Litt bortgjemt, inne i en krok i Vicolo del Bologna 45, men likevel midt i hjertet av Trastevere finner du den lille pizzarestauranten Dar Poeta som serverer en uforglemmelig pizza med rikelig av huset vin for en liten sum. Du kan også velge å avslutte med en calzone med nutella om søt suget melder seg. Hyggelig betjening og stedet der du sparker av deg skoene og brøler høyt av latter om det måtte passe!
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Alle veier fører til Rom……
"Alle veier fører til Rom" er et uttrykk som skriver seg fra da byen var hovedstaden i Romerriket, og romerne bygget et omfattende veinett over større deler av Europa som på en eller annen måte ledet til Roma.

Nå handler det vel så mye om luftveier som fører til Roma. Også fra Gran Canaria kan du fly direkte til Roma, eller via Madrid for en ekstremt billig penge, slik jeg gjorde! Begge hovedstedene har utømmelige kilder å hente fra, om man vil avlegge en visitt! Jeg velger meg Roma, og gir dere en liten bit av mine opplevelser.Små tips du kan gjemme til du har veiene forbi. Håper det smaker!
Broen fra sent 1400-tall over til Trastevere heter Ponte Sisto, og er oppkalt etter pave Sixtus IV. Forøvrig den samme som har gitt sitt navn til Det sixtinske kapell i Vatikanet. På latin het det trans Tiberim (å krysse elven Tiberen), derav navnet Tratevere, bydelen på andre siden. Broen ble bygd for midler fra et fond til byens forskjønnelse. Dette fondet besto av penger som prostituerte hadde innbetalt i årlig lisens. Det gjør broen bemerkelsesverdig skjør å gå over….


C
affe Greco i Via Condotti er en anekdotisk adresse. Her skal Edvard Grieg ha møtt Franz Liszt, Casanova og trolig enda fler. Ibsen, H.C. Andersen, Richard Wagner og Mendelssohn slank også innom. Sophia Loren skal ha nektet å vanke her! Det kanskje kan ha noe med kaffeprisene å gjøre? Rundt en hundrelapp for koppen må du regne med for å sitte ned i et levende museum der du blir servert med kjole og frakk.

Bare en pararellgate bortenfor finner du Via Frattina der Sigrid Undsets navneplakett henger. Her bodde hun i to perioder mellom 1909 og 1913, og godt er det, eller hadde hun kanskje ikke gitt seg i kast med de tre bøkene om Kristin Lavransdatter og konvertert til katolsk tro. Gjetter at hun satt kaffen i halsen da hun fikk beskjed om at hun skulle tildeles Nobels Litteraturpris i 1928!
Velkommen til Romas storstue. Her er bygningene reist på tribunerestene etter Keiser Diokletians stadion fra år 85, som tok 30 000 tilskuere. Så sent som på 1700- og 1800 tallet foregikk det hesteløp her. På 1600 tallet lot pave Giambattista Pamsphili bygge et palass her til sin svigerinne Olimpia.
Pamfili-palasset rommer i dag Brasils ambassade og ligger vegg i vegg med kirken San Agnese in Agone som later til å ha inngått i familiepalasset.

Fontanta dei Fiumi, flodfontenen står midt på plassen med en obelisk pekende mot himmelen ble utformet av Bernini i 1651. De fire flodmennen som dominerer fontenen, representerer hvert sitt kontinent; Donau er Europa, Nilen er Afrika, Ganges er Asia og Rio del la Plata er Amerika. Fire kontinenter fordi vi nylig har erkjent Amerikas eksistens, men ennå ikke oppdaget Australia.
Alle veier fører til Rom……
På blomstermarkedet har de tid til å prate med kundene, de kjæler for varene sine og har ikke noen annensortering å skjule. Her er ingen kunstig belysning, svært lite emballasje, og mange ganger dyrere enn i supermarkedene. Det meste selges i løsvekt. Du får hva du ser; seks dager i uka!

Men navnet; Campo de Fiori heter det ikke på grunn av blomster salget som foregår her. Navnet henspiller på den blomsterengen som grodde opp her i middelalderen, mellom antikkens ruiner , og som ble regulert og bebygd av fyrstefamilier først under pavestatens vekst på 1400 tallet og 1500 tallet.

Å spise godt, ikke bare mette seg, er en latinsk dyd. Den knytter by og land sammen, den forbinder gjester og vertskap, den høyner ethvert vennskap. Mat er også lokal tilhørighet og historisk identitet.
Den ferske staten Italia gjorde pavestaten Roma til sin hovedstad i 1870. I Roma får man følelsen av å være i en liten by, og det gjør den intim og innbydende. Det er korte avstander og noe å oppdage rundt hvert hjørne. Selv det mest beskjedne smuget kan føre til en vakker renessansepalass. I Roma føles det som om vi er i historiens vugge.


P
iazzaen har fått navn etter Den Hellige Eustaccius, romersk soldat i keiser Trajans hær, som skal ha falt på kne og latt seg frelse da han så konturene av et kors lyse opp i geviret på en hjort. Eustaccius deserterte og ble siden innhentet og drept. Som helgen har han fått hjortens hode og geviret med korset som sitt symbol. Symbolet sitter på toppen av kirken som bærer hans navn. Eustaccius er alle jegeres beskytter. Den tyske urtedrammen Jagermeister har hans symbol på flaskeetiketten.

