Vi har laget turguider fra tre av Kanariøyene som Smith besøkte: Lanzarote, Gran Canaria og Tenerife. Den siste av øyene hans var fantastiske La Palma med 2426 meter høye Roque de los Muchachos som høyeste punkt.

Bildet er tatt nordover mot toppen. ”Turguide til La Gomera” er nettopp utkommet. En ”Turguide til Gran Canaria sørvest” er som neste bok planlagt utgitt, før en siste ”Turguide til La Palma og El Hierro”.

GOD TUR på spennende stier - mange av dem i Christen Smiths fotspor.

Anita og Birger Løvland
Det er i år 200 år siden at den første nordmann sannsynligvis satte sine ben på Kanariøyene. Mannen var botanikeren Christen Smith, født i Drammen i 1785. Han døde bare 31 år gammel av en tropesykdom, under en ekspedisjon som skulle utforske Kongo elvens kilder i 1816. Det var året etter han besøkte Gran Canaria, Tenerife, La Palma og Lanzarote mellom 6. mai og 27. oktober, sammen med den berømte tyske geologen Leopold von Buch.

Smith omtales som botanikkens svar på matematikeren Niels Henrik Abel. Han led noen år senere samme skjebne, nemlig å være et geni innen sitt fagfelt, som døde i altfor ung alder, bare 27 år gammel i 1829. Preben Munthe er forfatteren bak boken "Christen Smith - botaniker og økonom" som kom i 2004 på 382 sider. Mer enn 20 sider omhandler oppholdet på Kanariøyene i 1815.


Lege og botaniker
Christen Smith ble bare 23 år gammel medisinsk kandidat i København, og var allerede da oppdaget av den kjente botanikeren Martin Vahl som en stor begavelse. I 1812 besøkte han blant annet Telemark og Jotunheimen, der han etter 14 dager kom ned til Vågå "udmattet av Sult og Strabase og med forslidte Klær". Smith ble professor i botanikk og statsøkonomi i 1814, og ble raskt kjent for å gå både fort og langt på sine ekskursjoner. I løpet av 1814 foretok han en botanisk reise på de britiske øyer og kom i desember til London, der han ble kjent med von Buch. Sammen besluttet de raskt å dra til Madeira og Kanariøyene for, som von Buch skrev: "Å oppleve det strålende syn av naturens rikdommer i varmere land".

Via Madeira til Kanariøyene
De forlot England i begynnelsen av april 1815 med kurs for Funchal på Madeira. Smith ble svært begeistret og overveldet av øyas botanikk og vegetasjonssoner i løpet av 12 meget hektiske ekskursjonsdager. Den 6. mai steg de i land i Orotavadalen på nordsiden av Tenerife og ble på Kanariøyene i nesten et halvt år. Først 27. oktober dro de nordover fra Lanzarote og kom tilbake til England etter seks lange uker ombord. Det lunefulle Biskaya gav dem "14 rædselsfulde Dage med Storm". Smith hadde med seg et betydelig botanisk materiale, som han dessverre aldri rakk å bearbeide til en større beretning, da han døde allerede året etter. Smiths mange oppdagelser og nedtegnelser ble imidlertid senere systematisert av von Buch, som

kom til å skrive beretningen om Kanariøyenes flora. Han var svært begeistret for de 535 plante artene som Smith hadde funnet, men også over deres undersøkelser av øyenes fem vegetasjonssoner. Når vi ellers vet en del om deres reise, skyldes det ikke minst Smiths tørre og faktamettede notater på 37 tettskrevne dagboksider.

Tenerife
Allerede under innseilingen til Orotavadalen, ble de naturlig nok tiltrukket av 3718 meter høye Pico de Teide. Etter å ha studert Orotavadalen vandret de langs nordkysten, dro tvers over øya og fulgte hele sørsiden og var også ute på Anaga-halvøya i nordvest. Dessuten besteg de Teide, med en kjentmann og to bønder med hvert sitt muldyr.
De hadde med seg proviant for 14 dager - og et anker med 40 liter vin ... De måtte overnatte underveis, sammen med et turfølge med to engelske damer. "Det kolde Natte herberge var ey af de behageligste, skiønt jeg vel havde sovet, om dog bestandigt afbrudt af Selskabets Beklagelser og Guidernes Huien". Klokken 3 neste morgen startet Smith og von Buch i stummende mørke og var på toppen etter fire timer. De var overrasket og imponert da Mrs, Hammond noe senere dukket opp "som den første Dame, der nogensinde havde betraadt Tinden, omend aldeles udmattet, med ituslidte Støvler og Fødder". De gjentok senere bestigningen av Teide. På øyturene måtte de stadig tilbringe natten i "en eller anden Bjerghule, ofte uden Føde, udmattede af Anstrængelser, men lykkelige og glade i sine Opdagelser". De ble ellers overalt mottatt med stor gjestfrihet, som da de i mørke kom til landsbyen Tamaimo: "Der bad vi Alcalden at give os Husly og blev glædeligt overraskede, da Manden forsikrede os, at der verderfores hans Hus en særdeles Ære ved at blive besøgt af den famoso Doctor, que busca todas las plantas de la Isla".

