Marianne Jansson Las Palmas
Marianne Jansson og hennes datter Madeleine
Tekst & Foto Bente Storsveen Åkervall Bente@dagnatt.com


Queen Victoria Hospital, var bygget for- og stod til tjeneste for engelske sjømenn. Det sa seg selv at personalen måtte være engelsktalende. Det passet derfor utmerket godt da den unge legesekretæren fra Sverige kom fortumlet inn hos den engelske konsulens kontor, og spurte pent om han visste om en ledig stilling noe sted i Las Palmas, slik at hun kunne få bli på denne attraktive øya!

Marianne Jansson hadde fulgt den tidlige turiststrømmen fra Sverige og havnet i Las Palmas på en semesterreise over jul og nyttår 1962. Vi aner at hun ønsket å komme vekk fra noe ubehagelig der hjemme. Den fornemme konsulen som forøvrig var kanarier, likte straks den 24 år gamle jenta fra Stockholm og anbefalte henne å søke jobb hos noen slektninger av ham. To anerkjente fettere, som begge var leger; Dr. Octavio og Dr. Tomas Roca der hun fikk ansettelse på dagen den 2. januar 1962.

Begge legene hadde sin private praksis tilknyttet Queen Victoria Hospital, også kalt “det engelske sykehuset”, som lå vakkert til i bukten ved Canteras stranden, på Sagasta gaten nr. 62. Sykehuset ble bygget allerede i 1891, da havnen i Las Palmas “Puerto de la Luz” var fylt til trengselen av engelske fartøy. Mange drev handel med Gran Canaria, mens andre var på gjennomfart videre til eller fra Afrika og sågar Asia.

Det gamle Queen Victoria Hospital på Sagastagaten ved Canteras ble bygget for engelske sjømenn allerede i 1891Queen Victoria Hospital Las Palmas I 1968 flyttet “Det engelske sykehuset” til Escaleritas. I dag er det omgjort til et privat eldreboende
Etter mange og lange dager til sjøs var det ikke fritt for at en del av sjømennene behøvde et legebesøk eller et sykehusopphold. Ikke sjelden kunne det også handle om en ulykke nede i havnen der det meste av aktivitetene knyttet til handel og sjøfart foregikk, og arbeidssituasjonene var røffe. Queen Victoria Hospital hadde en vakker utsikt over den gyllende stranden i Canteras bukten der man hadde installert 20-25 senger på private rom, mot betaling selvfølgelig. Sykehuset var privat, og de fleste rederier var forsikret.

Marianne Jansson behersket engelsk og ikke minst behersket hun den medisinske terminologien. Hun trivdes fra første stund. Et rådende kaos og et antikt lappesystem gikk hun straks i gang med å byte ut mot et riktig kartotek og en oversikt over både pasient journaler og fakturering. Og godt var det, for omtrent samtidig som Marianne ble ansatt, startet den store turistboomen til Gran Canaria og hun fikk etter hvert mye å gjøre.

Det gamle Queen Victoria Hospital på Canteras stranden ble solgt i 1968 og på tomten ble det bygget Hotell Cristina (som etterhvert ble Hotell Melia-Las Palmas, og så nå er Hotell Cristina igjen). Nå var Queen Victoria Hospital flyttet opp til Escaleritas der det fikk en majestetisk plass på toppen, men utsikt over hele havnen “Puerto de La Luz” i Las Palmas, som var selve grunnlaget for at sykehuset en gang ble bygget. Sykehuset hadde nå ekspandert til 60 sengeplasser, og ble et velutstyrt og moderne sykehus, med bl.a. et eget farmacia (apotek).

Nå hadde imidlertid Dr. Octavio Rocas far, som den første kanarier tatt over administrasjonen av sykehuset, og også andre nasjonaliteter som kunne betale for seg, var velkomne. Mariannes språkkunnskaper kom om mulig enda mer til sin rett. Nå var det mange svensker og nordmenn som ble registrert som pasienter, mange med dårlige språkkunnskaper og med en forkjærlighet for alkoholens lokkelser. Noen hadde selvfølgelig også vært uheldig og blitt utsatt for en ulykke eller magebesvær som et resultat av at bakteriefloraen var annerledes enn hjemme, og folk uvante med å reise.

Som ung legesektretær fikk Marianne Jansson jobb ved “Det engelske sykehuset” i Las Palmas
Mens selve sykehuset ble drevet av et styre, bestående av representanter for reiseagenter, det engelske konsulatet og andre kjente navn i den engelske kolonien som; Miller, Elder og Demster. De fakturerte oppholdet på sykehuset og bruk av lokalitetene, mens legene fakturerte for sine tjenester.

