Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

Vegueta er den opprinnelig kjernen der provinshovedstaden (provinsen Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura) Las Palmas ble grunnlagt i 1478.



Dit erobreren Juan Rejón kom med sine tropper, etter befaling fra kong Fernando og dronning Isabel (Los reyes católicos). Hovedstaden ble kalt “Las Palmas”, etter alle palmer som befant seg i området. I dag heter palmer ”palmeras” på spansk, et ord som den gang ikke eksisterte.



Det var den første kastiljanske okkupasjonen i Atlanterhavet, men Juan Rejón mislyktes med selve erobringen. Kongeparet sendte derfor den kastiljanske offiseren Pedro de Vera til Gran Canaria et par år senere, som sørget for at øya ble beseiret i 1483.

Historien på folkemunne forteller at det var selve Pedro de Vera som i 1481 under deltagelse i en nærkamp i Arucas satt sitt spyd i den kanariske hærføreren Doramas rygg, etter at han hadde beseiret en kastiljansk ridder i kamp. Pedro de Vera befalte deretter Doromas halshugget, for å stille ut hans hode i det nylig grunnlagte, militære fortet som var opprinnelsen til grunnleggelsen av byen.

Etter høydepunktet for erobringen, den 29. April 1483, dro Pedro de Vera i 1488 til øya La Gomera for å kvele opprøret til Hautacuperche, en gomero som ledet “Rebeliòn de los gomeros de 1488” (opprøret på Gomera i 1488), og for å hevne Hernàn Peraza`s død. Han fikk dempet opprøret og gjorde de overlevende krigerne til slaver. Etter befaling fra dronning Isabel ble Pedro de Vera til slutt henrettet på grunn av sine utskeielser.

Bydelen har fått sitt navn etter Vega (flatt og fruktbart landskap som følge av vannforsyning) som strekker seg rundt de kongelige tre palmer, kalt ”Santa Ana Vegueta”. Siden den gang har bydelen vært sentrum for det politiske, religiøse og administrative livet på øya. Vegueta og dens historiske bygninger ble så sent som den 5. april 1973 erklært fredet.
 
Hospital San Marin Vegeuta  
Det gamle sykehuset lå ved Plaza Álamos, på hjørnet ved det gamle sakristiet til katedralen som man i dag kan se i form av en ruin mur som skjuler en mengde arkeologiske funn. Dessverre er utgravning arbeidet stoppet inntil videre, noe som trolig skyldes krisen i landet og begrensede økonomiske midler. et arkeologiske funnstedet stammer fra det femtende århundre. Her har man blant annet funnet store mengder knokler fra fellesgraver, som trolig stammer fra den gamle sykehuset.

Det “gamle” sykehuset San Marin ble åpnet 28 oktober 1481 som følge av den gudfryktige Martín González de Navarra som hadde testamentert penger til dette formål. Det skulle være en institusjon som tok vare på de syke, trengende og fattige. Sykehuset stod pararelt med med Sagrario kirken (der katedralen befinner seg i dag), og kapellene på nordsiden av katedralen. Mellom kirken og sykehuset fans det en smal passasje kalt San Marcial, men bred nok til en vogn. Sykehuset hadde to saler, en til menn og en til kvinner, toalett, et kjøkken et område for de som jobbet der og en firkantet lite kapell, en urtehage og en gravlund.

På midten av 1800-tallet ønsker kirken å utvide katedralen, og sykehusets skyldigheter til kirken blir avgjørende når man bestemmer å rive det gamle San Martin sykehuset. I 1799 ødelegges de siste restene av bygningen.

Det nye sykehuset “Hospital San Martin” innviet i 1786. Det ligger ved hjørnet hjørnet ved calle Ramòn y Cjal og Sor Jesùs, ovenfor Plaza de Ana. Det ”nye” sykehuset med samme navn ble grunnlagt av biskop Fray Juan Bautista Servere. Den første stenen på verket ble lagt den 26. Juni 1775 og konstruert etter tegningene til Oberst Antonio Lorenzo de la Rocha. Det ble bygget i tre etasjer, og utmerket seg for sin oppsiktsvekkende og vakre fasade, med fem buehvelv ved inngangspartiet, store vinduer, lange gesimser av stein, sitt kapell og sine mange indre gårder. Det ble et monumental bygning som var med på å løfte bybildet på den tiden.

