Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
I nordvest, inntil Frankrike, finner vi Italias tredje minste og aller vakreste region, Liguria. Den er en av de små i klassen på kartet, men stor på opplevelser.

Liguria er ikke som andre italienske feriemål. Mens adriatiske strender, toskanske åser og romerske ruiner er lett tilgjengelige herligheter, så er Ligurias strategi heller å gjøre seg litt kostbar. Naturen har nemlig skapt henne slik. Den lange, smale kyststripen mellom grensa til Frankrike og havnebyen La Spezia er ikke mer enn 35 km bred på det meste, men allikevel reiser Liguria rygg mot resten av Italia og holder avstanden ved hjelp av fjellkjeden
Appenninene. To tredjedeler av arealet i regionen er for fjell å regne, og langs kysten, hvor frodiggrønne skrenter styrter djervt i havet, er det de vertikale og diagonale linjene som har vunnet kampen om landskapet. Allikevel er det ikke tvil om at Liguria er et lite hjørne av paradiset, nettopp takket være de store kontrastene. For utenfor fjellene ligger havet blått og uendelig, og langs den magre, steinete kystlinja dukker den ene fargerike, særegne og livlige småbyen opp etter den andre, som perler på en snor. For den som ikke skyr den bratte stien, verken på opp- eller nedtur, er Liguria med sitt hav og sine fjell - mare 
e monti -, sine sjarmerende småbyer og fantastiske vandreveier et paradis å oppdage med skosålene.

Cinque Terre
Mens Liguria er kjent for sine fjell, er ligurerne som folk kjent for sin seige vilje til innrette seg i dette gjenstridige landskapet. I fjellskrentene mellom de fem landsbyene Cinque Terre har bøndene gjennom mange århundrer båret steiner, bygd terrasser og kjempet til seg rad etter rad av smale striper dyrkbar jord. 


Til sammen strekker 7000 kilometer terrasser seg gjennom nasjonalparken Cinque Terre – en århundrelang kjempedugnad som har satt Cinque Terre på UNESCOs liste for verdens kultur- og naturarv.
De 5 Cinque Terre byene fra sør til nord;
Terrassene i Cinque Terre regnes som et av menneskehetens anonyme mesterverker og et av verdens vakreste kulturlandskap: 700 kilometer steinterrasser i bølgende striper i fjellhengene, bygd av et anonymt kollektiv seige bønder gjennom mange århundre.

Vandring langs kjærlighetsstien, trapper i naturens materialer, smale stier med stup ned mot det knallblå havet, besøk i byer med bebyggelse som en ikke fatter hvordan de har klart å bygge. Byene med båtene trukket opp i gatene, og husene med mange blomstrende terrass Du kan gå fra den ene byen til den andre på stiene som binder landsbyene sammen.



Et besøk i Cinque Terre vil garantert sette følelser i sving. Fem landsbyer som ligger som perler på en snor langs kysten øst for Genova og er lenket sammen av turiststier. Fem sjarmerende småbyer med små hoteller, små butikker, brostein, trapper og idylliske badebukter.

Riomaggiore har kun en hovedgate, en havn, en klippe strand, en kirke, et apotek og et dusin restauranter. Byen har også gode togforbindelser og er den nærmeste til hovedbyen La Spezia.

Nordover fra Riomaggiore kommer du til neste landsby kalt
Manarola. Dette har også et sentrum bestående av en gate, med en liten strand der du kan bade. Landsbyen har en fantastisk kystpiss hvor de fleste Cinque Terre fotografiene er tatt fra. Den er i mangt og mye lik Riomaggiore, selv om den har en mer voksen og avslappet atmosfære.

Den lille babyen i familien er landsbysen
Corniglia. Hun er en liten rebell. Hun ble bygget langt over havflaten, oppe på klippene. For å komme til Corniglia på du gå opp 365 trappesteg (et for hver dag i året).


Har du med deg mye bagasje så skal du ikke bo her. Men etter å ha sagt det, er det hit du skal om du vil trekke deg tilbake fra alt.

Skjønnhetsdronningen av Cinque Terre heter Vernazza. Dette er den mest populære jenta i klassen, så alle vil være hennes venn. Hun er meget fotogen. Vernazza har også en hovedgate med en kirke bygd ute i vannet. Hun har også en borg, som i sin tid ble bygget for å beskytte seg mot pirater. Et stort torg med vannfontene og en havn med en liten sandbukt som kan kalles strand. En langt større strand ble gravet frem etter floden i 2011, - det eneste positive som kom ut av den katastrofen.

Den nordligste landsbyen heter Monterosso al Mare. Det er det største barnet i familien, og har flere gater. Man kan til og med observere en bil fra tid til annen. Landskapet her er ikke like vertikalt som i de andre landsbyene, slik at her kan du tilbringe hele dagen uten å måtte klatre i fjell og trapper. Monterosso er en ny landsby bygget opp over røttene av en gammel, historisk by. Her er flere sandstrender, noe større hoteller og en lang promenade langs sjøsiden passende for vandrere. Hvis du vil unngå trapper og ha en mer “resort” ferie, ja da skal du slå deg til her.