svart lava og hvite byer
Timanfaya-djevelen
Timanfaya Lanzarote
På toppen av Guardilama
Lanzarote
Vinmarker i La Geria
Lanzarote er med 852 km2 den fjerde største og den nordligste av Kanariøyene, vel halvparten så stor som Gran Canaria.

Øya er 55 km lang og jevnt over 20 km bred, med en smalere nordre og søndre ende. Marokko med Sahara ligger bare 12-13 mil unna, noe som preger landskapet både på Lanzarote og naboøya Fuerteventura. Høyest på Lanzarote er Peñas del Chache med 670 meter, mens Pico de la Zarza på Fuerteventura der er høyest med 807 meter. De lave høydene, i forhold til de andre fem øyene, gjør at det ikke dannes fuktige tåkeskyer på nordsiden, derav det ørkenpregede landskapet over det hele.

Lanzarote og Fuerteventura ble i hovedsak dannet ved vulkanismke for 16-20 millioner år siden og er således de eldste Kanariøyene. Mens Fuerteventura vulkansk sett har “sovet” i millioner av år, har det i nyere tid vært mange og store utbrudd på Lanzarote fra noen av øyas til sammen 200 vulkaner. Omtrent tredjeparten av øya er således dekket av nyere lava eller aske med forskjellige farger, som rødt, brunt, lilla og svart.

Tross manglende vegetasjon opplever mange at Lanzarote er en svært vakker og sjarmerende øy - vulkanøya fremfor noen annen. Noen av de største og mest kjente vulkanutbruddene som verden kjenner i historisk tid, fant sted i det som nå er nasjonalparkområdet Timanfaya mellom 1730 og 1736, og nok en gang i 1824. Vulkansk aske fra Timanfaya er grunnlaget for de enorme markene med grønne vinranker i området La Geria. Her går “vinveien” mellom Uga og Masdache og “vinturen” til toppen av Guardilama, et fint turmål i nærheten av det mest kjente turistedet, Puerto del Carmen på østkysten.

Nord på Lanzarote hadde den 605meter høye vulkanen Monte Corona utbrudd for cirka 5000 år siden, utbrudd som gav opphav til det spesielle lavalandskapet Malpaïs de la Corona med de berømte severdighetene Cueva de los Verdes (en to kilometer lang grottetur) og César Manrique-restauranten Los Jameos del Agua.

Lanzarotes kystlinje er 195 km lang, med 99 navngitte strender. Den vindutsatte Playa de Famara er lengst med 2800 meter. Mest kjente er uten tvil Papagayo-strendene sør på Lanzarote, men best opplevelsesmessig er den 915 meter lange perlen Playa del Risco på nordvestenden, og den 500 meter lange Playa de las Conchas på naboøya La Graciosa. Strandområdet ved det gamle Tjæreborg-anlegget Santa Sport er kunstig laget, som for eksempel også Amadores på Gran Canaria og Teresitas på Tenerife er det.

Nord for Lanzarote ligger fem små øyer. De danner øygruppen Chinijo som ble naturpark i 1986. Fra det imponerende utsiktspunktet Mirador del Río på nordspissen av Lanzarote skuer man ut over øyene. Størst og nærmest er La Graciosa på den andre siden av El Río, bare 1100 meter på det smaleste. Øya har omtrent 500 innbyggere, mens de andre er ubebodde. Mellom idylliske Orzola på Lanzarote (med nydelige fiskerestauranter) og Caleta del Sebo på La Graciosa går det passasjerbåter noen ganger om dagen (anbefales).


Från vänster: Playa de las Conchas presstur, Mot naboøya La Craciosa, Pagagayo-strendene
Lanzarote besøkes hvert år av omtrent en million turister, men har selv bare 80.000 innbyggere. Halvparten bor i hovedstaden Arrecife. Resten bor i de mange meget velordnede og idylliske landsbyene, som lyser opp som hvite fargeklatter i det ellers mørke lavalandskapet. Byer som Haría i nord og Femés i sør må bare oppleves. Navnet César Manrique er uløselig knyttet til Lanzarote. Han ble født på øya i 1919 og døde i 1992 og og arbeidet som maler, billedhugger, økolog, minnesmerkekonservator, arkitekt, byggekonsulent, byplanlegger, hage- og landskapsarkitekt. Hans ideer preget Lanzarote i en slik grad at øya ville sett helt annerledes ut uten ham. De andre Kanariøyene har også severdigheter signert César Manrique.