Rymdfart Gran Canaria
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

For 50 år siden var “Estaciòn Espacial de Maspalomas” stort sett ukjent for de fleste kanarier , i dag er det fortsatt mange besøkende som ikke kjenner til romfartstasjonen i Maspalomas.

Denne stasjonen, som befinner på sørsiden av Gran Canaria eies av “National Institute for Aerospace Technology (INTA), som ligger under det spanske forsvarsdepartementet. Det er den første romstasjonen som ble bygget i Spania, og er i dag den eneste spansk-eide stasjonen for overvåking og vitenskapelig , teknologisk og humanistisk satellitt-kontroll.

Både den fysiske og strategiske plasseringen av stasjonen, såvel som dets tekniske anlegg og kvalifiserte personale har gjort at omdømmet til romstasjonen i Maspalomas har nådd fem kontinenter. I dag samarbeider man med de viktigste romorganisasjoner i hele verden, og støtter opp om og samarbeider med programmer og prosjekter i amerikanske NASA, europeiske ESA, japanske JAXA, brasilianske ISRO samt russiske ROSCOSMOS blant annet.

NASA
Mange kanskje husker romstasjonen som “NASA”, og at dens opprinnelse har vært knyttet til den amerikanske romfartsorganisasjonen, og mange av de banebrytende prosjektene i verdensrommets historie, som selv i dag gir gjenklang i våre ører; Mercury, Gemini, Apollo etc. Veggene på romstasjonen er de dag prydede med alle disse minneverdige øyeblikkene.

Amerikanske NASA opprettet romstasjonen på begynnelsen av 60-tallet, etter en avtale med den spanske regjeringen den 18.mars 1060. Stasjonen ble ferdigstilt i januar 1961.

For å lære om romstasjonens opprinnelse må man altså gå tilbake til 1960, året hvor den ble installert i nærheten av fyrtårnet i Maspalomas (El Faro de Maspalomas). Den gangen hadde den funksjon som en stasjon for overvåking og romoperasjoner av de første bemannede NASA flyene (prosjektet Mercury og Gemini). Amerikanerne begynte da sin reise i bemannede fly i bane rundt jorden. Dette tvang fram nødvendigheten av et globalt nettverk av romstasjoner som gjorde det mulig til enhver tid å være i kontakt med romfartøyet. Gran Canaria var en av de strategisk riktige samarbeidspunkter for dette formål.

NASA etablerte et nettverk som bestod av 14 stasjoner fordelt på jordens overflate der astronautene skulle fly over. Hver gang et bemannet romfartøy passerte over horisonten av Maspalomas ble det oppnådd sporingsdata ved hjelp av en radar, for å kunne kalkulere dens baneretning. Man mottok informasjon via telemetri, både om de viktigste parameterne inne i kapselen, samt astronautens tilstand fordi man faktisk kunne kommunisere med dem.

Maspalomas romstasjon hadde bevist sin nytteverdi og effektivitet under Mercury og Gemini prosjektene slik at NASA ville fortsette å samarbeide med stasjonen gjeldene sitt neste prosjekt, deres hittil mest ambisiøse program; nemlig Apollo.

Romstasjonen flytter
Allerede under Gemini-prosjektet ble det klart at Maspalomas hadde behov for å disponere andre installasjoner, noe som krevde en utvidelse av stasjonen. Dette var imidlertid ikke mulig å gjennomføre, da stasjonen var hjertet av “Maspalomas planen”, og dette var helt i begynnelsen av turistboomen på øya. Det viste seg også at ulike motorkjøretøyer og maskiner man brukte i utbyggingen av Maspalomas, genererte støy i kommunikasjonen med astronautene, og at turistplanene og romstasjonsvirksomheten ikke var kompatible. Det ble derfor bestemt at man skulle bygge en ny stasjon med nye installasjoner noen kilometer lenger unna, mens man valgte å fortsette å bruke de gamle under Gemini flyvningene.

Flyttingen til den nye stasjonen, en permanent installasjon, ble gjennomført fra 1967 etter hvert som man bygget klart den nåværende anlegget, i samme kommune (San Bartolome de Tirajana) ca. 4 km lenger sørvest mot Mogan, til et fjellområde som kalles Montaña Blanca.

APOLLO
Maspalomas, i forening med andre stasjoner var med og samarbeidet med Apollo prosjektet, inkludert Apollo 11, som ble lansert den 16.juli 1969 med astronautene Niel Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins, som førte til den første månelandingen. Det var en milepæl i menneskenes historie som Kanariøyene , gjennom sin romstasjon deltok i.

Bare noen måneder etter den kjente månelandingen ankom de tre astronautene Gran Canaria med Air Force One direkte fra Amerika, den 4. Oktober 1969, og bodde på Hotel Oasis Maspalomas under sitt besøk på øya.

