Lottie Ejebrant
hele Sveriges Lapplisa


Av Bente Storsveen Åkervall
[email protected]
Tilbake på stranden i San Agustín, der hun for 35 år siden lå tett omslynget med Stig-Helmer Olsson i vannkanten, iført parkometervakt uniform.

Scenen er tatt fra filmen “From Here to Eternity”, og visualiserer Stig-Helmers drøm om å være i paradiset, liggende i armene til Majsan, som jobber som Lapplisa i Stockholm en kald vinterdag.

Nå er det bare en uke siden Lottie Ejebrant skrev under kjøpekontrakten som gjorde henne til leilighets eier i San Agustín, 35 år etter at hun spradet rundt her som parkeringsvakt til mange turisters åpenbare misnøye. Lite visst de om at hun hadde en av hovedrollene i filmen som skulle bli en kanonsuksess.

-”Näe, kan man inte ens få slippa lapplisorna när man har semester!”, fick jag höra från svenskar.


Lottie Ejebrant er en ekte Stockholms tjei, eller en ”Söderböna”, forklarer hun og bytter straks over til en annen dialekt. På Söder i Stockholm, som kan sammenlignes med Østkanten i Oslo, har Ejebrants familie aner tilbake til 1800-tallet. Hun vokste opp med sin mor som var kunstner, og som oppmuntret henne i hennes skuespillerinteresse, og som styrket hennes selvbilde som karriere kvinne.
Som skuespiller begynte Lottie på Calle Flygares teaterskole, før hun i 1962 kom inn på Riksteatern. Samme år gjorde hun dessuten filmdebut som ”raggarbruden” Nibban i filmen Chans. Hun har også jobbet med ulike frie teatergrupper som Narren, og var selv med å skape Fickteatern, som hadde dine ideologiske røtter på venstresiden, og spilte såkalt politisk teater. Lottie Ejebrant har vært ansatt på Stockholms stadsteater i 20 år, og også spilt på deres nasjonale scene for barn og unge, ”Unge Klara”. I 1989 fikk hun ”Guldmasken ” for beste kvinnelige birolle i stykket ”Spanska Flugan” på Intiman og har spilt i flere oppsetninger på Dramaten i Stockholm.

Lottie Ejebrant er i stor grad kjent som en komiker med stort politisk engasjement, som hun betrakter som en naturlig del av teateret.

Mindre politisk var det kanskje den gangen på høsten 1979 da Lasse Åberg ringte henne, og ville ha henne i rollen som Majsan i Sallskapsresan. Lottie befant seg i USA på fengsels turné i regi av Riksteateret. Hun hadde tidligere jobbet med Lasse Åberg i filmen ”Repmånad”, som handler om hvordan man gjør menn av smågutter.

- Det var generøst å få et 6 ukers opphold på Gran Canaria. Det skulle aldri skje i dag. Vi storkoste oss og hadde mye ledig tid. Og lite visste vi om at filmen skulle bli så populær, og ha et så langt liv. Dessuten fikk jeg bli med til Rio de Janeiro etterpå for å spille inn avsluttningscenen.

Flere generasjoner har sett Lottie Ejebrant som den sjarmerende lapplisa Majsan som drar til Gran Canaria med sin søster Siv (Kim Anderzon). Der treffer de to litt spesielle karer, -Stig-Helmer og Ole (Jon Skolmen). Sammenkrøpet på toalettgulvet på Arlanda, med toalettskålen som bord utspiller seg den velkjente dialogen:

-Du har vel med deg de fire P:ene? Pass, p-piller, pesetas og pilletter,
sier Siv.
- Jeg har piral og prit, svarer Majsan, så ler de høyt og skåler i plastglass før avgang til Gran Canaria.


Majsan er helt klart flyredd. Hun har gått på avskrekkningskurs hos Dr. B. A:son Levander, på samme måte som Stig-Helmer Olsson. Der fikk de lære seg å lukke øynene, holde armene ut som vinger og gjenta høyt;

Jag kan flyga - jag är inte rädd!


Parodisk nok er Lottie Ejebrant sønn flyver i Norwegian og kanskje en medvirkende årsak til at hun i disse dager har blitt huseier på Gran Canaria. Hun har dessuten tre barnebarn i den svenske skolen i San Agustín, bare et steinkast fra der hun spilte inn filmen som hadde 2,8 millioner kinobesøkende i Sverige i 1980.
Lottie Ejebrant er egentlig pensjonist, men skulle absolutt ikke takket nei til en ny rolle.

- Drømmen ville vært en rolle i et Tsjekhov-stykke, gjerne ledet av den norske teaterregissøren Alexander Mørk-Eidem.

For bare et par år siden ble hun oppringt av sjefen for Stockholms stadsteater. Han spurte om hun kunne være stand in for Meta Velander og Meg Westergren i forestillingen ”I sista minuten”.

- Sjalvklart sa jag ja! Det var en publikumssuksess

Etter å ha lest inn Meta og Meg`s roller i tilfelle sykdom, går hovedrolle innehaveren Yvonne Lombard hen og brekker begge håndledd i et stygt fall. Lottie fikk lære seg rollen og spille Marianne, noe hun gjorde med bravur i følge kritikerne.

Likevel er det filmen Sällskapsresan de fleste forknipper med Lottie Ejebrant.

- Det är otroligt. Man jobbar och sliter i 50 år och så gjör man en film som får så stort gjenomslag. Det är förstås jeätteroligt! Filmen är en klassiker som fortfarande håller.