Spanske myndigheter har gitt grønt lys FOR å starte prøveboring etter olje og gass utenfor kysten av Kanariøyene
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Det spanske industridepartementet har gitt oljeselskapet Repsol en treårig lisens til prøveboring på tre steder på havbunnen, om lag 50 kilometer utenfor øygruppen, som er et av Europas mest populære reisemål.

Men flere spanske og internasjonale miljøvernorganisasjoner, deriblant Greenpeace, WWF og Friends of the Earth, protesterer og sier de vil anke industridepartementenes beslutning til spanske og europeiske domstoler.
Spania er den største energiimportøren av alle OECDs industrialiserte land. Landet kjøper 99,9 prosent av all olje og gass som det bruker.
  et velsignet eventyr eller en pest for Kanariøyene?
Spania er igjen splittet. Denne gangen dreier det seg om et nært forestående oljeeventyr, i følge den spanske regjeringen. I ledelsen sitter olje- og energiminister Jose Manuel Soria, som dessuten er fra Telde på Gran Canaria.

Marokko har funnet det sorte gullet, og i følge oljeselskapet Repsol ligger gullgruvene også utenfor den kanariske kysten, nærmere bestemt 50 kilometer utenfor øya Lanzarote, og bare venter på å bli oppdaget. Et Spania i økonomisk krise, og med en arbeidsledighet på opp mot 30% burde det være som å kaste ut mat til folk i hungersnød.

Mange mener også at om boringene i Marokko skulle bli utsatt for et uhell, vil Kanariøyenes farvann og kyst uansett bli gjenstand for en naturkatastrofe. Derfor er det naivt å stå med armene i kors, i stedet for å stikke sine egne ”sugerør” i den påståtte brønnen som kan gi Kanariøyene en ny gullalder!

Kanarierne selv er veldig skeptiske. Ikke minst påvirket av presidenten i den kanariske regjeringen, Paulino Rivero, som tilhører partiet CC (kanarisk koalisjon). Han driver en energisk kampanje for å fremme budskapet om faren for å miste turistene som primærnæring. Han øser ut propaganda med turister som kommer opp av havet, fullstendig nedgriset med oljesøl. Det skremmer vettet av den gemene kanarier. Han er en meget omdiskutert politiker, men som kanarier vet han at uten turisme står Kanariøyene uten fremtid.

Er det en pest eller en velsignelse? Et eventuelt funn av olje vil gi rikdom, fossil energi, en større uavhengighet og ikke minst masse
arbeidstilfeller. En ulykke, en lekkasje, en uansvarlighet, en menneskelig feil kan fort rykke

livsunderlaget til Kanarierne bort under føttene på dem. Det blir dem innprentet daglig.

President Paulino Rivero ønsker å konsulterer kanarierne selv. Han mener at en folkeavstemning er på sin plass, og gir seg ikke før han får det til.


Likevel er avgjørelsen allerede tatt, så folkeavstemningen vil ikke lede til noen juridisk avgjørelse, annet enn fungere som et tempraturbarometer for folkets syn på saken. En kanarisk geolog, Antonio Afonso som har jobbet for Shell og Chevron i leteboringsprosjekter der de har funnet olje, bagatelliserer sjansene for ulykker. Han mener dessuten at olje er biologisk nedbrytbart . Oljen som er flytende blir oppspist av bakterier og forsvinner, påstår han enkelt. Han mener motstanden er kunstig og politisk skapt for egen vinnings skyld. Det er ingen hemmelighet at Rivero fra det kanariske koalisjonspartiet CC og industriminister Soria fra Partido Popular PP er sterke politiske rivaler.

