Tore & Magnus Dybdahl
- fra vond helse til idrettsfrelse…

Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

Familien Dybdahl kommer fra det lille tettstedet Viggja i Skaun kommune, en forstad til Trondheim. Idyllisk beliggende ved Trondheims fjorden.
Etter å ha satt to jenter til verden var gleden stor over å vente tvilling gutter, forteller pappa Tor Egil og mamma Ingunn Dybdahl. Kjønnsmessig skulle det bli en perfekt balanse i familien.
Men allerede i uke 22 av svangerskapet ville ikke forløpet gå etter boka. Det skulle vise seg at de toeggede tvillingene som lå i hver sin fosterpose allerede da hadde en begrenset tålmodighet. Det gikk hull på fostervannsposen der Tore lå, og mamma Ingunn måtte ligge rett ut for ikke å provosere frem fødselen.

Det ble dramatikk fra første stund da de på regionssykehuset i Trondheim bare var utstyrt med en respirator. Så for trygghetens skyld ble de fraktet i hu og hast til Tromsø.

Det gikk greit frem til uke 35 da deres ankomst til verdenen utenfor ikke lenger gikk å forhindre. Guttene ble tatt med keisersnitt. Likevel måtte hånden til Magnus brytes opp, før de kunne ønskes velkommen til verden.

Tores noe utsatte tilværelse i mammas mage hadde medført stor belastning for den lille babyen. Han kom til verden med dårlig lungekapasitet og diverse allergiske plager som følge av det. Astma var heller ikke til å unngå. Som en liten målestokk på det hele, kan nevnes at han har vært med på 25 akutte sykehusinnleggelser fra tidlige barnsben av, forteller pappa Tor Egil noe ydmykt fra sofakroken.
Oppfordret til å flytte
Bare 3 år gamle var Magnus og Tore da familien fikk et godt råd om å flytte til varmere strøk for å underlette de helsemessige utfordringene, og redusere de daglige bekymringene som hadde kostet familien dyrt. Mamma Ingunn hadde pådratt seg leddgikt etter en matforgiftning. Det gikk rett og slett på stumpene løs. Begge de eldste jentene er tunghørte og den yngste av dem til den grad at hun bruker tegnspråket.

Det handlet om 15 timers hjemmehjelp i uka, og da Tore i en alder av bare 9 år fikk tilbringe 3 måneder alene på Geilomo barnesykehus, mens resten av familien havnet på Modum Bad, var det viktig å stikke fingeren i jorda og innse at det hadde toppet seg. De hadde havnet i en uholdbar situasjon. Geilomo er Norges eneste spesialsykehus for rehabilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt hjertefeil. Modum Bad er en diakonal, ideell stiftelse som skal fremme psykisk helse og livskvalitet, familierelasjoner og samliv ved behandling, forskning og forebygging.

Kun Kanariøyene var godt nok
Tidligere, i år 2000 hadde de forsøkt å tilbringe ett år på det spanske fastlandet, i Alfaz del Pi, der guttene fikk gå på barnehage. Men klima var ikke tilstrekkelig bra, og savnet etter venner og familie ble for stort. Tilbake i Viggja bygde de et spesialtilpasset hus og trodde at nå skulle få full uttelling i form av helsegevinst. Men Viggja ligger som kjent landlig til, og hester og husdyr var en sterk utløsende faktor for Tores allergibesvær. Så enn om innemiljøet var betraktelig forbedret, så kunne man ikke påvirke utemiljøet. Mamma Ingunn og Tore hadde besøkt Gran Canaria i forbindelse med en måneds behandlingsreise i regi av Rikshospitalet. Noe som gav mersmak. Her var det levelig for gutten som hadde så mange utfordringer i livet.

I 2008 fikk det bære eller briste. Gran Canaria måtte bli svaret. Først flyttet Ingunn og tvilling guttene til Arguineguin, før pappa Tor Egil sa opp jobben og kom etter. Da hadde de sett at Tore ble merkbart mye bedre av det fantastisk klima øya hadde å tilby. Dessuten trivdes begge guttene på den norske skolen i Patalavaca, og hadde skaffet seg mange venner.

Men ikke bare guttene fungerte. Også mamma Ingunn kom til hektene igjen, og gleden var stor i familien da ho mamma kunne lage mat og stelle for dem igjen. De hadde investert i livskvalitet, og gevinsten kunne de dele seg imellom. Etterhvert fikk pappa Tor Egil jobb også, og de kunne flytte inn i eget hjem på Gran Canaria, etter å ha leid en stund.

Ikke slutten på historien

Her kunne historien ha sluttet, med en “happy ending”, og de beste forutsetninger for framtiden. Men denne historien går fra den ene ytterligheten til den andre. For gutten som hadde fått en tøff start på livet, og familien som fikk livet snudd helt opp ned, kan i dag se med forundring på utviklingen guttene har hatt. Fra sykdom til friidretts stjerne I januar 2014 vinner 16 år gamle Tore Dybdahl 10 kilometer distansen for voksne under Gran Canaria Maraton i Las Palmas på tiden 32:14 !!!!!! Og ikke langt etter kommer tvillingbroren Magnus Dybdahl.

