Del 2
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Las Casas Consistoriales
Rådhuset er en av bygningene som omkranser ”Plaza Mayor”. Den opprinnelige bygningen dateres tilbake til det sekstende århundre da befolkningen, i sin streben etter å skape offentlig forskjønnelse lot ulike guvernører få fri utfoldelse. Spesielt en mann, guvernøren Agustin de Zurbaràn, som kom til Las Palmas i 1535. Den stolte guvernøren initierte byggingen av rådhuset, fengselet, slakteren, jordbruks kooperativet, tilskuerplassen “los Remedios”, ved siden av kapellet ved samme navn, samt en vannsøyle/fontene som ble plassert midt på torget.

I 1862 ble Rådhuset gjenoppbygget etter å ha blitt hjemsøkt av en stor brann, som antagelig var påsatt fordi man i bygget oppbevarte betydelige og viktige registre over eiendommer og landområder. Rettigheter til eiendommer og tomter som ble gitt og tatt tilbake av den herskende klassen på den tiden, uten å ta hensyn til lover og regler. Interessant nok, var en slik brann ikke unikt for Las Palmas, men noe som skjedde tilsvarende i hele Spania på den tiden.

Rådhuset er bygget i neoklassisk stil og besitter fire skulpturer på toppen som er laget i støpejern av den franske billedhuggeren Boutellier. De skal representere landbruk, handel, kunst og navigasjon. I dag er bygningen sete for formannskapet i kommunestyret, der de har sitt plenum i den berømte gyllene salen. Bygningen er nylig oppusset.
Casa del Corregidor

På hjørnet finner vi det gamle huset til byfogden, (La antigua Casa Del Corregidor), bygget i nyklassisk stil. Øvrighetspersonen eller byfogden var kongens notarius, dvs. han skulle sørge for at ordrer sendt fra Storbritannia ble utført og overholdt etter de kongliges ønske. Med tanke på at Kanariøyene helt og holdent ble erobret i 1496 (Tenerife var siste øya), gikk det utrolig mange år før det kom kongelig besøk til øyene.
Ikke før i begynnelsen av det 19 århundre kom Kong Alfonso XIII på besøk. Kong Alfonso XIII de Borbón av Spania, eller “afrikaneren” som han ble kalt, var konge av Spania fra sin fødsel helt frem til proklameringen av republiken den 14 april 1931. Han ble statsoverhode da han var kun 16 år, den 17 mai 1902. Han døde i Roma i 1941. Kong Alfonso XIII fikk 5 sønner, to var født med hemofili (arvelig blødersykdom), en var døv, en dødfødt, mens den siste Juan, er far til den nåværende spanske konge Juan Carlos.

Vi går videre til bygningen som rommer det provinshistoriske Arkiv. Dette er det gamle hjemmet til kanariøyenes første historiker, José Viera y Clavijo. Viera y Clavijo var også biolog, forfatter og poet. Han ble født den 28 desember 1731 på Santa Cruz de Tenerife. Han døde i 1813, men i 1860 ble hans levninger flyttet til San Jose kapellet i Santa Ana katedralen, der han nå ligger begravet.

Byfogdens hus rommer en stor samling statspapirer og andre dokumenter over øyene. Ovenfor “La Casa del Corregidor” finner vi det grønmalte, modernistiske huset, som rommer bispedømmets historiske arkiv. Dette huset ble som resten av torget bygget på 1400 tallet. Etter at Gran Canaria var erobret i 1483, bestemmer man seg for å overflytte Rubicon bispedømmet til Gran Canaria. San Marcial de Rubicon på Lanzarote var provinsens første bispedømmet. Dessverre finnes det ikke så mange dokumenter fra den tiden, bortsett fra den første dåpsboken fra kirken ”Iglesia del Sagrario” som er datert tilbake til 1496, kanskje den eldste kirkeboken i hele Spania. Eiendommen er fordelt på to etasjer, og har i sin nye rolle som arkiv blitt pusset opp innvendig og fått nødvendig utstyr samtidig som man har beholdt respekten for fasade og typologi.
Christopher Columbus museet

Så til slutt står vi utenfor det fantastiske huset til Guvernøren, som i dag er Christopher Columbus museet, fordi det er ganske sannsynlig at det var nettopp her han holdt hus mens han forberedte seg på sine oppdagelsesreiser. Columbus gjorde fire reiser til Amerika fra Kanariøyene mellom 1492 og 1502, tre av dem fra Gran Canaria. Man vet også at han seilte langs kysten av Gran Canaria og gikk i land i Maspalomas for å bunkre proviant. Han var finansiert av Kong Ferdinand og Dronning Isabel (Los Reyes Catolicos). Riktignok vet man at han bodde en tid på Gomera, men måtte komme til Gran Canaria for å reparere roret på sitt skip ”La Pinta”.
Christopher Columbus døde den 20. mai 1506 som en fattig mann i byen Valladolid på det spanske fastlandet etter å ha kommet i unåde hos det katolske kongeparet, mens levningen i dag skal befinne seg i Sevilla.

