PÅ ENEROM MED
DOKTOR CRISTINA ROCA
   
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
 
Doktor Cristina Roca er ingen som utseendemessig ruver i terrenget. Hun kan til og med se ut som hun har skandinaviske aner. Selv mener hun at hun har mye til felles med den nordiske væremåten. Hun liker å leve et tilbaketrukket liv, og unngår i stor utstrekning publisitet og sosiale evenement. Hun gir rett og slett et inntrykk av å bære en forsynt, beskjeden, sympatisk og enkel jentunge som har nådd en voksen alder. Hun brenner for sitt arbeide, og ikke minst for sine ansatte. Hennes far ønsket alltid en familiær stemning blant arbeiderne, noe som er meget utfordrende med et mannskap på 200, fastslår hun.  
Cristina Roca Gran Canaria Advokat Tomás Roca Bosch fikk sparken etter borgerkrigen. Han var republikaner og fikk lide da Franco gjennomførte sine omfattende politiske reformer.

Han hadde 12 barn, og måtte nå egne sin tid til å lese bøker. Fem av hans barn kjøpte opp tomten som i dag utgjør store deler av Puerto Rico, der de oppkalte hovedgaten gjennom byen etter sin far; Avenida Tomás Roca Bosch.

Doktor Cristina Roca Suárez er datter til en annen av Tomás Roca Boschs barn, nemlig mannen som lyder samme fornavn; Tomás Roca Suárez. Han var lege og jobbet sammen med sin fetter Dr. Octavio Roca på det gamle Queen Victoria Hospital, også kalt “det engelske sykehuset”, som lå vakkert til i bukten ved Canteras stranden i Las Palmas, på Sagasta gaten nr. 62.

Sykehuset ble bygget allerede i 1891, da havnen i Las Palmas “Puerto de la Luz” var fylt til trengselen ed engelske fartøy. Mange drev handel med Gran Canaria, mens andre var på gjennomfart videre til eller fra Afrika, og sågar Asia
Etter mange og lange dager til sjøs var det ikke fritt for at en del av sjømennene behøvde et legebesøk eller et sykehusopphold.

 
Queen Victoria Hospital slik det så ut ved Canteras stranden var i dårlig skikk, og behøvde sterkt reformeres. Til slutt kjøpte Doktor Tomás Roca tomtearealet av den engelske foreningen, det gamle sykehuset ble revet og bygget på nytt. I flere år jobbet de to søskenbarna og legene side ved side på det nye Queen Victoria Hospital , som fortsatt i dag ligger majestetisk til ved Escaleritas i Las Palmas, med flott utsikt over hele byen og havnen. Det nye Queen Victoria Hospital ble tegnet og bygget av Dr. Tomás Roca Suárez bror; Manuel Roca Suárez.

Den samme arkitekten, Manuel Roca Suárez tegnet og bygget Hotel Cristina for sin bror Dr. Tomás Roca og hans partnere, på tomten der det gamle engelske sykehuset var revet. Det nye flotte hotellet ved Canteras stranden ruvet over hele kvarteret og bar navnet på hans eneste datter; Cristina.

Dr. Tomás Roca Suárez så etterhvert at den store turiststrømmen var i ferd med å forlate Las Palmas til fordel for sydsiden og et mer stabilt klima. Han var ikke sen med å forstå nødvendigheten av medisinsk service blant turistene. Han gikk derfor til innkjøp av tomten i San Agustín der det tidligere lå en legemottagelse kalt “Clinica San Agustín”.

Sydsiden får sitt første sykehus
I november 1988 åpnet dørene på Clinica Roca for første gang. Da bestod sykehuset av tre etasjer med kjeller, og kunne tilby 52 sengeplasser.

I 1993 ble det bygget på ytterligere en etasje og antall sengeplasser ble utøket til 84 totalt.

