Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Opprinnelig ble dette festningsverket bygget som et rundt tårn i enden på bymuren. Tårnet ble total ødelagt under angrepene fra hollenderne og Pieter van der Does.

I løpet av flere århundrer har det gjennomgått diverse forbedringer og utbyggninger formet og tilrettelagt for dets bruk. Helt fram til 1997 tilhørte bygningen det spanske forsvaret, som også brukte det som militært oppholdsted.

Bygningen har siden 1949 vært fredet som historisk monument.


I dag har myndighetene i Las Palmas renovert og modernisert festningen til å bli et by- og sjømuseum ”Museo de la Ciudad y el Mar”. Et prosjekt utført under ledelse av Àngeles Alemàn, doktor i kunsthistorie ved universitetet i Las Palmas
På 1600-tallet var dyrkingen av sukkerrør den dominerende næringsvirksomheten på den kanariske øygruppen, med hensyn til eksport. Det gjaldt selvfølgelig også Gran Canaria. Men ikke desto mindre, merket man fra slutten av 1600-tallet og utover hele 1700-tallet hvordan denne eksportvaren sakte med sikkert avtok og døde hen.

Det var i denne tidsperioden med uttæring og økonomisk nedgang, man opplevde invasjonen og angrepet fra hollenderen Pieter Van der Does i 1599. En pirat trussel var derimot ingenting som kom uventet. Angrepet på byen Las Palmas hadde lenge vært en strategi for trakassering av forsyningsveier, spesielt handelsveien til India. Denne tendensen, som man hadde opplevd tidligere, var aldri så alvorlig som katastrofen La Invencible i 1588 (den uovervinnelige).

Invasjonen ledet av Van der Does hadde mange umiddelbare likhetstegn med de britiske angrepene på1590-tallet på andre spanske breddegrader. Og av dem, det kanskje mest betydningsfulle angrepet som skjedde spontant i byen Cádiz der engelskmenn og hollendere attakkerte i felleskap. Fire år senere skjedde det samme i Las Palmas.

I 1566, under Felipe II`s kongedømme, brøt det ut revolusjonen mot undertrykkelse og sentralisme i Nederland. Frankrike, England og Nederland undertegnet Greenwich traktaten, der de konfronterte den spanske kongen. Det mest kjente attakket under denne krigen er katastrofen Armada Invencible (den uovervinnelige armadaen), der spanjolene led et stort nederlag, beseiret av stormer og uvær, samt de engelske sjømennenes uovertreffelige i 1588.

Noen år etterpå, i 1595, attakkerte en engelsk tropp under ledelse av admiral Drake og Hawkins bukten La Luz i Las Palmas, i et forsøk på å ta byen i besittelse. Øyboerne klarte tappert å forsvare byen, så engelskmennene så ingen annen utvei enn å trekke seg tilbake. En seier man feirer årlig den dag i dag, gjennom festen La Naval.

Angrepet fra engelskmennene var antagelig grunnen til at hollenderne som invaderte byen med viseadmiral Van der Does i spissen, ble tatt for å være engelskmenn.

I februar det året hadde man endelig stengt alle havner for hollendere, og lagt ned forbud mot all handel med dem. Holland svarte med å ruste opp en flåte som de sendte for å angripe oversjøiske havner og områder som tilhørte spanjolene. Armadaen, men rundt 10 000 mann ankom Gran Canaria den 25 juni, der de våknet opp dagen etter ved bukten i Las Palmas. Øyboerne så en røyksøyle stige opp fra åsene ved La Isleta og startet straks forberedelsene for et forsvar. Strategien var den samme som de hadde brukt mot engelskmennene, og som hadde fungert til deres fordel. De skulle forsvare havnen fra sanddynene i innsnevring til La Isleta, og fra skyttergravene ved Santa Catalina ( det som i dag utgjør Alcaravaneras stranden).

Øyboerne dro seg tilbake til byen og begynte forberedelsene av sitt forsvar. Under kommando av Pamochamoso, tilkalte man alle mann som fans til rådighet, for å sette opp alle kanoner man hadde lykkes redde unna havnen. Las Palmas forsvar konsentrerte man i bymuren ved Triana, i festningstårnet Santa Ana og ved San Francisco bakken.
De gamle, kvinner og barn ble bedt om å forlate byen, og flyktet opp til La Vega (som i dag er Santa Brigida), med alt de kunne slepe og bære som var av verdi.

Ved solnedgang den 26 juni, våger hollenderne seg nærmere byen, men blir i første omgang møtt av motstand fra styrker ved Santa Ana, Triana og San Francisco. Men ved lunsjtid den 27 kapitulerer forsvaret, og øyboerne må rømme opp mot La Vega de også, slått av hollendernes suverenitet.

Lørdag 3 juli 1599 drar omkring fire tusen hollandske soldater opp mot La Vega (Santa Brigida som ligger i fjellet over Las Palmas). Det var varmt og luften tett av kalima. Øyboerne hadde kuttet alle viadukter, slik at hollenderne ikke skulle få tilgang til vann. Videre lurte de hollenderne inn i Monte Lentiscal (en tett skog) for å late som de ville forhandle.

Her gikk de isteden til angrep på hollenderne og vant nærkampen, i følge historien. Hollenderne led store tap, og trakk seg tilbake til Las Palmas samme ettermiddag. De tenner fyr på byen og herjer vilt før de vender tilbake til sine skip. Man regner med at de mistet rundt 800 mann, og var slagne med forbannet. Hollenderne ligger ytterligere fire dager i bukten La Luz før de forlater havnen. På vei tilbake seiler de inn i Maspalomas/Playa del Ingels der de begraver sine døde. Deretter fortsetter denne hollandske armé til Kariben der de går til angrep på de spanske koloniene i området. Der dør imidlertid Pieter Van der Does og mange fler av hans menn.