Gjennom det gode samarbeidet, valgte NASA også å bruke Maspalomas i sine neste prosjekt (Skylab og Apollo Soyuz ERTS). Da disse prosjektene var gjennomført valgte den amerikanske stat å gi tilbake kontrollen over romstasjonen i Maspalomas til den spanske stat. Maspalomas romstasjon tilhører derfor eksklusivt i dag INTA, som er ansvarlig for å vedlikeholde og bevare sine bygninger og anlegg.

uropean Space Agency Takket være det nære samarbeidet NASA hadde hatt med det tekniske teamet i Maspalomas over 15 års tid, gav de romstasjonen på Gran Canaria muligheten til å delta i nye romprogram, denne gangen i samarbeid med European Space Agency (ESA). Følgende skriver INTA en avtale med ESA der romstasjonen i Maspalomas forplikter seg til å motta jordobservasjonsdata og senere distribuere filene til spesialiserte brukere. Dette arbeidet fortsetter til dags daglig på romstasjonen i Maspalomas, som gjennom årene har gjort stasjonen i Maspalomas til en observasjonsstasjon av jordkloden. Siden undertegnelsen av kontrakten finnes det cirka tyve forskjellige sensorer installert ombord i de forskjellige amerikanske-, franske-, japanske- og indiske satellittene til ESA som kan gi ulike typer vitenskapelig data for å hjelpe oss og forstå og bevare planeten Jorden.

Takket være romteknologi og romstasjoner slik som den i Maspalomas, kan man motta informasjon fra satellitter og dermed blant annet oppdage ukontrollert dumping av avfall i sjøen, og dermed handle mot de som er ansvarlig for miljøkatastrofer .

 

  Conrad Cooper på station i Maspalomas

Rada Geminis Maspalomas
Svart/hvitt bildene viser den første romstasjonen ved fyrtårnet i Maspalomas, der den lå på begynnelsen av 60-tall. Nå befinner seg romstasjonen på Montaña Blanca, på veien mot Arguineguín (fargebilder). På bildet lengst opp til høyre ser vi  Pete Conrad og Gordon Cooper, begge amerikanske testpiloter og astronauter  som var mannskap på Gemini. Her under et opphold i Maspalomas.

GEMINIS MASPALOMAS



Flytt av statione maspalomas

Man kan oppdage branner i ugjestmilde områder, til enhver tid vite hvilke områder som er mest utsatt, man kan hele tiden være vitende om havoverflatens temperatur over hele verden, lokalisere fiskebanker, studere ørkenspredning i forkant, samt mye, mye mer.

Med sin lange erfaring har Maspalomas romstasjon i dag et stort “historisk bibliotek” med observasjoner av Jorden gjort gjennom 50 år. Man får derfor til stadighet forespørsler fra forskere over hele verden som utvikler teknologi og diverse applikasjoner. For dem er disse historiske opplysningen meget verdifulle.

I 1985 skrev ESA (Agencia Espacial Europea) og INTA en ny kontrakt om overvåking og kontroll av ubemannede europeiske romfartøy. Maspalomas romstasjon utviklet sin første oppdrag med kontroll og telekommando av satellitter gjennom programmet EURECA. Det var et meget vellykket samarbeide som igjen første til lignende oppdrag; ETS-VII, COMETS, CLUSTER II, SMART 1, ISS etc.

MINISAT
Det programmet Maspalomas følte seg mest stolt over å ha deltatt i var MINISAT. Utviklingen og lanseringen av denne satellitten var en vitenskapelig og teknologisk utfordring som ble designet og fabrikkert i Spania, på en rekordtid av 2 år. Denne satellitten var ikke bare den første lansert av EU, men den videre oppfølgingen ble også realisert fra spansk territorium.

Igangsettingen a operasjonen ble gjennomført i april 1997 da det amerikanske flyet Lockheed L-1011 Tristar Stargazet tok av fra flybasen på Gando (Gran Canaria) med en Pegasus rakett, fra det amerikanske selskapet Orbital Sciences Corporation, oppkalt etter Gran Canaria. Maspalomas romstasjon var den eneste bakkestasjonen for kontroll og overvåking.

INTA, fra romstasjonen i Maspalomas arbeider tett med andre ledende organisasjoner over hele verden, noe som letter den gjensidige innsatsen i hverdagen, Særlig EUMETSATs satellitter som kontrollerer meteorologiske forhold, og som oppdager og forutser potensielle naturkatastrofer, men også HISPASA som kontrollerer kommunikasjon satellittene.

COSPAS-SARSAT
Romstasjonen i Maspalomas jobber også med programmet COSPAS-SARSAT som er et internasjonalt humanitært , non profit program, for søk og redning av mennesker i nød, hvor som helst i verden. Man bruker et system av satellitter for å oppdage og lokalisere signaler fra nødpeilesendere installert på skip, fly eller brukes av forskere og eventyrere på steder langt fra sivilisasjonen. Dette programmet gir systemet tilgjengelighet til alle stater i verden, uten diskriminering.

Maspalomas romstasjon har siden de begynte med COSPAS-SARSAT systemet har man fra Gran Canaria bidratt til redningen av intet mindre enn 6780 mennesker.