byen Mogán (Pueblo Mogán), som ikke ligger like attraktivt til som den vakre havnebyen Puerto Mogán. Og det er her vi møtes, i det lille rådhuset som i dag rommer hennes kontor, og lager formelle rammer rundt den status hun har fått i hjembyen. Hun representerer et politisk parti helt uten en overordnet idelogi. Paritet heter Ciuca og betyr ”partiet for de innbyggere som ønsker en forandring (Ciudadanos para un cambio). Ciuca eksisterer kun i Mogán, og i byen Telde.

Da hun vant kommunevalget i 2015, sparket hun ut en ordfører som hadde sittet i 12 år, og far hans før det. Som i så mange andre steder i Spania har det vært mistanker og anmeldelser i forbindelse med korrupsjon, og kanskje var det derfor folket i kommunen ønsket et bytte. Men selv ikke Onalia har gått fri fra beskyldninger. Etter valget ble det rettet mistanker mot hennes parti, og at de angivelig skulle ha betalt lokalbefolkninger for å stemme på dem, hvilket førte til at de fikk 2 806 stemmer totalt og 10 representanter i bystyret, mot de konservative (PP) som fikk 2 408 stemmer. Men for bare et par dager siden ble hun renvasket, da utredelsen skal ha konkludert med at det ikke fans noe bevis for beskyldningen.

Hun er helt klart tøffere en størrelsen tilsier, påstår seg ha et stort engasjement og mange store ønsker for hjemkommunen sin, og stedet der hun vokste opp. Hun gir et jordnært og oppriktig inntrykk.

Noe av utfordringen hennes er som mange andre turistkommuner verden over, det parallelle samfunn der man skal ivareta to viktige, men svært ulike grupper innbyggere på en god måte. Turistene er en gruppe som skaper et uvurderlig økonomisk fundament for kommunen, og er selve næringsgrunnlaget for befolkningen. De må derfor i mangt og mye prioriteres. Samtidig er det viktig at den faste, spanske befolkningen ikke tilsidesettes, men at den lokale samfunns- og næringsutviklingen kommer dem til gode, der vekstmuligheter er tilstede og kan gi en sosial- og personlig utvikling for den enkelte.

Onalia Bueno forteller oss at profilen til et gjennomsnittlig par i Mogán kommune, er en servitør (mann) og rengjøringshjelp (kvinne). Dessverre er det veldig få representanter i høyere stillinger, beklager hun. I og med at det spanske skolesystemet ikke prioriterer språkundervisning, vil nye generasjoner heller ikke kunne heve status nivået i familien. Lavinntekts familien har heller ikke råd til å bli boende i områder der turistene bor, og man ser at de flytter opp i byene og vekk fra kystlinjen der markedsprisene er tilpasset utlendingene.

Onalia ønsker at det skal finnes flere muligheter for nye generasjoner til å utvikle seg i takt med turismen. Hun skulle ønske at barna kunne få norsk undervisning, at de skulle sitte igjen med jackpot etter å ha vokst opp i en turistkommune, og ikke omvendt. Hun ønsker at det kunne være en større integrering og kulturutveksling mellom nordmenn og spanjoler.

Vi forlater dette tema en stund i mangel på konkrete løsninger, og gir oss i takt med mer konkrete problemstillinger som opptar både lokalbefolkningen og turistene.
- "Jeg innser at vi må jobbe med språkbarrieren og informasjon på en helt annen måte. Jeg savner sterkt at ikke nordmennene deltar mer i våre aktiviteter og at vi i det hele tatt har et sterkere utbytte av hverandre. Jeg er helt sikker på at det er noe begge parter ville vokse på. Dette er noe som opptar meg enormt, og der jeg stadig er på jakt etter løsninger. "


"Utbyggingen av Mogán skulle jeg gjort annerledes, men i dag må jeg leve med konsekvensene av andre avgjørelser...."


Empadronamiento
Av skattemessige årsaker blir du betraktet som fast innbygger om du tilbringer mer enn 183 dager om året i Spania. Dette behøver ikke være sammenhengende.

Ved å blir innbygger i Spania mister du ikke noen av dine rettigheter i ditt hjemland. Empradon er skjemaet. Et meget enkelt, men viktig dokument - kanskje er det ikke det for deg, men det er det for de lokale myndigheter. Det dokumenterer at du er registrert på din eide, eller leide adresse i Spania selv om du ikke planlegger å bo der permanent. I tillegg til at du skal bruke skjema til å søke om NIE, gir dette papiret deg rett til å stemme ved lokale valg. Sist men ikke minst betyr det noe for kommunens budsjetter. Den eneste måten å måle det reelle innbyggerantallet er ved å ha som mange som mulig registrert i mantallet. På den måten vokser kommunens budsjett og prioriteringer.

Pr. mai måned 2017 er det totalt 1860 nordmenn innskrevet i mantall i Mogán kommune. 894 menn og 966 kvinner. Dette er uten tvil mange færre en de som reellt befinner seg i i kommunen i vintermånedene.

