Et undervanns museum åpner
på Lanzarote
Atlantermuseet på Lanzarote har åpnet sine dører til et nytt liv hele 14 meter under vann i Las Coloradas bukten i Playa Blanca (Yaiza) på Lanzarote.

Dette nye og spesielle museet drives av CACT (Senter for kunst, kultur og turisme på Lanzarote) og har nå fått senket ned de 230 skulpturene i den andre og siste fasen av den nye attraksjonen. I februar 2015 senket man ned på havbunnen de første 70 kunstverkene, et prosjekt som fikk mediedekning over hele verden. Det er den britiske kunstneren Jason deCaires Taylor som har laget de total 300 skulpturene over to års arbeid.

Ministeren for turisme, kultur og idrett på Lanzarote, Mariate Lorenzo har uttrykt at Atlantermuseet, det første undervannsgalleriet i Europa har blitt den turist attraksjonen som har gitt størst og lengst internasjonal oppmerksomhet av samtlige aktiviteter som har foregått på Kanariøyene siden turismens begynnelse. Hele 931 millioner mennesker rundt om i verden har sett bilder av museet. Mariate Lorenz antar at om man skulle gjøre en reklamekampanje for å nå ut til like mange mennesker, ville det ha kostet turistmyndighetene rundt 65 millioner euro.

Ikke desto mindre mener Lorenzo at dette spesielle museet vil sette Kanariøyene på verdenskartet, og i tillegg være et klart eksempel på synergier mellom reiseliv, kultur og idrett; Turisme fordi det er en attraksjon for tilreisende, kultur takket være kunstneren Jason deCaires som har skapt skulpturere og sportslig fordi museet vil fremme nautisk turisme og undervannssport.
Kunstneren selv ser seg meget fornøyd med resultatet. Han mener at parken tar seg ”godt ut” på havbunnen, og definerer sin skapelse som ”en dør som gjør at folket på øya og de som besøker oss vil lære havet å kjenne fra innsiden”.

Decaires har tidligere laget undervanns skulpturer til anlegg i Cancun, Grenada og Bahamas, men aldri i den størrelsesorden som nå eksisterer på Lanzarote. Det handler om en vegg som veier 100 tonn og er 30 meter lang, en skulptur av en botanisk hage som refererer til lokal fauna og flora, og samlet 200 figurative skulpturer i reell størrelse som danner en menneskelig virvelvind. Det er spesielt det siste som har størst betydelse for kunstneren. De skal representerer en advarsel om den miljøkrisen vi utsetter havet for.

De til sammen 300 ulike skulpturene er anordnet i en sekvens på 11 anlegg. I begynnelsen av 2016 ble det senket 35 figurative skulpturer som skal symbolisere “Å krysse Rubicon”. 35 menneskefigurer er rettet mot en undersjøisk vegg med en sentral dør der skulptøren reflekterer en grense mellom to virkeligheter og en portal til Atlanterhavet. Veggen som er fire meter høy, er ment å være et monument til absurditet, en dysfunkjonell barriere i midten av en stor , flytende plass, tredimensjoneal, noe som kan unngås i alle retninger. Det understreker at forestillinger om eiendom og territorier er irrelevant for den naturlige verden. Veggen skal minne oss på at vi ikke kan skille våre hav, luft , klima og dyreliv. Så er det flåten i Lampedusa, en refleksjon over den humanitære krisen i Middelhavet.

Los jolanterso, en hyllest til det tradisjonelle båtene i Charco de San Ginès. Et par som tar en selfie, Portalen representerer en hybrid jente som stor framfor et stort firkantet speil som reflekterer havoverflaten i bevegelse. Denne tilhører gruppen av hybride skulpturer som til halvparten er humane og halvparten kaktus. Her finns også en lekeplass der du finner en forretningsmann i dress på en vippehuske. Den ene siden representerer oljeutvinnings pumpe. Og så fotografene som har en pågående debatt om de seneste teknologier.

Selv om Atlantermuseet offisielt ble åpnet i januar 2017, har over 4500 dykkere besøkt museet allerede fra 2. Mars til 31. Desember i