Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Ideen høres ellevill og gal ut, et prosjekt man vedder om på utdrikningslaget og angrer sterkt på når morgenen gryr. For Andreas Narfstrøm var det helt omvendt. Han våknet opp nykter og bestemte seg allerede i 2005 at han skulle hoppe på sykkelen og trampe hele veien ned til Kanariøyene!

Prosjektet krevde dog en del forberedelser. Mye praktisk måtte organiseres, det mentale motiveres og fysikken trenes opp. En sykkeltur gjennom Europa krever mer enn en pakket ryggsekk og luft i dekkene.

Året etter trampet Andreas ut av Stockholm. Men han kom ikke lenger enn til Tyskland, der skjebnen ville det annerledes. Sykkelen som koster et par-tre månedslønner ble stjålet. Krisen var et faktum. Uten forsikring og med 6 ukers venting på forsendelse av en ny sykkel tok livet av den store entusiasmen. Da han fikk tilsendt feil sykkel, ble det dråpen som fikk begeret til å renne over. Anders Narfstrøm dro hjem igjen for å forberede seg bedre!!!

Tilbake i jobben som industriell tekniker, fotograf og grafisk designer dro han opp til stuga i Dalarna der han isolerte seg i 8 måneder for å forberede seg mentalt og bedrive tøff, fysisk aktivitet. Mye av den mentale treningen lå rett og slett i det faktum å leve veldig ensomt og uten telefon kontakt.
-Med all rett, trodde mine kompiser at jeg hadde blitt gal, fortelle Andreas.


Den 7.juni 2007 var han pakket og klar for sitt andre forsøk på å nå Kanariøyene. Denne gangen klarte han å nå sitt mål. I slutten av oktober måned 2008 ankom han Gran Canaria fra Marokko i øst. Da hadde han hatt mange stopp på veien. Ikke minst et par uforglemmelige måneder i Barcelona, og videre hele seks måneder i Marokko. Han kom til det Afrikanske kontinet via Tanger. Derfra syklet han til Rabat, , Casablanca og Marrakesh hele kysten ned til Al Aaiún. Sykkelen gikk istykker i Sahara ørkenen og i flere måneder måtte han vente på reservedeler.

The lonely rider...
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. I ørkenen ble han kjent med en tysk mann som var ute på samme eventyr, og som han slo følge med et godt stykke på veien. Et godt og kjærkomment selskap. Dessuten fikk Andreas tid til å oppdage hvilket utrolig vakkert og gjestmildt land Marokko er.

Overalt ble han bedt på mat og husrom. Jo fattigere folk var, jo hjerteligere var deres bemøtende. Da han skulle med båten over fra Tarfaya til Puerto del Rosario på Fuerteventura kom han en halv time for sent til ferjen ”Assalama”`s avgang. Skjebnens ironi. Båten fra det kanariske rederiet Naviera Armas gikk på grund bare 5 kilometer utenfor kysten av Marokko.

Det egentlige målet med hele sykkelturen var å nå Kapp Verde øyene, innrømmer Andreas etter en stund. Men så langt kom han aldri! Han forelsket seg i Kanariøyene og ble strandfast. Turene hjem til Sverige har han i mellomtiden reist med fly, mens sykkelen har fått stå igjen her nede.

Til USA
Som et lite sidesprang i sin Europa reise, valgte Andreas i 2009 å sykle fra Las Vegas til San Fransisco for å hilse på en kompis. Tohjuling som fremkomstmiddel var nå blitt en besettelse, og et middel som helliger målet. Sykling i Amerika var en kontrast i seg selv. Ørkenen i Nevada framstår som det ultimate, - alt eller ingenting!
“Det finnes alltid en underliggende redsel, men det første steget er alltid det viktigste!!