I juli 2001 inngikk familien Roca et kompanjongskap med holdingselskapet Hospiten som driver 14 sykehus rundt om i verden, hvor av 4 på Tenerife. Da hadde Tomás Roca Suárez tatt kontakt med Hospiten i forbindelse med et nytt Clinica Roca han hadde latt bygge i Puerto Rico, på tomten han hadde kjøpt av sine brødre. Her ville han inngå partnerskap for å drive et kombinert sykehus og eldre boende. Men Hospiten ønsket å begrense seg til sykehusdrift alene, da det var her de mente å ha sin ekspertise. I og med denne kontakten, samt en gjensidig forståelse ble de også partnere i San Agustín; og sykehuset byttet navn til Hospiten Clinica Roca. Seks år senere døde doktor Tomás Roca Suárez, 86 år gammel.
 
Cristina Roca Carrera popular
Cristina Roca ønsket å hylle sin avdøde far med en liten appell samtidig som 500 ballonger ble sendt opp i luften
Cristina Roca med sin bror
Dr. Cristina Roca sammen med sin bror og mor under solidaritesløpet i San Agustin.
Doktor Tomás Roca Suarez
Doktor Tomás Roca Suarez som grunnla Clinica Roca
Doktor Cristina Roca
Både Cristina og hennes begge brødre er leger. Den eldste valgte å trekke seg ut av familiebedriften etter partnerskapet med Hospiten, den andre jobber på sykehuset i San Agustín. Dr. Cristina Roca er styreformann, og er daglig å finne på sitt lille kontor i San Agustín.

Dere har fått arve dette sykehuset fordi det er meningen at dere skal arbeide. Ellers kunne jeg solgt alt sammen og delt ut gevinsten, sa Tomás Roca Suárez til sine barn. Og Cristina elsker sitt jobb.

- Hver dag er en ny utfordring og det handler hele tiden om nye mennesker. Dessuten gjør arbeidet at jeg hele tiden må forsøke å gjøre meg av med gammel kunnskap som har gått ut på datum, til fordel for en ny tid og nye erfaringer, sier hun.

Cristina er glad for at de gikk i partnerskap med Hospiten og skulle gjort det samme i morgen den dag. Hun mener at som familiebedrift ville de ikke klart å tilfredsstille kravet om ny og moderne teknologi, ei heller den konkurransen som gjør at man hele tiden må fornye seg og følge med i tiden.

I dag har Hospiten Clincia Roca 200 ansatte i San Agustín, og kan i stort sett ta imot alle sykdomstilfeller. Dog mangler de en barselavdeling og hjertekirurg, men det er også det eneste.

Barn under 14 år sender de gjerne videre til barnesykehuset Materno i Las Palmas, i de alvorligste tilfeller og der det kreves innleggelse, da de ikke har lykkes å få pediatrisk service 24 timer i døgnet. Men det jobbes med saken, kan Cristina garantere. Når vi vender tilbake til sykehuset i Puerto Rico blir Cristina litt stram i masken.

Nå berører du mitt svake punkt, sier hun smilende. Sykehuset åpnet dørene i februar 2006 med 25 senger, og stengte i desember 2007. Det var en vanskelig avgjørelse, ikke minst emosjonelt. Det hadde vært hennes fars største ønske å få det til å fungere.

Men krisen la et lokk over videre planer, og tallene sank dramatisk og fort. Dessuten går det ikke å drive et sykehus på halv maskin, sier hun. Er du syk eller forulykket har du krav på den beste medisinske hjelp, uansett hvor sykehuset ligger. Nå håper hun å finne en ny vri når det gjelder sykehuset i Puerto Rico, som ligger på gaten som bærer hennes farfars navn. Og hun har ikke helt sluppet den opprinnelige planen om et sykehjem, alderdomshjem, rehabiliteringssenter eller lignende. Her vil tiden vise vei….

Doktor Cristina Roca er ingen som utseendemessig ruver i terrenget. Hun kan til og med se ut som hun har skandinaviske aner. Selv mener hun at hun har mye til felles med den nordiske væremåten. Hun liker å leve et tilbaketrukket liv, og unngår i stor utstrekning publisitet og sosiale evenement. Hun gir rett og slett et inntrykk av å bære en forsynt, beskjeden, sympatisk og enkel jentunge som har nådd en voksen alder. Hun brenner for sitt arbeide, og ikke minst for sine ansatte. Hennes far ønsket alltid en familiær stemning blant arbeiderne, noe som er meget utfordrende med et mannskap på 200, fastslår hun.