Marianne Janssons skjebne levde sitt eget liv pararelt med sykehusets. Hun trivdes i Las Palmas, og lengte aldri tilbake til Stockholm og Sverige. Til den grad at da hun ble gravid med sin datter, flyttet hun med sin kanariske mann til Sverige for å føde, og muligens se om det var et bedre liv laget for dem der. Hennes mann fikk straks jobb, og rent praktisk var det ingen hinder i at Mariannes historie om Las Palmas skulle ha fått en helt annen vending. Men etter bare et par år i Sverige, var lengselen så stor at Marianne som ensomstående mor valgte å reise tilbake til Las Palmas og jobben på “det engelske sykehuset”, mens mannen ble igjen i Sverige og bor der den dag i dag!

Selv om trivselsfaktoren var stor, var det ikke helt lett å lære spansk fordi kanarierne den gang var veldig skeptiske til blonde damer fra Skandinavia. Men Marianne fant råd. Hun begynte å spille bridge, og fikk på den måten respekt blant sine kanariske medspillere og en verdifull sosial kontakt. Hun ble også sterkt knyttet til en kanarisk familie som var dagmamma for datteren, slik at hun kunne fortsette sin jobb ved sykehuset.

På sykehuset kom det nå nye nasjonaliteter. Ikke minst asiatene fra Syd-Korea, Kina og Japan. De kom i svermer, fattige og mange gikk ikke engang i sko, minnes Marianne. Bortsett fra japanerne som hadde litt høyere status, var mange av dem også analfabeter. Mennene kom med fiskeflåten som etter få år hadde fisket opp det som var av fangst utenfor Kanariøyenes kyst. De brukte nett med fin, fine masker om tok opp alt hva sjøen hadde å tilby. Senere dro de til Afrikas kyst og gjorde det samme, men bodde likevel på Gran Canaria under tiden. Deres agenter hadde sykeforsikringer, så før eller senere havnet de alle som pasienter på Queen Victoria Hospital. Etterhvert kom også russerne, som aldri fikk gå utomhus annet enn i formasjoner på 3 og 3 mann. Mange var rammet av tuberkulose, og var svært syke og utmattede. Det var harde bud. Men var en russisk kaptein innlagt ved sykehuset, ja da ble det sendt opp russisk kaviar og champagne fra havnen!

Marianne visste det meste om folk på den tiden, det var hun som skrev journalene. Mange ganger ble hun vekket midt i natten for å hjelpe til med tolkning. Ofte kunne det handle om slåsskamper og bråk som rådet i havneområdet.

Mens Marianne fortsatt jobbet som legesekretær fortalte hun Dr. Tomas Roca at det burde være en nødvendighet å starte et sykehus på sørsiden av Gran Canaria, siden den store massen skandinaviske turister i løpet av 60-tallet begynt å forflytte seg sørover. Som sagt, så gjort! Dr. Tomas Roca fant en passende tomt i San Agustin og resultatet ble det nåværende Hospiten Clinica Roca, slik vi kan se det i dag!

I 1983 tok Marianne Jansson den endelige avgjørelsen om å flytte hjem til Sverige. Stemningen ved sykehuset var ikke den samme, mye hadde forandret seg gjennom årene. Datteren skulle få utdannelse, og Marianne selv startet en barneskoforretning i sentrale Stockholm kalt “Barneskospecialisten” på Torsgatan. Butikken som solgte ortopedisk riktige sko gikk bra i mange år, og samarbeidet med Karolinska sjukehuset og St. Göran. Marianne Jansson ble etterhvert samboer og ble boende i gamlelandet i 15 år til hun gikk av med pensjonen, og samboeren hadde gått bort i kreft.

Datteren Madeleine følte seg mer kanarisk enn svensk og hadde flyttet tilbake til Gran Canaria etter endt utdannelse. Det fantes egentlig ingen grunn til at Marianne skulle forbli i Sverige heller. Nå bor hun bare et steinkast fra Queen Victoria Hospital på Escaleritas, men føler ingen sentimentalitet i forhold til sin gamle arbeidsplass, som i dag er omgjort til et privat alders- og sykehjem. Hun traff sin nåværende sambo Erik på bridgen i Las Palmas og går to dager i uken og finpusser sin spanske grammatikk. Datteren Madeleine og hennes 3 barn bor også i Las Palmas og omgangen med dem ligger henne varmt om hjertet. I dag kan Marianne Jansson sitte på sin vakre terrasse på Escaleritas, rett nedenfor Queen Victoria Hospital og se utover hele havnen ”Puerto de La Luz” der historien engang startet!