Nostalgi på Texas Bar
Tekst & Foto: Rill Rytter Fjøren
Det er ikke vanskelig å slukke tørsten i Las Palmas. Hvor mange barer det finnes i byen vites ikke, men etter å ha besøkt en brøkdel av dem, synes vi alle er temmelig like
Texas Bar Gran Canaria
Bartender og innehaver av Texas Bar, Antonio. Han er 74 år gammel og har drevet Texas bar siden 1973
Fra barene på Las Canteras promenaden er utsikten til havet og revene fantastisk, men servicen er ofte upersonlig. Vi lurer på om Las Palmas kan by på noe mer, noe annet.

I Calle Sargento Llaggas, finner vi den. En liten bar i en bakgate, bare femti meter fra kommersen på strandpromenaden. Bak en brun dør, med to kjerrehjul på hver side. Utenfor er det ingen stoler eller bord. Gata er tom. Vi kikker inn gjennom døra og ser en gråhåret mann tørke glass bak en brun bardisk.

Vi går inn. En godt voksen dame reiser seg opp, ønsker oss velkommen på plettfritt engelsk og drar fram barkrakker så vi får sitte. Hyggelig.

Gjestene er også godt voksne. Det vil si, på vår alder! Baren er veldig brun og bærer preg av at mange har hatt mye hygge her i veldig mange år. Veggene er nesten dekket av bilder, snurrepiperier, westerneffekter, pengesedler og flagg, blant annet flere skandinaviske. Pengesedlene forteller sin egen historie. De nederste er lyse og fine. De øverste er helt brune. De ble hengt opp før røykeloven ble innført, får vi vite.

Texas Bar


Sandra og Antonio foreviget under åpningen av Texas Bar i 1973

Bak en brun dør flankert av to gamle kjerrehjul, finner vi nostalgiske Texas Bar. Fra venstre, Tiril Bjerkaas, Torfinn Rytter Fjøren og artikkelforfatteren
Den tilårskomne bartenderen er straks på pletten og spør hva vi vi vil drikke. Far bestiller "cafè con leche" og "Quarenta y tres", en spansk likør. Fruen slår ut håret og bestiller Johnny Walker Black Label. Med mye is. Vi trenger ikke å vente lenge før vi får servert drikkevarene vi har bestilt.

Barkrakkdamen sitter nederst ved bardisken og drikker rødvin mens hun prater ivrig med gjestene. Vi skåler med henne og kikker oss rundt. Etter en halvtime takker vi for oss og rusler hjem med en god følelse av gammel nostalgi. To dager etter er vi tilbake. Vi er spente. Er baren fortsatt like hyggelig?

Det er den. Barkrakkdamen sitter fremdeles nederst ved disken med rødvinsglasset sitt. Gjestene er fremdeles like tilårskomne og den godt voksne bartenderen står fremdeles bak disken og tørker glass. Han ser opp da vi kommer inn.

- Black Label? spør han og strekker seg etter whiskyflasken.

Vi er imponert. Husker han virkelig det? Vi var så vidt innom en halvtime for to dager siden. Vi nikker. Bartenderen smiler, fyller et glass med is og skjenker i whisky. Så finner han en kopp som han fyller med kaffe og melk til far og henter ned en flaske Quarenta y Tres fra hylla. Han skjenker samtidig i et shotglass til seg selv, løfter det og skåler med oss.

Vi blir nysgjerrige. Hva er historien til denne baren? Hvor lenge har den eksistert? Hvem eier den? Hvorfor fikk den navnet Texas Bar?

Og bartenderen forteller gjerne. Han heter Antonio, er 74 år gammel og møtte kona, engelske Sandra, i en bar han drev i Las Palmas i 1972.
Sandra er rødvinsdamen nederst ved bardisken. Antonio finner frem to gamle fotoalbum som nesten går i oppløsning. Vi blar forsiktig. Her er det mye gammal moro!

Sandra var nyutdannet sykepleier da hun reiste på lykke og fromme til Las Palmas i 1971, tjue år gammel. Arbeidsledighet eksisterte ikke og hun fikk snart jobb på byens sykehus. Fritiden ble brukt til det tjueåringer brukte fritiden til i 1971, nemlig å utforske Las Palmas’ natteliv.

På baren Astor falt hun pladask for bartenderen Antonio. Følelsen var gjensidig, de giftet seg. Etterhvert åpnet de sin egen bar. Dette var i oljeeventyrets spede barndom, den gangen mange amerikanerne kom til Las Palmas for å jobbe på oljeriggene som lå i havnen. Mange hadde hjemlengsel og Antonio tenkte at navnet Texas Bar ville dra dem til baren hans. PR stuntet virket og i 44 år, siden starten i 1973, har Texas Bar ligget i samme gate, med samme innehaver og bartender.

Baren er åpen hver kveld fra kl. 20.00 til 02.00. Med Antonio bak disken. Andre ansatte har han ikke. Søndagene hender det at han tar fri, men ikke alltid. Klokka nærmer seg 23 og baren fylles opp med gjester. De fleste nærmer seg pensjonistalder. Og nesten alle kjenner de Sandra. Og bartender Antonio.

- Da vi startet opp hadde vi nesten bare unge gjester, forteller Sandra. – Nå er de fleste på vår alder.

Ved siden av henne sitter en kar og løser sudoku.

- Det er fordi vi er blitt gamle sammen med dere, sier han smilende. Han kalles for Jumbo, kommer fra Sommerseth i England og har vært stamgjest i baren siden 1974.

- Jumbo jobbet om bord i en jumbojet, forklarer Sandra.Han fløy på Afrika, men hadde base i Las Palmas. Derfor har han alltid blitt kalt Jumbo.

- Var du pilot? spør vi. Jumbo rister på hodet.

- Navigatør, sier han. Men nå trenger de ikke navigatører lenger.

Jumbo mistet jobben, men reiste aldri tilbake til England. Det var ingen som ventet på ham der. Han valgte å bli i Las Palmas og angrer ikke på det. Jumbo bor rett over baren og kommer innom hver eneste kveld.
- Tony og Sandra er familien min nå, sier han.

Ved siden av Jumbo sitter det også en stamgjest. Hun er svensk. Hun er også alene. Det slår oss at dette er mer enn en bar. Det er sosialkontor, pensjonistklubb og et sted å møtes for de som er alene. Og Sandra har et hyggelig ord til alle.

- Kommer du til baren hver kveld, spør vi?

- Nesten, svarer Sandra, Men sjelden før rundt 23.30.

-
Er du trekkplaster for å lokke kundene?

- Tvert imot, ler Sandra. Jeg skremmer dem vel heller bort! Det er sikkert derfor det så sjelden kommer ungdom hit. Og jeg er veldig god på å hive ut folk vi ikke vil ha her.

Antonio fyller opp vinglasset hennes. Sandra heller en skvett vann i den.

– Jeg må jo det, smiler hun. Ellers drikker jeg alt for mye!

Når har Antonio tenkt å pensjonere seg? spør vi Sandra.

- Aldri, svarer kona med ettertrykk. Hva i all verden skal han gjøre da? Han har jo ingen hobbyer eller interesser! Vi har fire barn, men Texas Bar er hans femte. Hvis han bare skal gå hjemme, kommer han til å gå meg på nervene. Da søker jeg om skilsmisse!

Vi tar farvel. Ferien er over og vi skal fly hjem dagen etter. Nostalgien sitter i oss. I 44 år har Antonio stått bak bardisken i Texas Bar. Neste år fyller han 75 og baren 45. Vil baren eksistere fremdeles når vi kommer i oktober 2018? Med Antonio bak disken? Vi håper inderlig det.