Guvernørens hus fra 1400-tallet ble åpnet som museum i 1951. Bygningen er også sete for viktige forskings kongresser om historien til Kanariøyene og Latin-Amerika. Her finner du et kunstgalleri og mange verdifulle samlinger som fremhever historien om Columbus og oppdagelsen av Amerika. Denne bygningen som egentlig utgjør et lite kvartal med anexer som i ulike etapper har blitt tilføyet hovedhuset, har store og vakre innegårder eller patioer med særtrekk fra den kanariske arkitekturen, med påvirkning fra kolonitider og med innflytelse fra Andalucia og Portugal, med trepaneler, balkonger og stein utsmykkinger.
Plaza del Pilar Nuevo
Bak katedralen Santa Ana finner du torget “Pilar Nuevo”, og ikke minst fontenen og vannkilden som ble konstruert tidlig på 1800- tallet. Her kan man nyte de historiske husene med sine flotte kanariske balkonger i tre, hengende utenpå murveggen som tunge smykker. Naturlig nok begynner her gaten ved navn” alle de los Balcones” (balkong gaten). Vannkilden på torget var flittig besøkt av unge jenter som kom springende fra utsiden av bykjernen for å fylle sine krukker. På folkemunne ble det sagt at jentene oppe fra bydelen San Juan hadde de vakreste leggene, fordi de sprang ofte og bar tungt. På dette torget står vi også utenfor den utrolig vakre fasaden til Christopher Columbus museet slik man kan se på forsiden av denne avisen.

I tillegg til balkongene rundt torget og nedover gaten, er det meget interessant med de rektangulære rammene rundt inngangspartiene, med gotiske og mauriske elementer slik som på de staslige boligene Santa Gadea og Moxica, begge omgir Museet for Moderne Kunst- CAAM.

Dette museet ble åpnet i 1989, og har beholdt fasaden og innegården i sin neoklassiske stil. Museet huser utstillinger av prestisjetunge, internasjonale samtidskunstnere. Bygningen tilhørte familien Matos, og ble bygget på 1600- tallet.

Vi kan nå gå inn i sikk-sakk smuget som heter “Pasaje de Pedro de Algaba”, en av de gamle middeladrende gatene. Her skjedde en trist og grusom hendelse; Guvenør Pedro Algabe ble dømt til døden i 1480 for forræderi mot kronen og halshugget i samme gate. Merkelig nok, domstolen som dømte han til døden, ble ledet av hans fiende, Juan Rejòn. Som en anekdote, kan vi se en plakett til ære for John Rejòn i denne gaten som bærer Pedro Algabas navn, kanskje ville skjebnen føre dem sammen for alltid……

Ermita de San Antonio de Abad


Dette kapellet ble først oppført i tre og stein av spanjolene etter at de hadde erobret øya. Dessverre er det ikke originalutgaven av kapellet vi ser i dag, den ble ødelagt under en brann.

Man mener det er svært sannsynlig at Christopher Columbus ba i dette kapellet før sin avreise til oppdagelsen av den nye verden. Ved siden av kapellet ser vi 3 palmer som et symbol på navnet og opprinnelsen til byen, Las Palmas.

Når vi står her kan vi tenke på den kvelden St.Hans aften i 1478, da Juan Rejòn og den spanske styrken grunnla den noble, og kongelige byen Las Palmas utfra dette punktet. Kanarieren i dag vil gjerne si at dette er nullkilometersmarkøren i den endelige erobringen av Kanariøyene.
Katedralen Las Palmas
Til slutt, den mest representative bygningen i bydelen; Katedralen Santa Ana som ble påbegynt bygget på 1500 tallet, er tegnet av arkitekten Diego Alonso de Montaude etter befaling fra Kong Ferdinand og Dronning Isabel, “Los Reyes Catòlicos”. Derfor har katedralen fått tilnavnet; Den kongelige katedral (Real Basílica Santa Ana). Likevel måtte konstruksjonen stoppes år 1570 på grunn av pengemangel.

Den lange historien til kirken, forklarer kombinasjonen av de mange forskjellige stilarter som preger bygningen. Sengotisk på innsiden og neoklassisk på utsiden. Det mest karakteristiske elementet er fasaden. Katedralen hadde to store bygningsfaser, den ene fra år 1497 til år 1570 og en annen fra år 1781 fram til dags dato. På grunn av denne utdragningen av tid, preger flere arkitektoniske tendenser katedralen, alt ettersom hva tendensen var i den tiden påbygningen pågikk.