Utrolig nok hadde det nye sykehuset kun 25 sengeplasser, hvilket gjorde at kapasiteten var for liten fra første stund. Biskop Savera valgte også et styre for “medlidenhet og hjelp”, som var ansvarlige for å sikre vedlikeholdet av sykehuset. Arbeidet med konstruksjonen av sykehuset ble ferdigstilt i 1791 og åpningen skjedde høytidelig ved Biskop Antonio Tavira Almazàn tilstede. Sykehuset San Martin har hjulpet syke mennesker langt inn i det 19 århundre, da det etterhvert har blitt byttet ut mot mer moderne institusjoner. Men i San Martins saler har de mest fremdragende medisinerne i Gran Canarias historie jobbet. I dag er sykehuset omgjort til museum for moderne samtidskunst (www.sanmartincontemporaneo.com).

Rehabilitasjonsprosjektet ble anført av de kjente kanariske arkitektene Elsa Guerra og Joaquìn Casariego.
 
 
Plaza Santa Ana  

På Santa Ana torget, som ble konstruert en gang på 1400-tallet ble strukturert og påbegynt av arkitekten Juan Ponce de Leòn.

Torget representerte sentrum i byen og var det første stortorget ”Plaza Mayor” i Spania. I dag vet vi at de fleste spanske byer har sitt ”Plaza Mayor”. På slutten av 1800 tallet, under ledelse av borgemester Sr. Felipe Massieu y Falcòn ble det plassert åtte skulpturer av hunder på torget, noe han bestilte gjennom en katalog fra et fransk firma.

Skulptøren Adriàn Jones (hans initialer A.J. finner man under skulpturene) som opprinnelig var fra England, fikk hundene støpt i jern og malte dem i grønt slik at de skulle se ut som bronse. De ble ferdigstilt i et verkstedet “Barbezat et Cie” utenfor Paris, dit kunstnere gjorde mange reiser rundt år 1890. Det finnes dubletter av hundene i gjort av samme skulptør, i hagen til The Royal Veterinary College, i byen Hatfield i England.

I følge familiemedlemmer mener man at hundene var en donasjon fra James Miller (også kalt Diego Miller), en av de tre barna til Tomas Miller som overlevde kolera epidemien i 1851. Tomas Miller kom fra Fife i Skottland i 1824 for å slå seg sammen med sin fetter James Swantson på Kanariøyene. Sammen startet de det første kull selskapet i havnen, Miller & Co, som hadde stor betydelse for utviklingen av havnen Puerto de La Luz og framveksten av byen.

I boken til Ana Maria Quesada Acosta “La escultura conmemorativa en Gran Canaria. 1820-1994” påstås det at hundene kom i en båt på vei til en afrikansk by. Men båten fikk problemer og måtte inn til havnen i Las Palmas for reperasjon. På grunn av den fine mottagelsen de fikk, donerte kapteinen hundene til byens stortorg.

Den energiske advokaten Felipe Massieu y Falcon var borgemester i Las Palmas fra 1872. Han reformerte Plaza Santa Ana, men var i stor grad også opptatt av løsningen på problemet med vann og offentlig forsyning i byen. Han er også kjent for å ha skapt trinnene i gaten Buenos Aires, utvidelsen av San Telmo parken og belysningen av rådhuset blant annet.

 
På samme måte som de historiske fakta forbundet med dette torget, vet man også med sikkerhet at det ble arrangert tyrefekting her i flere hundre år (XVI-XVIII). Oksene ble sluppet løpende nedover gaten Toril, i dag kalt Doramas. Og der i midten ventet tyrefekteren med et publikum bak seg på noen improviserte tribuner.

Plaza Santa Ana er en interessant, monumental plass hvor du kan beundre ulike historiske og kunstneriske stiler som gotikk, renessanse, manuelinsk gotikk (opprinnelig portugisisk), barokk, modernisktisk og neoklassisk. Samtlige stilarter finner du igjen i bygningene som omgir stortorget.
 
 
Ved stortorget finner du også biskop palasset. Av alle monumentale bygningene som omkranser torget, er fasaden på biskop palasset det eldste. Det stammer fra det femtende århundre og var tegnet av arkitekten Juan Ponce de Leon, og representerer selve symbolet på den tidens religiøs makt. Et høydepunkt i arkitekturen er den gotiske buen i panelet som omgir hovedinngangen. Bygningen har gjennomgått flere renoveringer og ombygninger, den siste ble gjort i midten av forrige århundre. Palasset har to etasjer og en utrolig vakker fasade i forhold til sin ellers enkle og nøysommelige stil. I dag fungerer palasset som de offisielle sete for biskopen i provinsen Las Palmas (Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura).

Ved siden av Rådhuset, kan vi beundre Regental palasset med sin renessanse fasade og sin neoklassiske stil i den øvre etasjen. Huset er i dag til disposisjon for Domstolens president. Vi kan se motivene og ornamentene i steinarbeider som pryder inngangen. Det domineres av løver og slott og henviser til grunnleggelsen av byen, ledet an av kaptein i Castilla, Juan Rejòn.
 
   
Sidan 2