I SITT RETTE ELEMENT
Av Bente Storsveen Åkervall
 
Familien Trætten på 4 fra Spikkestad i Røyken. Tur/Retur Norge i seilebåt
 
Seglare Gran Canaria
 
Det var 1. juli i fjor at den norske familien kastet loss og la ut på det som skulle bli et uforglemmelig år ombord i en 40 fots seilebåt. Pappa Dag som til daglig jobber som ingeniør og mamma Kristin som er rektor ved Gullaug skole i Lier, hadde fått et års permisjon fra jobben. Sofie på 16 år var ferdig med ungdomskolen og kunne ta en velfortjent pause fra studielivet før hun starter på gymnas fra høsten av. Henriette på 14 år skal inn i 10. klasse fra høsten og har fått muligheten til å studere via nettet, og har disiplin nok til å gjennomføre et studieår på ungdomskolen , mens hun seiler rundt i Europa opplever det som nok er få ungdommer forunt.

Reiseruten gikk via Danmark, Nedeland, Belgia, England, Frankrike, Spania, Gibraltar, Marokko, Lanzarote og Gran Canaria. I tillegg til havnene har også samtlige hovedsteder blitt besøkt og jentene har valgt ut ulike seeverdigheter de ville besøke, ofte relatert til historiebøkene de har hatt i pensum. Mamma Kristin forteller at de også har vært utrolig heldige og dumpet uvitende opp i mange byfester og ulike tradisjonelle feiringer som har beriket reisen og gitt dem flere kulturelle og positive opplevelser de ikke selv hadde lagt inn i programmet.

Da Dag & Natt ble bedt ombord i Tussi, som båten heter, lå de vakkert og duppet i solskinnet i Mogans sportsbåthavn. Siden november hadde Mogan vært et fast tilholdssted, selv om de flittig har besøkt alle 7 bebodde kanarieøyene. Nyttårsaften ble for eksempel feiret på Tenerife, mens karnevalet opplevde de på den frodige øya La Palma.

Selvfølgelig må man være ”båtmenneske” på sin fingerspiss for å legge ut på en slik tur, helt klart ikke noe for landkrabber selv om et sabbatsår spekket med opplevelser og familiært samhold frister de fleste. Pappa Dag vil likevel presisere at begrepet ”båtmenneske” er like omfattende som det finns ulike båter til. Men jo riktig, Dag og Kristin startet med en Grimstad-jolle som studenter og siden det har alle ferier vært båtferier!! Jentene erkjenner at de har vokst opp i seilebåt og at et ”skvulpende liv” i et begrenset tilholdssted er noe som føles helt naturlig. Den eneste i familien som blir sjøsyk når det stormer som værst er mamma Kristin. Selv ler hun og forteller noen grønne historier der alt løsøre ombord fyker rundt i et stort kaos mens hun selv blir kastet omkull med halvbrukkne tær og magesyre oppunder ørene. Men pytt, pytt, det er bare å spy så går det over, sier hun uten å overbevise helt.		  

Segling Gran Canaria

Hamnen Puerto de Mogan Gran Canaria

 
     
Bortsett fra da de seilte fra Danmark, har nok reisene mellom kanarieøyene vært det som har fått magen til å vrenge seg. På grunn av fjellformasjonene skapes det en akselrasjonsvind her ute sier Kristin, og peker ut på et tilsynelatende blått og stille Atlanterhav. Det kan gi noen reaksjoner rent fysisk, forklarer hun. Men redd, nei det har hun aldri vært!!!!! Hvis du tenker på at alternativet er snømåking, kulde, slaps og søle så har vi det guddommelig fint, sier Kristin og strekker hals etter solstrålene. Dessuten har vi hatt masse besøk fra Norge, slik at sosialt sett har vi heller ingenting å klage over, sier hun . Både hun og Dag er sikre på at det blir flere lengre turer i framtiden selv om dette kanskje var en fantastisk timing for alle fire. Det var på mange måter nå eller aldri som jentene kunne følge med oss på en såpass lang reise!!