Kirkebygget er formet som et latinsk kors med tre hovedskip i midten, to sideskip, åtte innvendige kapeller i gotisk stil, atrium, korshvelving, kor kapeller. Katedralen som er dedikert til den Hellige Ana, har en gotisk stil, som har fått tilnavnet “atlanterhavs gotikk”, med noe renessanse, og andre elementer inspirert av maurerne - “mudéjar”.
Fasaden er bygget i neoklassisk stil med gotiske detaljer. Det dominerende ved interiøret er det imponerende , gotiske stjernehvelvet i taket med ribbekrysshvelv, spissbuer, arkader, triforium og klerestorium. Katedralen huser flere kunstverk, blant annet av Cristo de Lujàn Pèrez som befinner seg i hovedskipet.

Mange kjente personligheter har sin grav i katedralen, inkludert poeten Cairasco de Figueroa og historikeren Viera y Clavijo. Materialet som er brukt er grå naturstein fra steinbruddet i San Lorenzo og brukt til buer, pilarer og takstøtter.
 
Ermita del Espíritu Santo
Den Hellige Ånds Kapell og torg finner du på en av de vakreste stedene i Vegueta, omringet av vakre hus med romantiske bakgårder (patio), som alle tilhører familier med adelstitler på øya, som grevinne av Arucas , Marquès de Selcazar og Los Manrique de Lara, alle tilhørende aristokratiet, som var veldig viktige på 1800- og 1900- tallet. Dette området er et godt eksempel på en svunnen glanstid og den fremgangen som bydelen opplevde en gang, ikke minst på grunn av “det hvite gull”, dvs. sukkerrør eksporten, fargestoffet cochinilla (som ble brukt i kosmetikken) og etableringen av Puertos Francos (frihavnen) som fikk byen til å blomstre kommersielt og som gjorde den til et strategisk handelspunkt i Atlanterhavet.

Dagens kapell er en bygning med enkle linjer og virker mer landlig enn andre bygninger i området. Kapellet er dedikert
til tilbedelsen av “Jesus på Korset” (Cristo del Buen Fin), der figuren av Jesus på korset tas ut av brorskapet for prosesjonering hver langfredag i Påsken.

Midt på torget foran kapellet finner du en tabernakel i utskåret stein med en populær tekst på fra det 19-århundre. Alle katolske kirker har et tabernakel, om vi ser godt etter. Ofte står det et lite kar med vann når du går inn i kirken. Man skal dyppe fingrene i dette vannet og korse seg med det, fordi det er velsignet av presten. Et annet ord for å velsigne er vie, derfor kalles dette vannet vievann, og skal minne oss om dåpen vår.

Til venstre for kapellet, ser vi huset der den berømte forfatteren Sivestre de Balboa bodde på 16-hundre tallet. Han som var initiativtaker til den kubanske litteraturen. Før i tiden ble dette torget klat “Peso de Harina” (melets vekt), som man da kan forestille seg så foregikk det her handel av mel og andre kornprodukter.

Silvestre de Balboa Troya Quesada (1563-1647) første litterære verk het ”Tålmodighetens speil” (Espejo de Paciencia) handler om da biskopen Juan de las Cabezas Altamirano blir tatt til fange på Cuba og kommer i hendene på den franske piraten Gilberto Giròn i 1604 i havnebyen Manzanillos, og deretter blir reddet innbyggerne i byen under ledelse av Gregorio Ramos, og hvordan piraten til slutt dør i hendene på slaven Salvador Golomon.

Et annet interessant tema i dette området er byggingen av gater og smug. Her er Vegueta veldig typisk for urban renessanse. Kanariøyene var som et laboratorium der alt som ble prosjektert her, ble videre eksportert til Amerika. Med et stort urbanistisk kaos, som var vanlig i middelalderen og en arv fra den musulmanske verden. Mange gater i Vegueta ble dessuten konstruert med en krumlinjet effekt for å motvirke vindene som kom inn fra Atlanterhavet.
Kanariska museet
Vi fortsetter nedover calle Dr. Chil mot det kanariske museet (Museo Canario), som først var en del av et vitenskapelig samfunn tilhørende klosteret San Ildefonso i Teror. De første installasjonene av museet åpnet i 1880 i rådhuset, men ble senere flyttet i 1923 til sin nåværende plass som var bolighuset og konsultasjonen til Dr. Chil y Naranjo. Sammen med andre prestisjetunge Gran Canariere som Martinez de Escobar, Riposche, Grau Bassas bestemte de seg for å jobbe sammen for å skape et museum for den prehispaniske kulturen på øyene.

I dag rommer det et av verdens største samlinger av “cromañoides” (skjeletter etter de første mennesker som hadde en anatomi , lignende den vi har i dag), samt et stort bibliotek med 60 000 bind, tidsskrifter og et musikalsk arkiv. Muset ble erklært historisk kulturarv i 1962.

Sidan 3