På tross av sykdom og sterk medisinering har Tore alltid vært interessert og sterkt delaktig i idrett. Det begynte som for gutter flest med fotball. En hobby han tok på alvor, og utmerket seg spesielt for sin hurtighet. Da han kom til Gran Canaria ble det naturlig å fortsette med lagsporten, helt til han hørte om ei spansk jente i Maspalomas som sprang så utrolig fort!! Det pirret nysgjerrigheten.
Uttrykket “å løpe etter jentene” fikk en ny vri. Her skulle man løpe forbi jentene. Som sagt, så gjort. Tore og Magnus meldte seg høsten 2010 på friidretts trening i Maspalomas bare for å bevise at han kunne løpe fortere enn Claudia. Det ble en stund jevn fordeling mellom friidrett og fotball, før han klassifiserte seg som langdistanseløper og la klare mål for framtiden. Den avgjørende faktoren kom i 2011 da han vant barneklasse i Gran Canaria maraton, dvs. et gateløp i Las Palmas der 80-90 unger i samme alder deltok.

Tvillingbroren Magnus trakk et bedre lodd ved fødselen, og har blitt bespart for mange av de helseutfordringene Tore har vært igjennom. Han synes derfor ikke det er mer enn rett og rimelig at han kan unne sin tvillingbror å ligge steget føre i løypa. Men presiserer samtidig at det kun er et tidsspørsmål, og markerer tydelig at han også har satt seg sine mål for framtiden.

Med pappa på laget
Pappa Tor Egil er ikke i tvil om at guttene har et talent. Han er selv den som står bak treningsopplegget de følger.

- Jeg lager et opplegg basert på mye historikk. Når det gjelder langdistanseløping er 85% likt for alle. Her er ingen hokus pokus, mener han og presiserer at han kun støtter guttene sine og ikke “pusher” dem. Alt er basert på guttenes egne ønsker og målsettinger. Idrett skal være basert på glede! Magnus og Tore har en klar maksimalisering av kilometer i uka, men at den nå ligger på rundt 110 kilometer og er fordelt på to treningsøkter hver dag. Allerede før skolen starter om morgenen, og omtrent samtidig som sola står opp kan Tore og Magnus observeres på sin første treningsøkt over åskammene i Arguineguin. De har lite til felles med pensjonist tilværelsen Arguineguin er så kjent for.

º På Gran Canaria er det stevner og konkurranse nesten hver helg, og da må det sees i forhold til total treningsmengde, mener pappa Tor Egil. På sommeren reiser de hjem til Norge, bare for å valfarte rundt det ganske land og delta i nasjonale konkurranser. Takket være en fantastisk skole på Gran Canaria som tilrettelegger slik at guttene kan klare av både skolegang og trening, blir det kun økonomien som skaper utfordringer i forhold til alle reiser. Guttene klarer seg utmerket godt på skolen sier mamma Ingunn og presiserer at hun var lenge bekymret for om Tore i det hele tatt skulle få vitnemål da han i en periode hadde mer enn 100 dager borte fra skoleåret. Nå viser det seg at begge guttene hennes gjør det særdeles bra på skolen, og det er ingen grunn til bekymring.

Humor og takknemlighet
Dessuten er både Magnus og Tore utstyrt med en god porsjon sjarm og ablegøyer. Latter, glede og takknemlighet er fellesnevneren hos familien Dybdahl, som regner med å bli boende på Gran Canaria. Savnet etter eldstejentene og ikke minst det lille barnebarnet som har kommet til kan ingen ta bort, men slik er det jo også for mange andre som bor i samme land, sier mamma Ingunn som stadig tar seg en tur til Norge.

Under fjorårets Gran Canaria Maraton tok Dybdahl-brødrene dobbeltseier i klassen, og Tore ble nr.5 totalt med 34:50 under minuttet bak vinneren. Som 16-åring debuterte Tore i halvmaraton og fikk beste tid på 1.14.57 av samtlige i herreklassen. Tiden 1.14.57 er det raskeste en norsk 16 åring har løpt halvmaraton (21 097 meter) og gir en snitt-tid på 3.33 pr. km. Hvem hadde trodd det for noen år siden?

På Gran Canaria er Dybdahl tvillingene allerede en “snakkis” i friidrettsmiljøet der de går fra seier til seier i sin aldersklasse. Hjemme i Norge har selveste Jack Waitz fått opp øynene for de talentfulle tvillingene og bidrar med coaching.

Nå er det store målet å kvalifisere seg til U20-VM i Eugene, Oregon, USA den 22 juli kl. 20:30 på 10 000 meter, gliser Tore. Og det er ikke noe barneskirenn, skal vite, legger broren Magnus til . Kravet er på 31.30, men kun 2 fra hver nasjon får være med. Nå håper guttene å kunne representere sitt hjemland Norge i Oregon.

Og vi andre står igjen med åpen munn på sidelinja og heier på Tore og Magnus som vi sikkert får høre mye til i fremtiden.