Mari Jungstedt
finner sin inspirasjon på Gran Canaria
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

Mri Jungstedt på Gran Canaria
Mari Jungstedt har funnet inspirasjon og ro til å skrive på Gran Canaria
 
Hennes spennende krimromaner kunne utspilt seg hvor som helst. Likevel er det ingen tilfeldighet at de groteske drapene skjer på Gotland. Den spennende øya på Sveriges østkyst fasinerte Mari allerede første gangen hun kom dit, som 9 åring på leirskole.

Det oppstod en umiddelbar kjærlighet til det glitrende havet, de langstrakte sandbankene, kalkstenen, det dunkle mørket og de gåtefulle og historiske omgivelsene. Perfekte kulisser for mord.

Da Mari Jungstedt endelig kom inn på journalisthøyskolen i Sundsvall 20 år senere oppstod en ny umiddelbar kjærlighet til ham som hjalp henne å finne en ledig stol i klasserommet. Han het Cenneth og var gotlending, så da var det kjørt igjen, sier en lattermild Mari og spiser sin lunsj bestående av et kokt egg med svensk kaviar!
Første kapittel i den ellevte boken er nå klart. Fram til nå har hun skrevet 10 bøker på 10 år, med en formidabel mottagelse fra første stund. Og det kan bli mange flere, sier hun og strekker ut armene som et symbol på at hun er åpen for alt, og så lenge inspirasjonen er til stede er hun ikke den som sier nei takk! Det gjelder å ta en dag om gangen, og la livet lede an, sier hun og ser lykkelig ut.

    -Du forstår at innen jeg er ferdig med en bok, henderdet alltid noe  rart, som et fragment, et ufullstendig bilde, et skår av en hendelse som gir ideen til neste roman. Det kan være som den gangen jeg satt i matsalen på et hotell og iakttok en kvinne som forlot sitt frokostbord for angivelig å hente bestikk eller noe annet hun hadde glemt. Tiden gikk, og kvinnen kom ikke tilbake….

Fragmentet hadde gjort seg til syne, og gitt henne den nødvendige inspirasjonen til nok en historie som holder både lesere og kriminalkommissarie Anders Knutas sysselsatt under noen spennende uker. For oss som har lest Mari Jungstedt bøker er det ikke vanskelig å forstå hvilken av bøkene hun da fikk inspirasjon til.

Nå forteller Mari oss om et detaljert besøk hos sin faste frisør i Arguineguin. Hun skulle stelle føttene og frisøren hadde tatt med sin lille datter som lekte på gulvet i en ellers tom salong. Jenta gikk og småpratet med seg selv utenfor deres synsvidde da det plutselig ble helt stille, og hennes mor som etter noen minutter ble urolig ropte hennes navn uten at jenta responderte……..

Da fikk Mari Jungstedt det fragmentet hun behøvde for å inspireres til neste boks handlinger. Det er den boken som nå vokser fram på Maris PC i Arguineguin. Men selv om inspirasjonen er hentet fra salongen i Arguineguin, er selve handlingen flyttet til Gotland, der bøkenes tidligere hovedpersoner til daglig har sitt virke.

Etter at ”fragmentet” har vist seg for Mari, får det ligge i bakhodet og ”putre” til hun er klar med forgående bok. Selve intrigen er ikke nødvendigvis klar da hun begynner på en ny bok, men hun har klart for seg hvorfor det som skjer, skjer rent psykologisk. Det som derimot kan være uklart er; hvem?

Etter hvert som rammen rundt boken begynner å ta form, er neste steg i prosessen et kreativt møte med forlaget. Et viktig møte for Mari Jungstedt. Det er nå hun forhåpentligvis skal få et utbytte som gir trygghet til å utfolde seg .

Da går vi gjennom selve intrigen og jeg får tilbakemeldinger på et konstruktiv og fullstendig sett. Noe må endres, det er lett å se seg blind på sin egen tekst. Andre ting vil jeg definitivt ikke endre, det kan være viktige detaljer for meg. Vi jobber bra sammen, og jeg er bestemt ingen følsom forfatter. Med min bakgrunn som journalist. Jeg har et pragmatisk og uromantisk forhold til min tekst og er ikke spesielt kunstnerlig følsom.

Hennes skriveperiode på 6 måneder starter først etter bokmessen i Gøteborg i slutten av september. Da går hun inn i fire “normale” måneder der hun fint balanserer normale rutiner med et disiplinert, daglig skrivende fram til ettermiddagstid. Det er de to siste månedene hun selv kaller “den hysteriske perioden”, hvor hun våkner på nettene, skriver når og hvor som helst, og tygger tørre kjeksbiter til badevektens store fortvilelse.