Mogán er en kommune sørvest på øya Gran Canaria i Kanariøyene med et areal på 172 km². Befolkningen ligger på rundt 20 000 innbyggere. Fiskerlandsbyene Puerto de Mogán og Arguineguín samt turistbyen Puerto Rico ligger i kommunen Mogán. Men også landsbyen Mogán, Soria, Tauro, Playa del Cura, Taurito og Veneguera ligger i kommunen. De viktigste næringsveiene er fiske og landbruk, men fremfor alt turisme.

Området har en gjennomsnittstemperatur på 25 grader celsius. Dette gjør at blant annet mange nordmenn av helsemessige grunner har flyttet hit for godt eller tilbringer store deler av året her.

Særlig har revmatikere og astmatikere funnet Mogán-området som et gunstig sted å være. Dette har også ført til at det her har oppstått et eget lite norsk samfunn med kafeer, legesentre, butikker, sangkor, skole og kirke. De siste 10 årene har man også sett en økning i nordmenn som kjøper feriehus i kommuene og som ønsker å stadig tilbringe vintermånedene her.
Hvorfor er stranden i Tauro stengt?

- Jeg kan forstå at dette er meget forvirrende for utenforstående. Men i Spania så tilhører kyststripen den spanske regjeringen (Gobierno de España). For en del år tilbake så gjorde en privat utbygger, Anfi Tauro en forhandling med kystmyndigheten i Madrid. Det ble skrevet en kontrakt der Anfi Tauro skulle preparere stranden med alt hva det innebar, deretter skulle de få mulighet til å drive utleie av vannaktiviteter, kiosk, solsenger etc. for å få muligheten til å tjene på sine investeringer.

Når stranden nå tilsynelatende står klar, har det oppstått en konflikt der begge parter mener at den andre ikke har oppfylt kontrakten. Saken ligger nå hos domstolen. I mellomtiden er stranden stengt, og vakter patruljerer for å holde folk borte. Det er utbygger Anfi Tauro som betaler vaktene, fordi om det skulle skje en ulykke vil de stå personlig ansvarlig så lenge papirene ikke er i orden. Nåvel, dette kan høres merkelig ut for utenforstående, men dessverre er det så spesielt i Spania at vi har mange ulike myndigheter å forholde oss til. Vi har både en nasjonal regjering, en kanarisk regjering, et regionalt råd, et øyråd for Gran Canaria og hver enkelt kommune. Dette skaper en politisk labyrint der det er veldig enkelt å gå seg bort.

- Så selv om dette ligger i Mogán kommune, er det altså en kontrakt inngått helt over hodet på oss. Nå skal jeg likevel reise til Madrid i sommer og forsøke få til en særavtale der stranden kan åpnes for publikum, uavhengig av hva utslaget vil bli etter en eventuelt rettsak. For uansett hvordan det går i retten, eller hvor lang tid det vil ta, vil man aldri legge igjen stranden og ta bort sanden, så da mener jeg at vi ikke kan være bekjent av ha en situasjon slik den står i dag.

Stranden i Puerto Mogán ble også stengt under en periode på forsommeren?

- Ja den ble stengt da et avløpsrør gikk i stykker og kloakk rant rett ned mot stranden og i vannet. Men i det øyeblikket det ble oppdaget, så gikk man i gang med graving og reparasjon, samt at stranden ble stengt for publikum. Kloakken blir nå som tidligere ført bort til en septiktank og derfra til et renseanlegg, slik det var ment.

Et øyeblikk titter hun på meg og rister på hodet, før hun sier; -"det hadde ikke skjedd i Norge eller? Der hadde man sikker gjort jobben så bra fra begynnelsen av, slik at en situasjon som denne ikke hadde oppstått?”

Så var det den berømte strandpromenaden i Arguineguín?

- Jeg vet sier hun ivrig, her har jeg gode nyheter. En 5 km lang strandpromenade skal rehabiliteres. Det begynner ved stranden ”Las Maranuelas” forbi den norske kirken og videre bort til Anfi del Mar. Den første delen har jeg fått godkjennelse, penger og planlegging på bordet. Vi begynner nå i sommer Costa Alegre og naturbassenget nede ved klippene som skal få et skikkelig ansiktsløft. Deretter skal neste etappe gå bort til Hotell Sunwing. Her foreligger ikke alle papirer og godkjennelse for budsjettet ennå, men det er nærstående. Og slik skal vi fortsette helt bort til Anfi del Mar.

Nå ser hun glad og ivrig ut mens hun drar fram tegninger og kart der hun viser med små kruseduller hvor de enkelte etappene skal gå.

I tillegg skal veien gjennom Arguineguín også videre forbedres og sikres, ikke minst skal veibanen forsterkes der den holdes opp av en bro som mange har påpekt ser skrøpelig ut og hvor sikkerheten har bli omdiskutert. Omtrent der finnes også punktet der strandpromenaden møter den overgående veien og arbeidene skal synkroniseres. Vi skal også bygge en ny parkeringsplass i Arguineguín for å avlaste bykjernen for en del trafikk.

