|
 |
| |
| Fårikål & Lapskaus midt i Playa del Ingles |
|
 |
| Hvem skulle tro at fårikål, lapskaus og raspeballer skulle bli en ”hit” midt i sentrale Playa del Ingles der reklamen frister med eksotiske parasoll-drinker, lette tapas retter og gyldne sandstrender. Så langt fra trauste troll og hulder, og på ingen måte en tilværelse som gjør skikkelig sikringskost nødvendig – hva finner vi der? – Jo ikke mindre enn en norsk restaurang kalt Trollstua, som dessuten har hel 25 år på nakken. |
| |
Arild Sander som har drevet den urnorske mat- og underholdningsstasjonen i alle disse årene ser uforskammet godt ut, tatt i betraktning at han har noe mer enn 25 år på nakken. Selv om han i motsetning til trollene tåler godt dagslys og trives med sin tilværelse som institusjon for norske turister, blir han bare mer og mer norsk med årene sier han.
Da han i 1984 kom til Gran Canaria som ”alle andre tullinger” (eget utsagn) på solferie, bestemte han seg brått for å bli. Han var da 38 år gammel og følte en alvorlig trang til å forandre livet. Sol og varme fristet, og utdannelsen innen salg og markedsføring, samt mange år som bilselger for Ford, gav ham de rette forutsettningene for å kunne selge hva som helst, forteller han til Dag & Natt.
Det ble restaurang. Bransjen hadde han ikke peiling på, men med bra folk i kjøkkenet gikk han straks igang å selge på utseende, og skape seg en image, som han selv uttrykker det. Det viktigste var å kose og klemme på gjestene, sier han og blunker. Først kom alle Ford-gutta på besøk og så kom alle andre!
Han var først ute med norsk TV og fotballkamper var viktig for nordmennen. Under Se & Hørs arrangemang av ”Årets Fotofjes” på 80-tallet fikk Arild og Trollstua mange celibriteter på besøk og dertil mye oppmerksomhet. Fortsatt i dag har han kontakt med folkekjære artister som Kjetil Stokkan, Terje Måland, Steinar Kristiansen, Tore Halvorsen m.fl. som kommer ned i løpet av vintersesongen og underholder på Trollstua.
Den første Trollstua restaurangen lå på hotell Barbados ved Avenida Tirajana i Playa del Ingles. I 1994 startet Arild Sanders opp Trollstua II rett over veien. De ble liggende for nære hverandre og det ble rett og slett for mye jobb. I dag er det Trollstua II som har livets rett, og er omdøpt til Nye Trollstua, og ligger i Edificio Europlaya (rett over Playa del Sol). – Bedre med en bra enn to halvbra, sier Arild unnskyldene.
Arild tror at nordmenn har en tendens til å bli lei den menyen du får ellers i Playa del Ingles etter noen få tilbakelagte feriedager. Såkalte internasjonale menyer innholder mye av det samme og det frister med noe kjent og kjært, sier han. Dette tror han er noe av årsaken til sin egen framgang. Kokken Renny Eide legger raskt til at alle sauser og supper er laget fra bunnen av, og at det trolig er noe av nøkkelen til suksessen. – Dessuten er vi kjent for ikke å slå biffen så flat at du kan bruke`n som freesbee, legger han skråsikkert til. |
| |
 |
– Vi serverer verdens beste ribbe hele året, lettsalta torsk, nyyy..dlige vaffler, eplekake med krem, komle og raspeballer, karbonader og selvfølgelig lapskaus og fårikål. I tillegg får du kanskje med deg Hjallis som forteller gamle trøndervitser, eller gutta fra dansebandet Scandianvia som spiller opp til dans, fortsetter en strålende opplagt Arild
Men det var ikke lenge siden helsa til Arild skrentet så fryktelig at hans spanske kjæreste Mercedes trodde hun skulle miste ham for alltid. På slutten av sommeren møtte Arild den berømte veggen og ble i hu og hast innlagt på sykhus. Nå starter han opp vintersesongen igjen på 26 året, vell vitende om at han må forsøke å ta livet litt mer med ro.
-Det er fremfor alt livet på det personlige plan som ligger og ulmer, sier han. Jobben har alltid tatt for mye tid og jeg har ikke klart å løse personlige ulumskheter. Men nå er jeg foreslsket i Mercedes og regner med at jeg gifter meg for tredje gang, sier han og ser ømt bort på sin vakre kjæreste.
Hun kommer fra nordsiden av Gran Canaria og forsøker å friste Arild med en pensjonstilværelse der . Men Arild drømmer om å tilbringe feriene hjemme i Norge der han han en praktfull båt som ligger og venter.
– Det er klart det har vært altfor mye jobb med lange dager og netter, sier han og legger ikke skjul på at han kanskje ikke hadde gjort det samme om han hadde fått valgt om igjen, selv om jobben og møtet med mennesker har beriktet ham enormt gjennom årene.
|
-Folk hjemme i Norge vet ikke hvor godt de har det. – Drømmen er å etterhvert selge, eller aller helst leie ut Trollstua slik at jeg kan trekke meg tilbake. Kroppen gav fra seg en liten advarsel i sommer som det er all grunn til å ta seriøst, sier han.
-Jeg har en drøm om å leve et annet liv, og jeg har en drøm om det livet jeg en gang forlot, sier Arild noe melakolsk. En gang norsk, alltid norsk!! Men hvert år sier jeg at dette er det siste året, ler han. Det blir jo så veldig personlig dette jeg holder på med da vet du, folk forteller gjerne om livet sitt og man blir så involvert. Dessuten kjenner de fleste livet mitt også etterhvert, ler Arild. |
|
| |
| |
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