Gran Canaria
Smith og von Buch kom til Gran Canaria den 26. juni fra Tenerife med en bark som et par ganger i uken brakte kjøtt og frisk frukt mellom øyene. Det tok mer enn et døgn før de kunne stige i land i Sardina-bukta på nordvestenden av øya. De ble tatt vel i mot og kunne raskt registrere at "Menneskene her var meere forekommende., mindre inquisitoriske end Teneriffas".

Allerede neste dag dro de til hovedstaden Las Palmas og følte straks at Gran Canaria var helt annerledes enn Tenerife - mer lik Afrika og Orienten. Dette var særlig på grunn av "de hvide fladtagede Huuse, de lysgrønne Maysagre og især Palmetrærne". Både Smith og von Buch ble slått av hvor mange prester og munker det var å se. De skriver at Gran Canaria var overdådig fruktbar, på grunn av rikelig tilgang på vann. Bøndene fikk tre avlinger i året - to ganger mais og én gang poteter. Druene kom tidlig, rett etter kom morbær, pærer og fikener.

Begge ville selvsagt bestige Pico de las Nieves, Gran Canarias høyeste topp. Det ble en gedigen nedtur, på grunn av tåkeskyer som tok all utsikt. Turen ble gjennomført så raskt at innbyggerne i Valsequillo ikke trodde det var mulig. I Las Palmas besøkte de også et hospital for spedalske, en sykdom man mente skyldtes "den meget salte Fisk og usle Levemaade". Særlig spesielt var det å besøke Atalaya, der 2000 mennesker bodde i huler som lå i terrasser over hverandre eller gatelangs på en rekke. De besøkte også den andre hulebyen på øya, der det var bygget ut 350 huler i den porøse steinen, stedvis i lag over hverandre. Det er tydelig at huleboersamfunnene gjorde inntrykk på de to mennene.

Særlig fysisk utfordrende var en lang tur fra Mogán-dalen til nordsiden av øya. Turen tok sels dager og bød på mer "Besværlighed end Udbytte". De fulgte ikke den gamle ferselsveien over til San Nicolás, men de kuperte kystområdene der de måtte krype over "steyle Strandklipper" og løpe langs stranden - kanskje ved Playa de Güigüí - for å unngå å bli tatt av bølgene. De kom til Las Palmas "uden Sko, udmattet og skadet", forteller von Buch.

Etter denne turen oppholdt de seg enda 14 dager på Gran Canaria og foretok små utflukter, men kjedet seg mer og mer. Det var med stor glede og forventning at de etter seks uker på ny kunne dra tilbake til Tenerife for nye seks uker på øya.

La Palma og Lanzarote
Neste øy på programmet var snaue to uker på La Palma, som de opplevde hadde andre særegenheter enn de andre øyene. Ekskursjonene var imponerende lange - blant startet de en morgen fra hovedstaden Santa Cruz for å bestige øyas høyeste topp, 2426 m høye Roque de los Muchachos, og kunne overveldet skue ned i krateret Caldera de Taburiente, et storslaget og skrekkelig syn, skriver von Buch. Turen gikk temmelig raskt, for de var tilbake i byen da klokkene ringte til aftenbønn ... På Smiths 30-årsdag steg de i land i Arrecife på Lanzarote og ble her i to uker. Nok en gang foretok de lange og krevende vandringer i vulkanlandskapet. De var imponert over nasjonalparken Timanfaya, dannet mellom 1730 og 1736, ved "den uhyre smeltede Steenflom, der her bedækker en 3die Deel af Øen".

Så når du for eksempel går på tur på Gran Canaria, er det ikke usannsynlig at nordmannen Christen Smith allerede gikk der for 200 år siden ...!
Gamle postkort er en utrolig viktig kulturhistorisk kilde. Hva annet skal man si om disse fem postkortene, mer enn 100 år gamle.

TAGANANA, Tenerife: Her på Anaga-halvøya har de to vitenskapspionerene helt sikkert gått.
ATALAYA, Gran Canaria: Hulelandsbyen (mer kjent som Artenara) gjorde inntrykk på de to vitenskapsmennene.

SAN BARTOLOMÉ, Gran Canaria: Landsbyen sør for Pico de Las Nieves, som Smith og von Buch besøkte

AGAETE-DALEN, Gran Canaria: Etter seks dager på den ville vestkysten, kom Smith og von Buch til denne vakre dalen på vei tilbake til Las Palmas.



PICO DE TEIDE, Tenerife: Kanariøyenes (og Spanias) høyeste topp på 3718 meter ble to ganger besteget av Smith og von Buch.