DAGNATT.COM

Reiselederjobben ble hun lurt inn i - nå har hun bodd på Gran Canaria i 36 år

Av Bente Storsveen Åkervall

Egentlig skulle hun inn på læreskolen og skrev faktisk søknaden mellom to flyforsinkelser på Gando Flyplass. Den ble selvfølgelig mangelfull, og hun kom ikke inn denne gangen heller!!! Akkurat slik hun egentlig håpet på.

Nå har Kari Magnusen jobbet 6 år som regnskapsfører og “ordensmann med hovedtyngde på det spanske språket” i den norske kirken i Arguineguin. Her stortrives hun blant skikkelig hyggelige kollegaer og godt miljø. Men det var overhodet ikke her utenlandsoppholdet begynte for hennes del.

Kari ble så tidlig som i 1973 lurt til å begynne i jobben som reiseleder. Pappa Jan Magnusen som var kontorsjef anselige Winge reisebyrå i Oslo, visste godt og vel hva det innebar å være guide i utlandet. Han hadde helt andre planer for sitt eneste barn.

Likevel ble hun flasket opp på reiseliv og hadde sommerjobb i pappas reisebyrå fra hun var 10 år gammel. Der hadde hun spart seg opp 2500 norske kroner som skulle komme godt med til lærerstudier.

Men Kari kom ikke inn da hun var 19 år gammel. Det fristet med en vennindetur til eksotiske Gran Canaria istedet. Det var sommeren 1973 og de skulle bare hente billettene sine hos Saga. På samme kontor satt disponent Sverre Hongslo og trommet fingrene. Han manglet reiseledere. Kari ble tilbudt jobben som resulterte i en ukes ferie, en uke hjemme, og deretter 36 år på Gran Canaria!!! Som nevnt gjorde hun et halvhjertet forsøk til, da hun under en flyforsinkelse fylte ut nye skjemaer til læreskolen. Da var hun allerede bitt av basillen.

Hvordan var ditt møte med Gran Canaria?
-Det var som å bli sendt langt ut på bondelandet. Kun et 20-tall hoteller hadde telefon, og skulle du ringe hjem måtte du bestille rikstelefon et par dager i forveien. Vi jobbet med forgjengeren till faxen og fikk ned bookinger som kom i lange remser. Alt gjordes manuelt. Hjemme på hovedkontoret til Saga i Ruseløkkveien var det ikke stort bedre. På en stor tavle hang bookinglistene som små lapper merket i serier. Så fort det ble gjennomtrekk fløy de sin vei, og det var et svare strev med å sette pusselspillet sammen igjen.

Kari forteller om Braathens fly som kom fra Fornebu, via Bordoux til Las Palmas. En 7 timers flyreise som foregikk på natten, da Braathens måtte fly innenriks på dagtid. Hovedtyngden av gjester bodde dengang i Las Palmas by, mens det bare et par år senere skjedde et skifte og sørsiden ble det desidert største reisemålet. Kari beskrivet et Playa del Ingles på begynnerstadiet og et Maspalomas som ikke eksisterte overhodet. - Det var et evig springende. Folk skulle vekkes og det betydde personlig knakking på dørene. Vi kjørte transfer og utflykter, hadde trefftider og kontorarbeide.Utover det var det en evig kamp om å nå fram i tide. Charterbransjen vokste og vi var i konstant mangel av turistsenger, samt slet med store overbookinger. Mens de ringte fra Norge og fortalte om hvor mange gjester som var på vei, løp vi til tider rundt for å ordne hotellplass før de landet. Ofte fikk man velge mellom søvn eller mat, for vi jobbet døgnet rundt. Likevel ble du? - Jeg lærte meg mer psykologi under min første sesong som guide, enn jeg ellers ville fått ut av universitets studier, sier Kari oppriktig. Alt var nytt og spennende. Det var en fryd å jobbe med mennesker og du ble fylt av en høytidlig ansvarsfølelse. Saga hadde dengang en litt finere anseelse og gjennomsnittsgjesten var voksen og trivelig å ha med å gjøre. Det var lite fyll og bråk. Samtidig jobbet vi tett innpå gjestene, og fulgte dem tett under oppholdet. Uflukter, treff og transfer gjorde at du levde med turistene. I dag må gjesten selv lete opp et servicekontor om de har noe på hjertet, mener Kari. Kari forteller videre at dengang var det ikke annet en sur geitemelk å oppdrive på Gran Canaria. Den av guidene som ikke hadde transfer måtte da ta seg ut til Braathens flyet og få melk hjemmefra. Andre delikate varer som sanitetsbind ble også sendt ned med postpakkene. - Det var mye rart som kom i disse såkalte company-mail´ene, ler Kari. Det aller første var dyna mi!! - Ikke gikk det å oppdrive damesko i størrelse 40, så den første sesongen klampet jeg rundt i tresko. Men kriminalitet var det ingenting av. Husk at dette var under Franco tiden og, om ikke annet hersket det ro og orden.Vi tok kontant betalt av gjestene ombord i bussen og sleivet deretter med oss pengeveska hele kvelden, kanskje også på en barrunde, uten at noe skjedde. Hos bussjåførene rådet det en meget høy moral, de tok nærmest på seg en fadderrolle ovenfor oss guidene.