Alle fire medlemmene ombord må ta sin del av vaktholdet når de er ute og seiler. Hele natten løser de av hverandre med 4 timers vakter. Det er alltid en voksen og ett barn sammen, slik at man har noen å prate med, og ikke faller i søvn. Kristin bekrefter ryket vi har hørt; at det kan finnes flytende containere som har falt av store lastebåter. Selv har de aldri støtt på noen. Derimot hender det ofte at de støter på hvaler som ligger å sover i vannskorpa, og som kan skremme livet av den mest garvede skipper når de vokner til liv i et stummende mørke. Det har de opplevd flere ganger. Ellers forteller de i munnen på hverandre om herlige flokker med opp til 30 delfiner, som man kan høre når de nærmer seg ved at de prater sammen i form av pipelyder. De holder gjerne oppvisning rundt båten og man lar seg alltid fasinere.

Tenåringsjente Henriette og Sofia synes selvfølgelig de har hatt en fantastisk tid ombord på Tussi. Selv en tilværelse der man lever så tett på hverandre og ikke minst sammen med sine foreldre synes de har gått over enhver forventning. Seilingen tross alt, men de har tilbrakt lange perioder i havn og har vært ute blant andre ungdommer og hatt sin del av et normalt ungdomsliv underveis. Vi forstår at det til og med har blitt truffet av amors piler til tider, og at det har vært havner som har vært vanskligere å forlate enn andre. Henriette synes dog at det skal bli godt å vende nesen hjemover, hun er kanskje den som mest savner venner og klassekamerater hjemme i Norge.

Den viktigste forutsettningen for å ta med to tenåringsjenter på en slik reise, er at det ikke skal legges opp til noe stress, sier pappa Dag. Da vi seilte nedover hadde vi følge med flere som skulle videre over til Karibien. Det innebærer et stort tidspress, samt 3 uker ute på åpent hav. Vi foretrekker å ta oss god tid, ta dagene litt mer som de kommer og lytte til alle familiemedlemmenes ønsker så godt det lar seg gjøre.

For familien Trætten har dette vært en drøm som latt seg gjennomføre. Det forutsetter selvfølgelig at man har en arbeidsgiver som kan gi et års permisjon, sier Dag som forøvrig jobber 30% online. Dette var dessuten en periode det lot seg gjøre for jentene å være med oss, i forhold til skole og studier. Dessuten krever det jo en viss form for økonomisk forutsettning. Vi har leid ut huset, solgt bilen og en hest, samt at jeg har en viss inntekt under året. Det som koster mest på reisen er utvilsomt havneavgiftene. I gjennomsnitt betaler vi 20 euro pr. døgn, eksklusivt vann og strøm. Det drar en del penger. Vi har budsjettert med 500 000 norske kroner, men jeg tror vi klarer oss en god del under det, sier Dag fornøyd.

Og vende hjemover skal de gjøre bare noen timer etter at Dag & Natt har vært på besøk. Da går turen til Madeira, og derfra til Azorene der de skal tilbringe 2-3 uker og dessuten feire 17. mai!! Nå sier værvinduet at det er på tide å vende hjemover med den nordøstlige pasaten som går i Atlanteren, sier pappa Dag. Videre over til Irand, hvilket blir den lengste turen hittil ute på åpent hav. Fra Irland seiler de gjennom Caledoniakanalen til Lock Ness i Skottland, og derfra over til Norge og Kristiansand og inn Oslofjorden forhåpentligvis under herlige sommerforhold en gang i juli måned. For i august skal foreldre tilbake til jobb og jentene tilbake på en landfast skolebenk med en masse livserfaring og herlige minner i baggasjen.

Følg Dag, Kristin, Sofie og Henriette på: www.tussi.no
 
 
.....MER ARTIKLER.....