Mari Jungstedt kan på mange måter beskrives som hennes egne bøker: lettlest, spennende, meget underholdene og med en dypere grunn. En vakker og attraktiv kvinne som befinner seg midt i livet, noe hun har en del refleksjoner rundt.

Jeg er uredd og ser med spenning fremover, synes det er utfordrende å ikke vite hva livet har å tilby og tar dagene som de kommer. Akkurat nå stortrives jeg med min forfattertilværelse på Gran Canaria, noe jeg kunne tenke meg å gjøre mer permanent.

Hun forteller at hun som ung hadde spansk undervisning på skolen. Da hun fikk jobb som offisiell guide i Stockholm for incoming turister fra bl.a. Sør-Amerika og Spania fikk hun repetere og terpe mye på språket.
Mari signer böcker på Corte Ingles
Mari signerer bøker på El Corte Inglés


Den siste boken fikk Mari inspirajson til i frisørsalongen i Arguineguín

   

De dramatiske hendelsene på Gotland bare fortsetter
 
I opp til et par uker av gangen levde Mari sammen med sine spansktalende turister og guidet dem rundt i norske fjorder, danske severdigheter og svenske landskap. Det førte til en nesten perfekt uttalelse og forståelse av språket.

Egentlig har jeg aldri følt meg helt svensk. Min måte å gestikulere på, min buldrende latter og følelse av tilhørighet stemmer ikke overens med bildet av en typisk svensk. Ikke overraskende har jeg latinsk aner i slekten og tror derfor ikke at det er tilfeldig at jeg føler meg hjemme så hjemme i Spania.

I dag er hennes bøker bestselgende i Spania og hun kan da med fordel turnere rundt og signere bøkene, samt la seg intervjue direkte på spansk TV. Første gang jeg traff Mari Jungstedt satt hun i bokavdelingen på El Corte Ingles og flørtet uhemmet med det spanske publikum mens hun signerte sine bøker til entusiastiske, kanariske tilhengere som stimlet til for å få et glimt av sin favoritt forfatter. Hittil har seks av hennes bøker blitt oversatt til spansk, den seneste har tittelen;

”La falsa sonrisa”.

Det er ikke en tilfeldighet at sterke scener i Mari Junstedts siste bok utspiller seg på Gran Canaria. Den kjente kriminalkommissarie Anders Knutas reiser til Mogan for å følge sporet etter hovedpersonen i en tidligere uoppklart mordsak. Det blir en gjenkjennende beskrivelse av omgivelsene for alle som besøker sørsiden av øya, og det vil ikke forundre meg om en viss restaurant i byen Mogan vil få utøkt sin kundekrets i tiden framover. Om lokalpolitiets sjef González med sine utsøkte engelskkunnskaper, åpenhet og gjestfrihet er en fiktiv personlighet eller om han eksisterer i virkeligheten vil noen kanskje forsøke å oppdage.

Mari Jungstedt kjenner godt til de omgivelsene hun beskriver. Hun har nemlig valgt å opprette en kreativ skrivestue i kommunen Mogan, der hun tilbringer dager og uker i året. Her får tankene fritt spillerom og hennes spanskkunnskaper kommer henne til gode. Den svenske krimdronningen er kjent for å skrive om dramatiske hendelser på øya Gotland på Sveriges østkyst. En øy som er tre ganger så stor som Gran Canaria, har en utrolig fascinerende natur, men som kun lever opp på sommeren da den gjestes av både utenlandske turister og svenske sommerboere.

I den seneste boken ”Den siste akten” utspiller det seg igjen uforklarlige hendelser på Gotland, noe som fortoner seg spesielt utfordrende for krimalkommissarie Anders Knutas, som dessuten sliter med store omveltninger i privatlivet. For de som har fulgt ham i de 10 foregående bøkene er det lett å sette seg inn i hans situasjon. De andre hovedpersonene som består av kollegaen Karin Jacobson og ikke minst journalisten og TV –reporteren Johan Berg og hans familie, har også sitt å slite med i tillegg til de utfordringer deres arbeide gir.

Men denne gangen har altså Mari Jungstedt valgt å flytte deler av spenningen til Gran Canaria og kjente miljøer for henne selv og for alle som gjester øya. Uten å røpe for mye av innholdet har Jungstedt sørget for å la en person bli igjen på Gran Canaria. Med det, regner vi med at det ikke er siste gang parallellene dras til Gran Canaria i hennes bøker. Vi venter med spenning.