Økonomiprofessor Jose Luis Rivero ved universitetet La Laguna på Tenerife påstår at hans hjerte er delt i saken. Uansett krise i landet, vil det alltid være attraktivt å skape arbeidsplasser; det er hans første argument. Samtidig ligger redselen for en ulykke og ulmer i bakgrunnen. Legger man til at den allmenne mann i utgangspunktet har en sterk mistro til alle politiske forslag, og at fortroligheten til politikerne ligger helt på bunnivå, er dette ikke lett å vurdere objektivt. Derfor er han sterkt imot en folkeavstemning, og mener at et så viktig spørsmål ikke kan legges i hendene på menigmann. Dessuten har det ennå ikke kommet ut noen forklaringer som virker opplysende, og som kan roe ned usikkerheten hos den enkelte. Han er helt klar på at myndighetene burde ha søkt konsensus for å takle problemet fra begynnelsen.

Lignende synspunkter har arkitektene Joaquin Casariego og Elsa Guerra, professorer ved Universitetet i Las Palmas. De jobber for tilfellet med øyas kystlinjer. - “Det eksisterer ingen reell debatt”, påstår Elsa. Du kan ikke skyve politikken om energi over på folket. De har jo lite eller ingenting å forholde seg til. Joaquin legger til et element som man også har hørt tidligere; i de kanariske farvann går det lastebåter og skip av alle slag og nasjonaliteter, uten at man noensinne har skapt en protokoll om utslipp og farlig last. Her kan det finnes en like stor risiko som ved en oljeboring. Likevel legger han til at selv om risikoen fortjener de å bli tatt på alvor. Et utslipp vil være utrolig dramatisk.

Debatten ligger mellom fortid (olje) og fremtiden (fornybar energi), mener forfatteren av boken “Utvikling og underutvikling av Kanariøyene” Antonio Gonzàlez Vieitez. En mytisk bok utgitt i 1969 og gjenutgitt for tyve år siden. Han er også medlem av den vitenskapelige komiteen for biosfæren og økologisk landbruk. Han betrakter det som “en pinlig katastrofe” at de spanske myndigheter (sammen med Repsol) krypterer all oljen. Det minner han om erobringen av Kanariøyene. Han etterlyser respekt for de kanariske institusjonene som ber om en konsensus for å “avslutte denne politiske galskapen”, og som hindrer utvikling av fornybar energi, slik han ser det. Olje er, sier han; “representerer det gamle, som forurenser”. Jeg vil kjempe for et rent hav!
Richard Haroun er biolog og professor ved Universitetet i Las Palmas. Han har deltatt i en utredning som bidro til at Repsol måtte endre sin rapport til å omfatte de miljømessige konsekvensene av prøveboringene. Han mener at denne diskusjonen om egenheten av olje i kanariske farvann er svært forenklet, med mangler på teknisk innehold og riktig informasjon for at folk skal kunne danne seg en mening. Det handler om så mange grånyanser, at man ikke bare kan koke dette ned til en politisk krig mellom Jose Manuel Soria og Paulino Rivero. Richard Haroun mener helt klart at olje fortsatt er en viktig kilde til energi som man må utnytte. Så lenge det ikke finnes tilstrekkelig fornybar energi, er oljen livsviktig. For å oppnå dette, sier han, må man ta den risikoen som oppstår ved leting etter fossilt brensel. Men han mener det er enda viktigere å fokusere på risikoer og sikkerhet.

Jesus Cisneros, doktor i fysisk oseanografi og professor ved fakultetet for maritime fag ved universitetet i
Las Palmas har uttalt at metodikken for rapporten om miljøpåvirkning var ment å kunstig redusere sannsynligheten for en risiko. Rapporten han sikter til er gjort av miljøverndepartementet og er så dårlig at han ville vært flau hvis den var skrevet av hans elever.

Michel André, professor ved det polytekniske Universitetet i Katalonia, er spesialist på maritim forurensning. Han påpeker sterkt at så lenge vi ikke har andre kilder til energi som kan erstatte den fossile, bør den utnyttes om den finnes. “Hvis prøveboringene viser at det finnes reserver av olje og gass som kan gi selvforsynt energi til Kanariøyene bør man uhemmet støtte dette initiativet”. Men han legger til at det under enhver omstendighet bør forpliktes til bruk av tilgjengelige utslippsreduserende teknologi for å redusere miljørisikoen.