Da Andreas var på vei ut av Las Vegas ble han stoppet av politiet som spurte; - “Are you on your way out Sir?” Da Andreas svarte bekreftende, stilte de opp med to motorsykler og politieskorte på “The Strip” i Las Vegas ! Meningen var å gi ham en opplevelse han sent vil glemme. Det klarte de!!!
Derimot ble han ranet to ganger, begge i USA og en gang med våpen. Etter ankomst til USA, med jetlag og mange timer på Greyhound buss møter han sliten og trøtt en aggressiv gjeng som hisser seg opp og ber ham gi fra seg lommeboken mens de truer med våpen. Heldigvis inneholdt den lommeboken kun noen skarve dollar, og gjengen stakk.

Et annet krystallklart minne var da han våknet opp i Yosemite i California med brunbjørn ruslende utenfor teltduken. Også denne gangen slapp han med skrekken.

Den tøffeste strekningen var selvfølgelig gjennom den ugjestvennlige nasjonalparken Death Valley, som ligger i Mojaveørkenen i det sydlige California, ved grensen til Nevada. Verdens varmeste plass viste milde 40% grader nattestid og var mye mer utfordrende enn Sahara ørkenen.

Da Andreas la ut på sine 8 mil den dagen, ble han ikke spesielt overrasket over at parkvakten som passerte han i patruljebilen, stakk hodet ut av vinduet og skrek; -“Are you nuts???” I Sierra Nevada fikk nok en gang se døden i hvitøyet, bokstavelig talt. Det sandfargede dyret som dukket opp og stirret intenst på ham var en Mountain Lion (puma).
Skjebnens ironi ville at den annen svensk syklist skulle dukke opp og distraksjonen fikk dyret til å forsvinne like fort som det dukket opp. Andreas Narfstrøm kan sverge på at han hørte sine egne hjerteslag langt utenfor kroppen.

Men klapperslange som alle hadde advart mot, så jeg aldri sier Andreas og innrømmer at han i mange tilfeller har vært for tøff og dumdristig. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan høste erfaring for framtiden, sier han mildt.

Tilbake til ”det riktige livet”!
I fjor skulle han reise hjem til Stockholm og påbegynne et “riktig og sivilisert” liv som mange i hans nærhet ville kalt det. Men skjebnen ville det annerledes igjen.

Andreas fikk hjernehinnebetennelse på øya La Graciosa og fikk et lengre sykehusopphold. Sykdommen rammet så hardt, at mange fysiske funksjoner måtte trenes opp på nytt. Andreas Narfstrøm stråler derfor i dag av mental balanse, masse erfaring, utrolig selvdisiplin. Han har brukt mange måneder på å trene og bygge opp kroppen. I mellomtiden har han lært seg å surfe, reist mye mellom alle Kanariøyene og fått mange gode venner som det nå skal bli tøfft å forlate.

Men han er klar for returen. Lenge har han gått og tenkt på hvilken vei han skal velge tilbake til Sverige. Lenge var han inne på å sykle via den portugisiske kysten oppover, men har nå landet på Italia som oppdagelsesland. Det blir ferje til Huelva og på to hjul til Barcelona. Derfra går det båt til Sicilia helt i Sør- Italia. Det er italienerne som skal få det meste av hans tid og oppmerksomhet. Deretter sykler han forhåpentligvis inn i Sveits, Tyskland, Frankrike og videre til England.

-Utfordringen er å komme hjem før oktober måned da temperaturen synker til det ubehagelige i Europa, i alle fall om du sitter på en sykkel, sier Andreas.

Han legger opp til å sykle 10 mil om gangen. Like viktig som å legge opp til lange sykkel økter, er å planlegge hvile og restitusjon for ikke å pådra seg sykdom og skader.

Om alt går som det skal sitter Andreas Narfstrøm og tråkker gjennom Italia når du leser denne artiklen. Mer kan du lese på

www.narfstrom.se

“…neste mål er ikke bestemt, men veien blir til etterhvert som jeg treffer nye mennesker…”