50 år med turisme
Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com
Det har gått 50 år siden turismen kom til sørsiden av Gran Canaria.

Etter en arkitektkonkurranse som ble iverksatt av “tomatgreven”, Alejandro de Castillo som eide all mark her på sørkysten. En gruppe franskmenn vant konkurransen og utbyggingen av San Agustin og Playa del Ingles ble påbegynt.

Under disse 50 årene har sørsiden av Gran Canaria vokst enormt og er i dag en av de mest betydningsfulle og velkjente turistdestinasjonene i verden. Kun ved et par tilfeller har tilstrømningen av turister stoppet opp eller minsket betraktelig. Energikrisen på 70-tallet var det første store problemet Gran Canaria opplevde. Den svenske boikotten av Spania som følge av at spansk politi skøt ned folk på grunn av
  Turismen 50 år på Gran Canaria
Slik så veien i Maspalomas ut på begynnelsen av 60-tallet
 
meningsforskjeller var et annet tilfelle på 70-tallet som hadde negativ effekt på turismen. Videre må man gå helt til slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet for å finne neste “krise”. Denne gangen var grunnen en altfor kraftig vekst i bygningsbransjen. Det tok nesten 4 år før tilbudet var anpasset etterspørselen.

Samme situasjon ble skapt på begynnelsen av 2000 - tallet. Hendelsen i New York den 11. september 2001 var også en utløsende faktor. Samtidig som antallet ankommende turister til øya stagnerte, ble det fart i utbyggingen av hoteller. Nok en gang var man skikkelig i utakt når det gjalt tilbud og etterspørsel.

Nå er vi som alle vet preget av en global, økonomisk krise. Ikke minst i sør-Europa der arbeidsledigheten nå er rekordstor og statsgjelden like så. Men også turister fra andre europeiske land har fått smake på negative konjunkturer og turisttilstrømningen har minsket kraftig. I 2004 mistet Kanariøyene hele 410 000 turister, nesten 5% på ett år.


Det skal også sies at Kanariøyene har mange ganger tjent på andre lands politiske uroligheter, eller naturkatastrofer. Ikke minst urolighetene rundt “den arabiske våren” gjorde at en del charterfly ble omdirigert til Kanariøyene.

I tillegg til at turistene i alt større grad har sviktet Kanariøyene, har man fått stor konkurranse fra andre turistdestinasjoner. Man har måttet se seg omkring og kanskje etter mye om og men, måttet innrømme at man lenge har levd på gamle meritter. Her behøves en total renovering og modernisering for å kunne møte turistenes krav til dagens standard, sikkerhet og komfort.

Samtidig som dette begynner å gå opp for kanarierne, som lenge har levd på en turistmasse som aldri stilte krav men
  Pepe Damaso Logo turismo 50
Gran Canarias store kunstnersønn Pepe Dámaso har tegnet symbolet for 50 års markeringen av turismen i 2012
bare økte i omfang, finnes det ingen penger i kassa. Man har gått glipp av investeringstilbud fra omverden, man har somlet bort alternative muligheter i administrativt kaos og uvitenhet, og man har rett og slett brukt opp pengene uten tanke på å avsette midler til renovering og fornyelse.

Nå går vi inn i en ny tidsalder med hensyn til turisme. Kanariøyene er fortsatt en attraktiv perle, ikke minst på grunn av sin beliggenhet og gode klima vinterstid. Turismen er også i endring. Mange nord-europeere velger å tilbringe lenger tid på øyene, såkalt “overvintrende”. De spanderer mindre penger en ukes baserte turister, og krever større sosiale ytelser. Det gjelder nå at politikerne klarer å endre seg i samme takt og i samme retning. Nå ønsker man å markere de 50 årene som har gått siden turismen løftet opp levestandarden på Kanariøyene, samtidig som man kaller markeringen for 50+, med håp om at man får nye 50 år med turisme som tross alt er den viktigste og ikke den eneste næringen på øya.

Turismen kom altså til San Agustín på begynnelsen av 60-tallet. Da hadde allerede turismen florert noen år i Las Palmas, som fra midten av 50-tallet var den naturlige destinasjonen for de som våget seg ut på et “jorden-rundt” eventyr. I de fleste historiebøker produsert her på Gran Canaria handler mye om turismens opprinnelse naturlig nok om nettopp familien Castillo som solgte sin mark og gav investorer muligheten til å skape en turistdestinasjon.

På begynnelsen av 60-tallet var det grevens tomatodlinger og støvete krøtterstier som møtte de som ønsket å ta seg ut til sydspissen av Maspalomas for å bade og sole. Men blant de første som kom hit var det en del svensker som så potensiale i dette tørre, øde men solrike landskapet. De tok noen sjanser, investerte penger og stod bak mye av pionervirksomheten, ikke minst i San Agustin. Det betyr med andre ord at det finnes store mangler i den kanariske fremstillingen av historien. Nemlig historien om svenskene.

Dette er en spennende og til dels ukjent del av historien for mange, som vi håper skal få sin plass når kommunen ønsker å markere et 50 års jubileum i 2012. Med denne artikkelen vil vi derfor oppmuntre alle dere som kjenner historien eller er en del av turisthistorien på Gran Canaria til å ta kontakt med redaksjonen på Dag&Natt. Vi har noen fortellinger vi skal forsøke å dokumentere i ord og bilder, men behøver mer. Ta en titt i skuffer og skap, kanskje gjemmer det seg interessante dokument og bilder? Kanskje var du her første gang på 60-tallet, eller kjenner noen som brenner inne med en noe å formidle!