- Og vet du, roper Kari begeistret. Den gangen gikk vi ut i reklamen og lovet folk en ny ferie om de opplevde en overskyet dag!!!!!! Snakk om at jeg har overlevd klimaforandringene!! Det hadde jo ikke gått i dag!!!

Hva gjorde gjestene kveldstid?
Alle var på grisefest selvfølgelig. Men en relativt ryddig sådan. GriseAntonio hadde bra kontroll og luket ut folk som ble for fulle. Dessuten hadde vi kveldsutflukt til Hacienda´n som lå på veien mot Las Palmas. Dengang gikk veien gjennom Vecindario og hadde en fil i hver retning. Grunnet sterk trafikk kom vi sjelden fram før det nesten var slutt. Men skulle vi være heldige var det en koslig utflukt kryddret med kanarisk flamenco (?) og en liten vilter kalv de slapp ut i en imitert tyrefektningsarena.

Kari jobbet kun en sesong som guide før hun ble plassjef. De to første årene kom ingen turister til Gran Canaria sommertid,så da måtte hun til Mallorca og Torremolios. Men etterhvert kom helårsturismen, så i Saga ble hun værende i hele 10 år. Da sa hun opp!!!

Mye skjedde under flyforsinkelse på Gran Canaria. Ikke minst ble hun betatt av en mann utkledd som kanarisk hore under karnevalet i Agüimes. Hele 7 timers forsinkelse gjorde at Braathens sjef ble med til den store folkefesten i den vakre byen. Dengang forbød Franco karnaval, derfor utstrålte festdeltagerne en i Agüimes en febrig entusiasme og glede slik forbudte gjerninger ofte gjør. Kari danset og danset med Antonio, som viste seg være fotograf og som hun knapt kjente igjen da han dukket opp dagen etterpå. Kari og Antonio giftet seg 10 år etterpå fordi hun “måtte”. Det var sønnen Jan Antonio på 6 år som synes det var så ille at de ikke hadde et brudebilde i stua, slik kameratene hans hadde. Og med dette ble det slik faren hennes fryktet; “Kom bare ikke hjem med en spanjol”!!! I dag har Kari 2 sønner på henholdsvis 29 og 20 år og er fortsatt gift med Antonio.

Da Kari sa opp jobben i 1984 ville hun “ta et år hjemme” med sønnen. Men da ringte de fra Informa Langtidsreiser. . Hun ble igjen plassjef og ironisk nok dukket mange av hennes gamle gjester fra Saga opp. De var blitt eldre og mer reisevante, og ville tilbringe lengre perioder i varmere strøk. Canarias I, Canarias II og Canarias III er navn folk vil dra kjensel på. Hit kunne man komme i 3, eller 6 måneder på vinteren.

Mellom to flyankomster fødte hun sønnen Victor i 1989. Hun hadde heldigvis 6 dager fri etterpå og kunne ligge i sengen planeringsark. Gutten er født i februar og det er som kjent måneden for vinterferie og storminnrykk på Gran Canaria.

Informa ble nedlagt samme år da folk fant ut at de kunne leie leiligheter privat. Selv om de da ikke hadde noen som kom og dro ut proppen i vasken for dem. Endelig skulle hun ta det velfortjente hjemmeåret med barna. Tanken var ikke mer enn tenkt, før Fisher Reisen ringte og tilbød henne jobben som bookingsjef. Her skulle det jobbes med tyskere og tsjekkere. Kari skulle bare hjelpe dem litt, men ble i 4 år. Da kom Golfkrigen og tyskerne sluttet å reise!

- Det var da det ringte en mann fra Sandefjord som skulle sette opp direktefly fra hjembyen. Han ville ha Kari Magnusen som ansvarlig på Gran Canaria. - Har dere penger til dette da, sa Kari og ble dypt og hederlig forsikret om at så var tilfellet. Sommeren 1994 gikk med til håndplukking av guider, reservasjoner og planlegging ned i minste detalje. Contigo Reiser fikk store oppslag og høsten 1994 startet vindunderet opp. Tre måneder etterpå, den 20.desember sendte Kari de resterende gjestene hjem. Contigo Reiser var konkurs!

Den 21. desember ble Kari sjef for Herning Charter og flyttet over med sine lister og reservajsoner under armen. Sommeren 1999 ble Herning Charter hetende Alle Tiders Reiser. Like før Påsken 1999 ble Kari sendt på 3uker kurs for å “lære å bli plassjef” i Danmark. Da hadde hun vært plassjef i 25 år. - Jeg har aldri hørt så mye dumt i mitt liv, sier hun og himler med øynene. Etter det synes jeg ikke Alle Tiders var så alle tiders lenger og sa opp før sesongen skulle starte på høsten.

Som om dette ikke skulle være enden på visa, så vil den gamle eieren til Herning Charter nå starte opp igjen på nytt, denne gangen med Favoritt Reiser. - Tro det eller ei, sier Kari. Den gikk konkurs!

Nok er nok, tenkte Kari da og tok seg enderlig et år hjemme !!

Ikke rart at Kari nok en gang turde å si ja da sjømannsprest Gunnar Ellingsen ringte fra den norske kirken og ville ha henne på sitt regnskapskontor. Dessuten hadde de et sterkt behøv for en spansktalende kvinne med masse erfaring fra det praktiske liv. - Så slik er det, sier hun og smiler. Nå har jeg det godt, trives og er temmelig sikker på at vi ikke går konkurs!!

.....MER ARTIKLER.....