Hele 89 år har
gått siden det kanariske samfunnet sist ble
rystet av en ufattelig stor tragedie, der mange av
deres egne aldri kom hjem igjen.
I lokalpressens arkvier kan vi lese om den triste
dagen, 9. september 1919 da skipet Valbanera i kryssende
fart over Atlanterhavet gikk under utenfor kysten
av Florida. Passagerskipet ble overrasket av en tropisk
syklon på vei til hovedstaden La Habana på
Cuba. Hendelsen utgjorde den største katastofen
i spansk komersiell sjøfart fram til i dag.
Totalt regner man med at 488 menneskeliv gikk tapt
i denne fatale ulykken. Minst 408 av passasjerene
ombord var kanariske emigranter som skulle til Amerika
og søke lykken og en bedre framtid, tatt i
betraktning de usle levekårene som rådet
på de kanariske øyer på den tiden.
En måned tidligere, hadde skipet Valbanera forlatt
havnen i Barcelona for å sette kursen mot San
Juan i Puerto Rico, med mellomankring i Las Palmas,
Gran Canaria den 17. august. Her gikk 259 passasjerer
ombord, tilhørende i Las Palmas (10), Telde
(28), Santa Brigida (13), Vega de San Mateo (24),
Arucas (16), Teror (27), Valsequillo (12), Vallesevo
(8) og Tejeda (3).
Videre gikk ytterligere 212 kanariere ombord i Santa
Cruez de Tenerife den 21. september ph 106 fra Santa
Cruez de La Palma som var siste havn før skipet
Valbanera begynte sin ferd over Atlanterhavet.
Totalt ombord på Valbanera var det 1 236 passasjerer.
Første stopp var Santiago de Cuba der hele
742 passasjerer forlot skipet. Mange av dem hadde
billett helt fram til La Habana men av ukjent grunn
valgte de å forlate skipet i Santiago. Blant
disse "heldige" befant seg 27 innbyggere
fra Teror på Gran Canaria.
Likevel var det altså hele 488 passasjerer som
aldri hverken kom fram eller hjem igjen. Dette skapte
naturlig nok utrolige emosjonelle ringvirkninger blant
kanarierne på lik linje med det vi har opplevd
nå etter Spanairulykken. |