Vi kommer stadig inn på kommunikasjon og på hvilken måte man skal nærme seg den utenlandske delen av de som oppholder seg i kommunen. Og Onalia har flere nyheter:


- I Puerto Rico har turistkontoret ligget på kjøpesenteret de senere år. Men nå skal lokalet der turistkontoret lå tidligere pusses opp ( ved innkjøringen til Puerto Rico, like ved busstasjonen ) og det skal igjen bli hovedsetet for informasjon til besøkende i området. Samtidig vil en del av lokalet bli gitt til S A F E – Servicio Atención a Turista Extranjera som skal betjenes av lokalpolitiet og Guardia Civil, og som vil kunne gi folk som har vært utsatt for noe kriminelt eller en ubehagelig tilnærming av noe slag, får råd og hjelp.

- Problemet i Spania er dessverre slik at den som blir utsatt for noe kriminelt må anmelde til politiet. Ellers er det ikke mulig for myndigheter å gripe inn.

Vi kommer inn på en spesifikk butikk i Puerto Mogán hvor mange nordmenn har blitt utsatt for bedrageri. Man blir tilbudt et elektronisk produkt eller kamera. Betjeningen oppleves som aggressiv og ubehagelig. Når man skal betale med kredittkort, trekker de minst det dobbelte av avtalt sum. Noen merker det direkte og andre først når de kommer hjem og ser bankutdraget.

- I Spania fungere det dessverre slik at myndighetene ikke kan gjøre noe om det ikke foreligger anmeldelser. De kan undersøke om alle papirer for drift, skatte avgifter og personell foreligger. Men de kan ikke stenge en forretning ut fra hva noen forteller som ikke har anmeldt saken. I dette spesielle tilfellet har det vist seg at folk har trukket tilbake anmeldelsen fordi butikk innehaveren har tilbudt seg å betale tilbake summen i kontanter, og gjerne med renter.


Hva har det betydd for Puerto Mogán at motorveien endelig stod ferdig i 2002?

- Det er ingen tvil om at det var en dyd av nødvendighet å få på plass den siste delen av GC-1 (motorveien) slik at blant annet turistbusser, pendlere blant lokalbefolkningen og studenter kan komme raskere og sikrere til og fra Mogán. Derimot var det synd at man overhode ikke gjorde noen forberedelser for å kunne motta denne økende trafikken når det gjelder infrastruktur. Under de 5 årene planleggingen av den siste motorvei prosjektet foregikk, hadde den gangens politikere i kommunen hatt rikelig med tid på å forbedre avkjørselen til Mogán, planlegge den videre trafikken ned i havnen, parkeringsplasser, busstasjoner etc. Hvilket de aldri gjorde. Nå må vi leve med konsekvensene.

Ja, hva med den stadig økende trafikken nede i havnen, samt stadig større utbygginger av store hoteller. Hvordan ser byplanleggingen ut for framtiden?

-Det er ingen tvil om det som har gjort havneområdet i Puerto Mogán så attraktivt og spesielt, er den delen vi kaller for “Venecia”. Den skiller seg ut fra andre havnebyer på øya, med sin blomsterprakt, sin lave, hvite bebyggelse kun dekorert uniformert med samme farger. De små kanalene, smugene med nisjebutikker og hjemmekoselige spisesteder. Hadde det vært opp til meg skulle vi ha fortsatt denne type bebyggelse med klare restriksjoner på arkitekturen, slik de lykkes med på f.eks. Lanzarote. Men instedet må vi forsøke å gjøre det beste ut av avgjørelser som allerede foreligger og som ble inngått lenge før min tid.

- Jeg ser helt klart for meg at trafikken i havneområdet må bort, helt eller delvis til å begynne med. Jeg tenker meg et større parkeringsalternativ utenfor bykjernen, med en slags offentlig transport i form av stillegående hybridbusser i mindre størrelser som er tilpasset gatebilde i havnebyen.

- Når det gjelder utbygging av store hoteller foreligger det allerede inngåtte avtaler med den store utbyggeren Lopezan, som på 3 tomter skal bygge femstjerners hotellkomplekser i dalgangen ned mot havnen. Det er ikke slik jeg hadde ønsket, men med fasit i hand vet jeg at det de konstruerer i alle fall blir tilpasset miljøet rent arkitektonisk. Samtidig så er livsgrunnlaget til kanarierne nesten ene og alene turisme, derfor er det også viktig at vi kan tilby turistsenger i takt med etterspørselen.

Onalia Bueno følger meg ut etter en lang dag på jobben. Hun gjentar sitt budskap til nordmenn i kommunen. Hun ønsker seg større kulturell forståelse og samarbeid, og hun ønsker å gi spanske barn en mulighet til å lære seg norsk.