Uteliv med levende musikk, men noen ganger også

Mens The Elderly Brothers er i aksjon hos Bob Gorman’s

På utelivet kan man merke at Arguineguin skiller seg ut fra de øvrige turiststedene i nærheten. For å bruke et slikt uttrykk, vil jeg si at det er noe stillferdig over byens uteliv, og så absolutt ikke sammenlignbart med det mer hektiske og ”støyende” utelivet man kan oppleve i Puerto Rico.


Manu, ”The Boss” ifarta
Men så er nok klientellet her i byen også vesentlig annerledes. Som en følge av at ungdommen foretrekker å dra til Puerto Rico eller Playa del Ingles for å ”slå ut håret”, er Arguineguin i hovedsak er regjert av ”pensjonister” lite hår (som er desto vanskeligere å slå ut). Dog.. med noen unntak, det skal sies. De fleste er vokst opp med idoler som Beatles, Rolling Stones, Led Zeppelin, Otis Redding etc.. og i en atmosfære preget av etterdønninger fra Woodstock-festivalen og hippiekulturen. De foretrekker levende musikk fremført av sine lokale helter, men kan tolerere musikk ”på boks” under forutsetning av at innholdet bidrar til å holde liv i minner fra en svunnen tid. Her er det mer intimkonserter enn heftig Rock & Roll som gjelder.

Ancorasenteret befinner seg på oversiden av hovedveien som passerer gjennom byen, like ved rundkjøringen med hvalhalen. Det er en av de norske bastionene i byen som er vel verdt et besøk av flere grunner enn levende musikk, god mat, trivelige folk og en surrealistisk arkitektur med den konsekvens at de fleste besøkende sliter med å finne veien ut igjen på egenhånd. Og da ikke bare på grunn av arkitekturen. Nå er det ikke sånn at det bare er nordmenn som driver steder her, eller frekventerer senteret av andre årsaker. I tillegg til de norske innslagene finnes både spanske, kanariske, italienske, danske, engelske, tyske og kinesiske restauranter, som alle tilbyr sine spesialiteter eller ulike varianter av typisk turistmat.

Mange steder kan være stengt over sommeren, men det er fortsatt mulig å få med seg noen intimkonserter for å gjenopplive gode musikalske minner fra egen ungdomstid, samtidig som man kan nyte god mat og drikke i hyggelig selskap. Her følger tips om tre av stedene som normalt holder åpent; (Og for ordens skyld; Disse valgene et resultat av min egen smak, det faktum at jeg selv begynner å bli ganske tynn i håret og forøvrig trives godt i selskap med overvintra hippier og folk som kanskje av andre grunner fortsatt husker Woodstockfestivalen.)

Bob Gorman’s Music Pub en engelsk/tysk musikkbar og restaurant med et godt kjøkken hvor menyer består av en mix av engelske, tyske og norske internasjonale retter. De fleste dagene i uka er Bob selv en flittig musikalsk bidragsyter, enten alene eller i ulike konstellasjoner sammen med andre musikere. Den musikalske menyen beveger seg i et landskap av rock blues, pop og folk. Som oftest er det live, men også artister som har med seg musikk på boks slipper til, når det er bra nok i følge Bob. Kanskje ikke så ulogisk da at en av mine favorittdager er når Bob i lag med PG og Baader, som The Elderly Brothers, de skaper skyhøy Woodstockfaktor med et knippe låter fra 60- og 70-tallet som vi selvfølgelig har hørt 1 million ganger før, men likevel aldri får nok av! Om du vil ha noe fra spisekartet så anbefales øyas beste Fish & Chips eller Bob’s hangover Burger (ja, du leste riktig).
Til en forventningsfull gjest

Terje, sjefen sjøl på Los Vikingos
Los Vikingos, man kan vel ane det ut fra navnet, er drevet av en nordmann med drøyt 20 års fartstid i tjeneste for oss andre her på sørsiden av øya; Odølingen og alt-mulig-mannen Terje Inngjerdingen. Det gjør han sammen med sin Sandra og de kan med rette reklamere for byens beste Baby Ribs, som de serverer med pommes frites og kålsalat, og alt er hjemmelaget. Men det gjør de kun på torsdager, resten av uka må du velge noe annet fra menyen. Terje er dessuten en habil vokalist og sørger som regel selv for underholdningen. Repertoaret er bredt, både med hensyn til sjangre og epoker. Har du en spesiell ønskelåt får du det som regel det oppfylt. En av de faste gjestene er Ricky (fra RickyBillys) som kommer innom på torsdager, men ofte skjer underholdningen helt spontant, når en musikant stikker innom, noe som skjer titt og ofte. Los Vikingos er også en møteplass for å få gjort andre ting som må gjøres. Terje fikser det meste med sitt store kontaktnett. Her får vi til og med kjøpt noe typisk svensk, som er helt lovlig å bruke, men ikke lov å reklamere for. Ikke veldig ”snus”-fornuftig helsepolitikk det der, men sånn er altså det med den saken.

Vintage Pizza & Bistro drives av noen italienere som naturlig nok serverer både pizza og pastaretter. Men ikke bare det, også Taco står på menyen, i hvert fall på fredagene når det norske husbandet RickyBillys igjen står for underholdningen. Ingen lager så smakfull pizza med tynn bunn som italienerne. Skikkelig nam, nam og noe jeg kan anbefale til tross for manglende bilde av herligheten. Det hadde seg slik at alle var ferdigspist når vi ankom, oss selv inkludert, men snakker av erfaring fra tidligere besøk. Musikalsk har RickyBillys en forkjærlighet for musikk inspirert av countryrock og ikke minst noen nyere klassikere, blant annet fra Kim Larsen/Gasolins repertoar. Men bli ikke overs

PS. De fleste stedene på Ancorasenteret har etter hvert fått på plass egne Facebooksider. Her kan man sjekke planer for artister som opptrer, åpningstider, menyer og priser. Vel bekomme