Men jeg har tatt til meg forståelsen av at alle sliter vi med vårt, ikke minst i disse krisetider. Alle lever på grensen av hva de klarer av, både økonomisk og tidsmessig.

Det sliter både psykisk og fysisk. Derfor har vi ansatt en person som kun har til oppgave å være der for de ansatte, slik at de kan prate om personlige anliggender og avreagere. Først når vi selv er i balanse, kan vi hjelpe andre, presiserer Cristina som selv har hatt et barn med leukemi.

Medisinsk hjelp er livsnødvendig, men hjelper svært lite om ikke den menneskelige faktoren er tilstede. Det må være en solid forbindelse mellom kropp og sjel, for at man skal kunne kureres, legger hun til. Derfor er det meget viktig at legene har bredere kunnskaper enn bare det rent medisinske. En barnelege må selv være foreldre for å kunne forstå, en allmennlege må kunne se en helhet får å kurere,… etc.

- Men jeg opplever at vi lykkes, og at stemningen hos oss er stadig voksende. Det skal være en glede å gå på jobb, og det skal være en glede å kunne hjelpe andre. Jeg tror den gamle generasjonen lege som satt på sin høye hest er utdødende, og at en ny generasjon med et helt annet menneskelig helhetssyn står klare til å ta over. Flere og flere velger medisin ut fra sin overbevisning og ikke bare som en familietradisjon de i et gammelt Spania var tvunget til å føre videre.

På spørsmålet om konkurranse privatklinikker imellom svarer hun kontant;

Konkurranse har tatt bort nattesøvn, men også gjort meg bedre og mer skjerpet. Når det gjelder legekonsultasjoner rundt om i nærmiljøet er det bare sunt, og de fleste har vi et godt samarbeide med.

Når det gjelder kritikk av overbehandling for å kompensere for dårlig belegning på sykehuset til tider, svarer hun;

- Det finnes ingen mulighet for oss å falle utenfor rammene. Vi jobber i stor grad med forsikringsselskaper som holder en streng kontroll med oss. De stiller spørsmålstegn ved de fleste innleggelser og alvorlige diagnoser. Derimot kan en innleggelse her være nødvendig, der den ikke hadde vært det hos en pasient som kunne sendes til sitt hjem, der et nettverk og nødvendige hjelpemidler er på plass. Her skal ofte vedkommende sendes til et hotellrom, eller et ikke tilfredsstillende alternativ som gjør en innleggelse nødvendig.

- Men vi jobber ikke på akkord med oss selv, det ville vært brød på bordet i dag, og sult i morgen, sier hun og bruker et spansk uttrykk. Med andre ord ville vi mistet vårt samarbeide med reisearrangører, forsikringsselskaper og ikke minst med pasienten selv. Dessuten hadde vi mistet vår selvaktelse, som verre er, sier Cristina Roca.

For ikke så mange ukene siden viste Cristina Roca at hun også har tanke for de som ikke er i besittelse av dyre forsikringer, og som på alle måter faller utenfor et trygghetsnett i kommunen. Hun stilte opp for andre året på rad som hovedsponsor til et gateløp i San Agustín, der 5 euro ble donert til vel ledighet for hver eneste deltager. Mottaker av donasjonen er den katolske kirkens bymisjon (Caritas) og deres program for husløse. Det ble et fantastisk arrangement med 2286 deltagere, det største veldedighets arrangementet noensinne på sørsiden av Gran Canaria.

I forbindelse med gateløpet i november 2013 ønsket Cristina Roca å hylle sin avdøde far med en liten appell samtidig som 500 ballonger ble sendt opp i luften. Markeringen var også til ære for 25 års sykehus drift i San Agustín.