Carmelo Leòn, professor i miljøpolitikk mener at det snarere har vært politiske kriterier lagt til grunn, i stedet for tekniske når det gjelder spørsmålet om folkeavstemning. Han etterlyser en politisk vilje for å muliggjøre fornybar energi, derfor fremstår petroleum som så essensiell. En mulig utvinning av olje rundt Kanariøyene vil ikke løse vår energi avhengighet, mener han. Dette handler kun om big business, og vil trolig heller ikke generere så mange arbeidsplasser som den politiske reklamen tilsier. Han etterlyser en nødvendig debatt om risikoer og fordeler ved initiativet, på et nivå der folket kan delta.

Spør man folk på gaten, er redsel og usikkerhet et gjennomgående svar. Ingen ansvarlig har klart å overbevise dem om at risikoen er minimal, eller langt mindre gjort et ærlig forsøk på å forsikre dem om at alle muligheter er vurdert, all ekspertise rådført og alle preventive midler tatt i bruk. Både menigmann og lærde ønsker miljømessige og økonomiske garantier i forkant av en prøveboring, noe den sittende regjeringen med industri- og energiminister Jose Manuel Soria i spissen ikke har vært i stand til å gi dem. I mens vokser det fram en langt sterkere sympati for nei-siden som fremhever det faktum at turismen kan forsvinne om det skulle skje en utblåsning. Dette er et reelt faktum som er mye lettere å forholde seg til, og som krever få tekniske formuleringer. Det bunner ut i et enkelt, menneskelig konsept; Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får….

Parlamentarisk leder for PP (Partido Popular) på Kanariøyene, Australia Navarro har gått ut og forlangt at markedsførings kampanjen mot prøveboring i kanarisk farvann blir trukket tilbake med øyeblikkelig virkning. “Om Paulino Rivero vil drive en kampanje mot boring, bør han betale det av egen lomme, ikke la skattebetalerne stå for regningen”, sier hun til pressen den 9 september i år. Navarro mener videre at det er pinlig at en regional regjering med en tredjedel av befolkningen på under fattighetsgrensen og på arbeidsledighets statistikken, destinerer tusenvis av euro i en kampanje for å motarbeide en legitim avgjørelse tatt på regjeringsnivå, og som representerer generelle økonomiske og sosiale interesser i Spania og på Kanariøyene.

Navarro mener at president Paulino Rivero undervurderer kanarierne når han påstår at offentlige midler som han har “sløst bort” i over 2 år på å fremme sin krig mot olje og gass utvinning, er en god investering. Hun påstår videre at Rivero selv “skammer” seg over pengebruken, siden han nekter å oppgi hvor mange penger han har brukt på dette. Også andre partier som CNN (El Centro Canaria Nacionalista) har uttrykt sin misnøye med kampanjen, og henviser til at det er like mange kanariske skattebetalere som er for prøveboring som de som er imot. Dessuten er dette sårt trengte penger som kunne vært lagt på å forbedre sykehus og skolen som siden lenge sliter med renoveringsbehov. Dessuten vil slike “private politiske kampanjer” mot investeringer på Kanariøyene virke preventivt negativt på utenlandske selskaper som vil investere her.

Industri- og energi minister Jose Manuel Soria innrømmer at debatten om prøveboring på Kanariøyene har skapt “mye støy”., siden avgjørelsen ble tatt i mai måned i fjor. Soria påminner om at Spania er 99,8% avhengig av oljeimport for å dekke sitt energibehov, noe som representerer en årlig utgift på 36.000 millioner euro. Han er heller ikke sen med å gjenta et kjært argument, nemlig at Marokko i lengre tid har foretatt prøveboringer i farvannet mellom Kanariøyene og Afrikas vestkyst. Det ville være absurd om Marokko fant olje og gass, mens vi står med kryssede armer og titter på, sier han oppgitt.

Samtidig somr Repsol melder at de har redusert sjansen for å finne olje utenfor Kanariøyenes kyst, fra 15 til 10%, melder president Paulino RIvero at han ikke stiller til gjenvalg i den kanariske regjeringen.