De to eldste kaffebarene finns på Piassa de San Eustachio. Her velger man gjerne å stå ved disken, slik tjenerskapet gjør. Vil du heller være herskap, sitter du utenfor og blir betjent. Det koster ekstra!



Alle veier fører til Rom……



Blant minneplakater over utenlandske kunstnere i Roma finner vi både Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset og Henrik Ibsen. Peer Gynt ble skrevet i Roma, på øya Ischia og i byen Sorrento (steder vi kjenner fra Elena Ferrantes bøker). Brand ble også skrevet i Roma. I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson skriver han at han i Peterskirken har fått en “stærk og klar Form” for hva han har villet si, altså med presten Brand.

Etter 10 år i tysk eksil vender han tilbake til Italia i 1878, der han skriver Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende og Vildanden. Tilbake i Roma bodde han på Via Francesco Crispo der du finner navn plaketten på fasaden til Hotel Cecil. Tidligere år bodde han på hjørnet av Via Capo le Case og Via due Macelli. Den bygningen finns ikke lenger. Ibsens opplevde kanskje sine lykkeligste år i Italia, og tiden der var utvilsomt av stor betydning for hans arbeid.
s


Il ghetto i Roma er det som er igjen av den jødiske ghettoen. Her finner vi restauranter som serverer italiensk koschermat, og her driver jødiske romere en og annen familieforretning. Her rådet engang en bunnløs fattigdom. Synagogen ble innviet i 1905. Av et nokså nytt skilt på en vegg lærer vi at plassen har fått navn etter en dato, 16.0ktober 1943.

Da ble over 2000 jødiske menn, kvinner og barn samlet her, og deponert til Auschwitz. Bydelen har sitt offisielle navn fra kirken San Angelo in Pescheria. Her står vi ved Marcellus-teateret, der utgravninger har frilagt antikkens grunn rundt Portico di Ottavia. Her ser vi hvordan kirken på 700-tallet ble bygd inn i ruinen av denne portalen som Keiser Augustus restaurerte og tilegnet sin søster. Her lå byens fiskemarked, derav kirkens tilnavn.
Jan E. Hansen som kilde og inspriasjon..

Selv ble jeg guidet rundt i Roma og historisk belært gjennom boken til Jan E. Hansen som jeg gjerne vil anbefale på det varmeste!
Alle veier fører til Rom……
Tidligere journalist, forfatter, kulturredaktør, teateranmelder og reiseleder Jan E. Hansen, har gjort Tempio Bar til sitt stamsted. Hans bøker står prydelig oppstilt inne i lokalet. Tempio Bar ligger på Piazza della Rotonda rett overfor det historiske Pantheon. Slå deg ned på uteserveringen og bestill en Aperol Spitz, senk skuldrene og drøm at du er en av de innbudte gjestene tilstede da Kaiser Hadrian, verdensherskeren kom og innviet Pantheon. Lysskiven fra sirkelhullet i kuppelen må ha stått som en glorie over hans hode, eller den må ha badet hans entre i solskinn. Blir du sulten, og det frister med en pizza, kan du tenke på at i Pantheon ligger dronning Margherita begravet, hun som har gitt navn til verdens mest kjente pizza.

M
in favoritt på Via del Governo Vecchio 87. Unge, svartkledde, italienske kelnere med håret i en strikk gjør alt de kan for å få deg til å trives. Først serverer de litt prosecco i et plastglass mens du køer for å få bord. Det øker utvilsomt positivismen hos de som venter. Interiøret ser ut som en second-hand butikk, der stearinen renner nedover vinflasken, dukene er rødrutete,

stemningen er upåklandelig, servicen på fleipe nivå, latteren sitter løst langt oppunder taket og maten smaker bare himmelske uten å være i nærheten av et gourmet stempel. Prisene er såpass at du gjerne går tilbake flere ganger. Bestill “Spagetti Carbonara” med guanciale og artisjokker og prøv osten pecorino…….dessuten selger de glass med Amarone…..per favore!



L
igger i den gamle bydelen på Cia delle Scala 71, og er et must! En ferskvaredisk møter deg på venstre side når du kommer inn. En gjeng unge jenter smiler når du himler med øyene over alt det gode du ser. Raskt og vennlig forklarer de at du må velge størrelsen du ønsker blant tre fjølene som henger på veggen. Vann og et glass vin serveres, mens øl henter du selv i kjøleskapet.

Litt etter kommer tre fjøla overfylt med gode oster, skinker, servelater rett fra ferskvaredisken, blandet med soltørka tomater, hermetisk sopp og oliven. I tillegg en kurv med godt brød. Alt er bare helt lekker, billig og verdens beste miljø! Helt klart et sted jeg hadde klart å ramle innom hver eneste dag!





Vinbar eller Vinoteca som ligger på den Via del Governo Vecchio. 72 – Det påstås at lokalet var en prestebolig en gang i tiden. Vanskelig å diskutere imot, men ingenting som stedet bærer preg av i dag. Masse viner, hovedsakelig italienske. Maten er enkel, lett gjenkjennelig og smaker fortreffelig.

Dekorasjonen og lyssettingen i symfoni med den stemningen de høylytte og glade gjestene lager, fungerer som en magnet på de som går forbi. Et vinnende konsept!